I dag er Italia kjent for risotto og ragù alla bolognese. Spania for sin paella og tortilla de patatas.

I Norge har vi fårikål, danskene har stekt flesk med persillesaus, mens de på den andre siden av Øresund har svenske kjøttboller.

Men en leser ved navn Erik spør den danske nettavisen Videnskab.dk hva som er de eldste oppskriftene vi kjenner til, både internasjonalt og i Norden.

Kokebøker var for de rikeste

Caroline Nyvang er seniorforsker ved Det Kongelige Bibliotek i København og skrev doktorgrad om trykte danske kokebøker. Hun forteller:

– Kokebøker var lenge forbeholdt de mest velstående og gjenspeiler ikke nødvendigvis den maten som folk flest har spist opp gjennom tidene.

– Men det illustrerer godt hvilke ingredienser vi gjennom tidene har hatt tilgang til.

I perioder inneholdt de danske oppskriftene for eksempel ikke de eksotiske krydderne vi kjenner til og bruker i matlaging i dag. Det samme gjaldt i Norge. 

Det var antakelig fra midten av 1100-tallet at krydderne ble populære her i Norge, ifølge denne artikkelen på forskning.no. Men så stilnet krydderbølgen samtidig som middelalderen tok slutt, rundt år 1500. Vi fikk da tradisjonsmat som pinnekjøtt, lapskaus og fårikål, som gjerne bare er saltet og pepret.

Verdens eldste kjente oppskrift

Når det gjelder verdens eldste oppskrifter som forskerne kjenner til, må vi omtrent 3.700 år tilbake i tid. Til sivilisasjonens vugge, Mesopotamia, som lå mellom elvene Eufrat og Tigris i dagens Irak.

Matoppskriftene var hugget i kileskrift på mesopotamiske tavler fra år 1700 før vår tidsregning. Disse tavlene oppbevares i dag på biblioteket i Yale, forklarer Caroline Nyvang.

– I 2019 klarte forskere både å dekode oppskriftene og til og med lage noen av rettene, forklarer hun.

– Oppskriftene er ikke særlig instruktive og minner mest om huskelister for å lage retter som lammestuing og en buljong som blant annet består av blod og dill.

Her kan du se hvordan det gikk da Yale University prøvde å gjenskape noen av rettene som var skrevet på leirtavlen:

Du kan lese mer om forsøket på Yale University i denne artikkelen fra forskning.no: Dette er verdens eldste kokebok

Europas eldste oppskrifter er nordiske

Europas tidligste kjente og bevarte, nedskrevne matoppskrifter befinner seg faktisk på Caroline Nyvangs arbeidsplass, Det Kongelige Bibliotek i København. 

Oppskriftene stammer fra den danske legen Henrik Harpestrengs skrifter fra rundt år 1300.

– Hans håndskrevne verk hadde tittelen «Libellus de arte coquinaria» – den lille boken om kokekunsten – og inneholder totalt 35 oppskrifter skrevet på dansk, islandsk og nedertysk, forklarer Nyvang.

Nedertysk var i middelalderen språket i hansabyene, altså byer i hanseforbundet, som dominerte handelen i Nord-Europa fra år 1300 til 1600.

– Blant oppskriftene finner man for eksempel en hønsesuppe og en mandelpostei, sier Nyvang.

Gele og sauser

Boken handler mye om hvordan man kan tilberede gele og sauser som kan brukes i en rekke retter, ifølge Lex – Danmarks Nationalleksikon. Du kan legge oppi kjøtt i småbiter eller grønnsaker, og rettene kan holde seg lenge. De sterkt krydrede lakene holder seg ofte i et halvt år og rettene i flere uker. 

Helstekt kjøtt er det nesten ikke noe av, kanskje fordi det ikke har vært særlig brukt eller ikke så fint. Men forklaringen kan også være at det ikke trengtes noe særlig veiledning i å tilberede det, ifølge Lex.

Framgangsmåten til retten blommede høns, eller plommehøns, beskrives slik: «Man skal ta høns og koke dem og skjære dem i småstykker, skjære alt kjøtt fra beina og rive det smått, koke beina og siden ta det til side. Kjøttet vendes og strøs med kanel, og det legges så i deig laget av hvetemel og sammenpisket egg, og det bakes i smør eller svinefett.»

© Videnskab.dk. Oversatt av Julianne Paulsen for forskning.no. Du kan lese originalartikkelen på Videnskab.dk.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på

LES OGSÅ

Dette er et 2.000 år gammelt brød – bevart av vulkanutbruddet som gravla Pompeii

Norsk mat var godt krydret i middelalderen