Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.

Bygg og anlegg på Lade i 1947 og 2015. Rødt markerer eksisterende bygg og strukturer, mens blått markerer anlegg som er tapt da bildet ble tatt.
Bygg og anlegg på Lade i 1947 og 2015. Rødt markerer eksisterende bygg og strukturer, mens blått markerer anlegg som er tapt da bildet ble tatt.

Flyfoto viser hvordan Norge så ut under og etter krigen

Ved hjelp av serier med historiske flyfoto lager forskere kart som viser forandringene av landskap i Trøndelag og Troms.

Publisert

Forskerne fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har tatt for seg to anlegg fra andre verdenskrig i Norge mellom 1940 og 1945.

Og det er her flyfotoene blir essensielle.

– De historiske flyfotoene dokumenterer i mange tilfeller landskap og strukturer som i dag er tapt med en detaljgrad som overgår de fleste kart. Mens kartene bare viser det karttegneren ønsker å formidle, viser bildene realiteten, sier Patrick Cadamarteri som er arkeolog i NIKU.

Gjennom flyfotoene kan forskerne kartlegge, forstå og formidle områder som i dag kan være totalt forandret.

– Sett i denne sammenhengen representerer flyfotoene tatt under og rett etter krigen i noen tilfeller en viktig dokumentasjon av okkupasjonens avtrykk, sier Cadamarteri.

Under okkupasjonen ser vi et brått skifte i bruken av landskapet ved at sivile aktiviteter og andre aktører måtte vike for en massiv militarisering av landskapet.

– Etter okkupasjonen ble de militariserte områdene i de fleste tilfeller tatt tilbake av sivilsamfunnet. Mange av de militære anleggene mistet sine funksjoner og ble fjernet. I dag finnes det lite eller ingen dokumentasjon på det, sier Cadamarteri.

Lade flyplass i Trondheim og Skattøra flystasjon i Tromsø. Kartgrunnlag: Kartverket.
Lade flyplass i Trondheim og Skattøra flystasjon i Tromsø. Kartgrunnlag: Kartverket.

Slik brukte forskerne flyfotoene

Forskerne fra NIKU valgte Lade flyplass i Trondheim og Skattøra flystasjon i Tromsø som eksempelstudie.

– I undersøkelsene brukte vi allment tilgjengelige historiske flyfoto som datagrunnlag. Her snakker vi rett og slett om digitaliserte flyfoto som er tilgjengelig gjennom nettstedet Norge i bilder, sier Alma Thuestad som er forsker og avdelingsleder for NIKUs Nordområdeavdeling.

Alle bildedata og annen relevant informasjon som topografiske data, informasjon om arealbruk, infrastruktur og bygningsmasse, ble sammenstilt i et såkalt geografisk informasjonssystem som også blir kalt GIS.

– Basert på dette datagrunnlaget ble ulike strukturer og infrastruktur identifisert og digitalt kartlagt, sier Thuestad.

Alle identifiserte tyske strukturer og anlegg ble så manuelt digitalisert.

– GIS-punktene som viser anleggene fra okkupasjonen, er så sammenlignet med punkter basert fra flyfotoserier fra samme områder for å se når anlegg er fjernet og hvilke strukturer som er bevart. Slik kunne vi kartlegge endringene både i Trondheim og i Tromsø, sier Thuestad.

Utsnitt av flyfoto som viser et splintskjul på Skattøra i 1952, 1956, 1998, 2006, 2009, 2012 og 2016 (venstre mot høyre).
Utsnitt av flyfoto som viser et splintskjul på Skattøra i 1952, 1956, 1998, 2006, 2009, 2012 og 2016 (venstre mot høyre).

Mye forsvinner rett etter krigen

Resultatene fra undersøkelsene av bilde- og kartmateriale fra Lade og Skattøra viser likheter mellom stedene.

Begge steder forsvinner mye umiddelbart etter krigen. Lade og Skattøra fortsetter å være i aktiv drift som flystasjoner frem til henholdsvis 1964 og 1971. Derfor ser forskerne at utviklingen følger litt forskjellig tidsskjema.

– Etter at flystasjonene legges ned, ser vi en videre ødeleggelse av de bevarte strukturene. I 1964 gjennomgår Lade en regulering til en mer intensiv bruk som fører til at alle strukturer i store deler av flyplassen fjernes, sier Cadamarteri.

På Skattøra ser forskerne den samme tendensen i 1971 hvor 40 bygninger fjernes i forbindelse med en omregulering.

– Våre kartlegginger av krigsminnene ved Lade og Skattøra viser at omtrent 80 prosent av strukturene på Lade i dag er fjernet, mens Skattøra er bedre bevart med en tapsrate på i underkant av 50 prosent av strukturene, sier Cadamarteri.

Flere burde bruke flyfoto i analyser

Cadamarteri og Thuestad har sett på anlegg fra okkupasjonen, men mulighetene som ligger i bruken av historiske flyfoto, kan brukes av flere.

– Historiske flyfoto kan brukes til å belyse spørsmål som urbanisering, utbygging og industrialisering. Med utgangspunkt i flyfotoene og GIS-programvare kan vi tegne fullstendige kart over de ønskede områdene som så kan brukes i analyser, sier Thuestad.

– Kombinasjonen av historiske flyfoto og GIS-programmer gjør at vi raskt kan samle store og komplekse datasett på bakgrunn av skrivebordsbaserte studier, sier hun.

Referanse:

Julian P. Cadamarteri og Alma Elizabeth Thuestad: Okkupasjonens kulturminner. Dokumentasjon og overvåking av andre verdenskrigs kulturminner ved hjelp av flyfoto. Heimen, 2020.