Tv-serien «Game of Thrones» hadde i 2015 vist seerne minst 50 voldtekter og voldtektsforsøk på kvinner, ifølge en blogger som talte dem. Det er likevel et stykke igjen til de om lag 200 voldtektene og voldtektsforsøkene i bøkene som tv-serien bygger på, «En sang om is og ild». Da har samme blogger bare talt seksuelle overgrep i de fem første bøkene.

Var voldtekt vanlig i middelalderen?

TV-serier som «Game of Thrones» på HBO og «Vikingane» på NRK forteller oss at voldtekter kan ha vært vanlig enn gang i tiden. Men er det riktig?

10.12 2017 05:00

Middelalderen har lenge hatt et dårlig rykte.

At middelalderen var mørk er en oppfatning som ble skapt av renessanse-mennesker i Italia på 1400-tallet.

De brukte navnet middelalder om den lange tidsperioden mellom den gylne antikken som tok slutt med Romerrikets fall rundt år 500 – og sin egen tid renessansen (altså gjenfødelsen av antikken).

I dag fortelles fortsatt den samme historien om tusen år med mørk middelalder stadig om igjen i bøker og filmer.

Til dette bildet av middelalderen hører gjerne at den var full av seksuelle overgrep.

Få spor etter voldtekter i middelalderen

– Ser vi på Skandinavia, så er det ingen ting som tyder på at voldtekt var vanligere i middelalderen enn i de to århundrene som fulgte etterpå, sier Fredrik Charpentier Ljunqvist. Han er historiker ved Stockholms Universitet og har i to studier forsket på nettopp voldtekter i middelalderen. De to århundrene etter middelalderen var 1500-tallet og 1600-tallet.

Ved Universitetet i Oslo er Hans Jacob Orning ekspert på middelalderen. Han peker på at forskerne ville ha funnet langt flere spor etter voldtekter i den omfattende litteraturen vi har fra middelalderen, dersom dette var vanlig den gangen.

– Kulturen i vikingtiden og middelalderen var en æreskultur.

– Kvinner var en helt vesentlig del av denne kulturen. Å voldta en kvinne ville ikke bare ha vært et overgrep mot henne, men også mot samfunnet rundt henne.

– Derfor ble voldtekter straffet med lovens strengeste straff den gangen. Voldtektsforbrytere ble lyst fredløse. Hadde du voldtatt en kvinne kunne alle drepe deg uten selv å risikere straff, forteller Orning.

Over 50 seksuelle overgrep

«Game of Thrones» er en amerikansk TV-serie basert på bøkene «En sang om is og ild» av forfatteren George R.R. Martin. Her i Norge vises serien på HBO Nordic.

Første sesong ble vist i 2011 og da femte sesong var avsluttet i 2015, hadde så langt de kvinnelige karakterene Sansa, Cersei Lannister, Daenerys Targaryen, Meera Reed, Gilly – og 24 kvinner til – blitt utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk.

«Game of Thrones» er en fantasiserie. Men forfatteren av bøkene som serien bygger på, George R.R. Martin, er helt tydelig på at han er inspirert av det han mener må ha vært en svært brutal middelalder.

En blogger som følger serien lagde statistikk over antallet voldtekter og voldtekstforsøk hun ble vitne til. Det var hun som i 2015 hadde kommet til drøyt 50 slike. Bare i de fem første bøkene av George R.R. Martins serie «En sang om is og ild» er det over 200 skildringer av voldtekter og voldtektsforsøk, ifølge den samme bloggeren.

 «Vikingane» som nå går i sesong 2 på NRK er en humorserie. Men her spiller humoren flere ganger på forestillingen om at seksuelle overgrep må ha vært svært vanlig i middelalderens norske vikingsamfunn.

– Bygger på historien

George R.R. Martin er blitt kritisert for alle voldtektene han bruker som litterært virkemiddel i bøkene sine.

Han er også blitt kritisert for at han bruker de seksuelle overgrepene nesten utelukkende til å utvikle de mannlige karakterene sine. Kvinnene er bare ofre. Avisa New York Times har spurt Martin om hvorfor han har med så mange voldtekter og annen seksualisert vold i bøkene sine.

Martin svarer med å vise til at det var sånn i middelalderen. At han skildrer virkeligheten.

«En artist er forpliktet til å fortelle sannheten. Mine romaner er episk fantasi, men de er inspirert av og bygger på historien,» sier Martin.

«Å utelukke dette fra fortellinger som er sentrert rundt krig og makt ville ha vært helt falskt og uærlig. Det ville ha undergravd et av temaene i bøkene: At det virkelig fryktelige i menneskehetens historie ikke skyldes orker eller Dark Lords, men oss selv. Vi mennesker er monstre.»

Har lett etter seksuell vold

Ljungqvist, historikeren ved Stockholms Universitet, kan fortelle mer om hvordan samfunnet så på seksuelle overgrep i middelalderen:

– Siden voldtekt var en så ytterst alvorlig forbrytelse i middelalderen, er det lite som taler for at det kan ha vært vanlig.

– Vi må også huske på at den katolske kirken hadde et sterkt grep om samfunnene i Norden det meste av middelalderen. Den så på all utenomekteskapelig aktivitet som noe kriminelt.

Ljungqvist har lett etter seksuelle overgrep i den islandske sagalitteraturen, som vi er så heldige å ha i Norden. Sagaene fra Island forteller mye også om Norge. De går ofte tett innpå menneskene i middelalderen og forholdet mellom dem.

