Forskerne fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har tatt for seg to anlegg fra andre verdenskrig i Norge mellom 1940 og 1945.

Og det er her flyfotoene blir essensielle.

– De historiske flyfotoene dokumenterer i mange tilfeller landskap og strukturer som i dag er tapt med en detaljgrad som overgår de fleste kart. Mens kartene bare viser det karttegneren ønsker å formidle, viser bildene realiteten, sier Patrick Cadamarteri som er arkeolog i NIKU.

Gjennom flyfotoene kan forskerne kartlegge, forstå og formidle områder som i dag kan være totalt forandret.

– Sett i denne sammenhengen representerer flyfotoene tatt under og rett etter krigen i noen tilfeller en viktig dokumentasjon av okkupasjonens avtrykk, sier Cadamarteri.

Under okkupasjonen ser vi et brått skifte i bruken av landskapet ved at sivile aktiviteter og andre aktører måtte vike for en massiv militarisering av landskapet.

– Etter okkupasjonen ble de militariserte områdene i de fleste tilfeller tatt tilbake av sivilsamfunnet. Mange av de militære anleggene mistet sine funksjoner og ble fjernet. I dag finnes det lite eller ingen dokumentasjon på det, sier Cadamarteri.

Slik brukte forskerne flyfotoene

Forskerne fra NIKU valgte Lade flyplass i Trondheim og Skattøra flystasjon i Tromsø som eksempelstudie.

– I undersøkelsene brukte vi allment tilgjengelige historiske flyfoto som datagrunnlag. Her snakker vi rett og slett om digitaliserte flyfoto som er tilgjengelig gjennom nettstedet Norge i bilder, sier Alma Thuestad som er forsker og avdelingsleder for NIKUs Nordområdeavdeling.

Alle bildedata og annen relevant informasjon som topografiske data, informasjon om arealbruk, infrastruktur og bygningsmasse, ble sammenstilt i et såkalt geografisk informasjonssystem som også blir kalt GIS.

– Basert på dette datagrunnlaget ble ulike strukturer og infrastruktur identifisert og digitalt kartlagt, sier Thuestad.

Alle identifiserte tyske strukturer og anlegg ble så manuelt digitalisert.

– GIS-punktene som viser anleggene fra okkupasjonen, er så sammenlignet med punkter basert fra flyfotoserier fra samme områder for å se når anlegg er fjernet og hvilke strukturer som er bevart. Slik kunne vi kartlegge endringene både i Trondheim og i Tromsø, sier Thuestad.

Mye forsvinner rett etter krigen

Resultatene fra undersøkelsene av bilde- og kartmateriale fra Lade og Skattøra viser likheter mellom stedene.

Begge steder forsvinner mye umiddelbart etter krigen. Lade og Skattøra fortsetter å være i aktiv drift som flystasjoner frem til henholdsvis 1964 og 1971. Derfor ser forskerne at utviklingen følger litt forskjellig tidsskjema.

– Etter at flystasjonene legges ned, ser vi en videre ødeleggelse av de bevarte strukturene. I 1964 gjennomgår Lade en regulering til en mer intensiv bruk som fører til at alle strukturer i store deler av flyplassen fjernes, sier Cadamarteri.

På Skattøra ser forskerne den samme tendensen i 1971 hvor 40 bygninger fjernes i forbindelse med en omregulering.

– Våre kartlegginger av krigsminnene ved Lade og Skattøra viser at omtrent 80 prosent av strukturene på Lade i dag er fjernet, mens Skattøra er bedre bevart med en tapsrate på i underkant av 50 prosent av strukturene, sier Cadamarteri.

Flere burde bruke flyfoto i analyser

Cadamarteri og Thuestad har sett på anlegg fra okkupasjonen, men mulighetene som ligger i bruken av historiske flyfoto, kan brukes av flere.

– Historiske flyfoto kan brukes til å belyse spørsmål som urbanisering, utbygging og industrialisering. Med utgangspunkt i flyfotoene og GIS-programvare kan vi tegne fullstendige kart over de ønskede områdene som så kan brukes i analyser, sier Thuestad.

– Kombinasjonen av historiske flyfoto og GIS-programmer gjør at vi raskt kan samle store og komplekse datasett på bakgrunn av skrivebordsbaserte studier, sier hun.

Referanse:

Julian P. Cadamarteri og Alma Elizabeth Thuestad: Okkupasjonens kulturminner. Dokumentasjon og overvåking av andre verdenskrigs kulturminner ved hjelp av flyfoto. Heimen, 2020.