– I de islandske sagaene forekommer seksuelle overgrep sjelden. Når det forekommer, er det i sammenheng med feider og krigssituasjoner. Overgrep blir begått mot fiendens kvinner som en del av krigføringen, for å vanære andre menn.

Voldtektsforbryteren ble drept

Hans Jacob Orning, middelalderhistorikeren ved Universitetet i Oslo, ser også at når skriftlige kilder forteller om seksuelle overgrep i middelalderen, så er overgrepene stort sett knyttet til at menn ønsket å krenke andre menn.

– På vikingferder og i andre sammenhenger hvor man ikke risikerte så mye, ble sikkert voldtekter brukt også til å krenke kvinner. Men med den æreskulturen man hadde både i vikingtiden og senere i middelalderen, ville det i praksis være en fryktelig stor dumhet å voldta en kvinne hjemme i Norge.

I Baglersagaene er det en historie om noe forskerne mener kan ha vært en voldtekt. Baglersagaene ble skrevet ned kort tid etter at hendelsene foregikk og er nærmest for øyenvitneskildringer å regne.

Mannen bak voldtekten blir drept, selv om han tilhørte høye sosiale lag i samfunnet.

Hva med trellkvinner?

Både Orning og Ljungqvist tar et forbehold om at det er noen middelaldermenneskers liv vi kjenner lite til.

– Var det voldtekt om man tvang seg til sex med en slave i vikingtiden? I dag vil vi selvfølgelig svare ja. Men i vikingtiden kan man ha sett annerledes på dette. Siden en slave var eid av sin herre, innebar det rettslig sett at han hadde rett til å disponere slaven som han ville, noe som rent logisk inkluderer samleie, sier Orning.

Som legger til at dette er noe vi i dag vet lite om foregikk eller ikke.


En av svært få skildringer vi kjenner til av det som kan ha vært en voldtekt begått av vikinger, fortelles av araberen Ibn Fadland. Det er i året 921 at utsendingen fra kalifen i Bagdad besøker et rike ved elven Volga i dagens Russland og blir vitne til en begravelse der en slavekvinne frivillig lar seg ofre, etter først å ha blitt brukt seksuelt av flere menn. Den polske maleren Henryk Siemiradzki lot seg i 1883 inspirere av Ibn Fadlans historie til å male dette bildet.

Hans Jacob Orning minner også om at det ikke var mye slaveri i Norden etter vikingtiden.

Slaveriet forsvinner i Norden allerede tidlig i middelalderen.

Men utover i middelalderen utvikler deler av Europa seg til føydalsamfunn, primært i land som Frankrike. Dette var samfunn med stor forskjell på folk.

Hvorvidt Norge var et føydalsamfunn eller ikke i middelalderen, har vært omdiskutert blant historikerne. Orning mener de fleste av kollegene hans i dag vil svare nei.

Fra enkelte plasser i det føydale Europa kjenner man til brutale skikker som at føydalherren, dersom to av hans livegne giftet seg, hadde førstenattsrett til kvinnen.

– Dette er selvfølgelig en svært brutal skikk sett med våre øyne, sier Orning. Men historikere kjenner ikke til at det kan ha vært mye av dette i Norden.

Hva med frillene?

– Så har du slikt som frillehold. At konger, adelsmenn og enkelte andre mektige menn hadde en ekstra «kone», det vi i dag ville ha kalt en elskerinne.

Dette var selvfølgelig en ujevn relasjon mellom kvinne og mann. Men det hører med at disse frillene ofte var ressurssterke kvinner. Forholdet den mektige mannen inngikk med frillen i middelalderen, innebar ofte klare forpliktelser også for mannen, påpeker middelalderhistorikeren.

Les også om professor Anne Gjelsvik ved NTNU i Trondheim som sammen med ni forskerkolleger har sett på på fenomenet «Game of Thornes» fra ulike innfallsvinkler. Gjelsvik tror at reaksjoner fra nettopp fansen kan ha bidratt til at nye sesonger av serien blir mindre seksualiserte og voldelige: – Mindre seksualisert vold i vårens «Game of Thrones» 

Referanser:

Fredrik Charpentier Ljungqvist: «Rape in the Icelandic Sagas: An Insight in the Perceptions about Sexual Assaults on Women in the Old Norse World», Journal of Family History, 2015. Sammendrag

Hans Jacob Orning: «Kvinner og politikk på Island i senmiddelalderen», tidsskriftet Fortid, 2012.

Hans Jacob Orning: «Feuds and conflict resolution in fact and fiction in late medieval Iceland», i Steinar Imsen (red.): «Legislation and State Formation. Norway and its neighbours in the Middle Ages», Akademika forlag, 2013

Blogginnlegg: «Rape in ASOIAF vs. Game of Thrones: a statistical analysis» og «A Song of Ice and Fire has a rape problem».

New York Times: «George R.R. Martin on ‘Game of Thrones’ and Sexual Violence», mai 2014. Intervjuet.

 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Middelalderen

  • Brukes i Norge ofte om de fem hundre årene fra rundt år 1000 til rundt år 1500. Altså tiden etter vikingtiden. Noen ganger kalles vikingtiden tidlig middelalder.
  • Dette sammenfaller med tiden da den katolske kirken spilte en viktig rolle i Norge.
  • Middelalderen deles i Norge ofte inn i høymiddelalder (1050-1350) og senmiddelalder (1350-1500).
  • I Europa er det vanlig å tidfeste middelalderen til de tusen årene fra år 500 (Romerrikets fall) til år 1500.

Kilder: Norgeshistorie.no og Wikipedia

Annonse

Annonse