Flere tusen unge, ugifte kvinner fra Agderfylkene dro til USA de første tiårene etter andre verdenskrig. De fleste la raskt om klesstilen og hårfrisyren til amerikansk mote og kultur, slik som denne unge kvinnen. Bildet til venstre viser hennes tenåringsutseende i Norge, og til høyre hvordan hun endret stil i USA.  (Foto: privat, montasje: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Flere tusen unge, ugifte kvinner fra Agderfylkene dro til USA de første tiårene etter andre verdenskrig. De fleste la raskt om klesstilen og hårfrisyren til amerikansk mote og kultur, slik som denne unge kvinnen. Bildet til venstre viser hennes tenåringsutseende i Norge, og til høyre hvordan hun endret stil i USA. (Foto: privat, montasje: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Norske bedehusjenter dro til New York for å bli frigjort

Sørlandskvinner som utvandret til USA etter krigen byttet ut den norske bedehuskulturen med moderne klær, høye hæler, sminke og dans.

Publisert

Utvandringen fra Norge tok slutt i mellomkrigstiden, men fra Agderfylkene fortsatte nordmenn å å søke lykken helt frem til utpå sekstitallet.

Nesten halvparten av utvandrerne var unge, ugifte kvinner. Siv Ringdal, fra Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, har sporet opp og intervjuet 21 av dem som del av sin doktorgrad.

– For mange var det et frigjøringsprosjekt. Mange av dem betegner dette som den beste tiden i deres liv, selv om det var en hard omstilling. Det var faktisk ingen som sa de ikke trivdes, sier Ringdal til forskning.no.

To tredeler bor i USA

De fleste Ringdal intervjuet var fra 17 år og til i starten av 20-årene da de dro fra bygder og byer på Sørlandet til verdensmetropolen New York. De kom fra Kristiansand, Lista, Arendal, Lindesnes, Farsund. I dag er kvinnene mellom 70 og 90 år gamle.

– Dette er den siste generasjon gjenlevende nordmenn som utvandret, og det er interessant å vite hvordan disse kvinnene koreograferte seg selv i den kulturelle og etniske mosaikken i New York, sier Siv Ringdal. (Foto: privat)
– Dette er den siste generasjon gjenlevende nordmenn som utvandret, og det er interessant å vite hvordan disse kvinnene koreograferte seg selv i den kulturelle og etniske mosaikken i New York, sier Siv Ringdal. (Foto: privat)

Ringdal har gjort feltarbeid både i Norge og på østkysten av USA, der de fleste som ble værende, bosatte seg. Syv av kvinnene vendte hjem til Norge da de giftet seg, mens 14 ble boende i statene.

Kom fra veldig strenge rammer

Alle kom fra ganske religiøse samfunn hjemme i Norge, hvor det var strenge krav til hvordan unge kvinner skulle se ut og oppføre seg.

På den tiden ble det ansett som syndig å sminke seg og gå med bukser på Sørlandet. Hvis de gikk på dans på lørdagskvelden, kunne de bli snakket om når de kom til kirken på søndagen. Det var fullstendig uakseptabelt for kvinner å røyke eller drikke.

Selv de som ikke var aktive i bedehusmiljøet følte disse reguleringene som kristendommen la på dem, på kroppen.

– Jeg ble overrasket over hvor veldig sterkt grep bedehuskulturen hadde på Sørlandet på denne tiden, forteller Ringdal.

Norsk koloni i Brooklyn

De fleste av jentene som dro over var innom det norske eksilmiljøet i Brooklyn, før de fikk jobb som hushjelp der eller på Manhattan.

Mange fikk en bratt læringskurve. De ble kastet ut i arbeidslivet og kunne ikke engelsk i starten. Men gjennom jobben ble de kjent med amerikansk kultur.

– Å komme til USA svarte til forventningene, mange fikk større frihet der enn i Norge, forteller Ringdal.

Kvinnene opplevde det som frigjørende på mange måter. De var vant med rasjonering av matvarer i etterkrigs-Norge og kom New York med hjemmesydde og omsydde klær. Nå fikk de selvstendighet og tjente penger som de kunne bruke på akkurat det de ville.

Likevel måtte de manøvrere mellom en rekke motstridende idealer og praksiser.

Drømte om høye hæler og fine kjoler

Mange av jentene hadde lest om amerikansk livsstil og filmstjerner i norske ukeblader, og de var deres feminine forbilder. Noen hadde også fått amerikapakker med spennende saker i fra en slektning.

​Jentene hadde amerikanske filmstjerner som feminine forbilder, som Hady Lamarr, en kjent skuespiller i mellomkrigstiden. (Foto: privat)
​Jentene hadde amerikanske filmstjerner som feminine forbilder, som Hady Lamarr, en kjent skuespiller i mellomkrigstiden. (Foto: privat)

– Flere hadde klippet ut bilder av filmstjerner. Da de kom til USA, dro de på kino og så de vakre skuespilerinnene på lerretet.

Jentene tok for seg av amerikansk mote. De kjøpte seg nylonstrømper og fargesprakende kjoler.

Høyhælte sko var «syndig»

Sko var noe de var svært opptatt av. Blant dem som dro i slutten av 1940-årene var det populært å kjøpe høyhælte sko uten tå.

– Da en av kvinnene kom tilbake til Agder på ferie, ble bestemoren sint og uttalte at «sko med hull i tåa er ei stor synd», forteller hun.

Onkelen mente skoene ville være dugelige til å plante erter med om våren.

Husverten påvirket

«Bjørg» fortalte at hun aldri hadde turt å gå med høyhælte sko i Norge, og heller ikke gjorde det med en gang i USA, fordi hun var så høy. Men mannen hun var hushjelp for greide til slutt å overtale henne:

Høye hæler og pene sko var noe de norske jentene drømte om. Men de ble dratt mellom at høye hæler var pent og samtidig ansett som syndig av slekt i Norge og i den kristne menigheten i Brooklyn. (Foto: privat)
Høye hæler og pene sko var noe de norske jentene drømte om. Men de ble dratt mellom at høye hæler var pent og samtidig ansett som syndig av slekt i Norge og i den kristne menigheten i Brooklyn. (Foto: privat)

– Jeg gikk gjennom hallen en lørdag kveld for å gå på dans, og doktoren spurte om jeg ikke skulle gå med høye hæler. Jeg svarte: Men dr. Brady, jeg er så høy. Da svarte han: Men det er skjønnheten ved det. Så fra da av gikk jeg ut og kjøpte sko med høye hæler, og har aldri gått i noe annet siden.

Noen løsrev seg helt

Mange av kvinnene fortsatte å ha en sterk tilknytning til det norske miljøet i Brooklyn.

– Der ble det gradvis akseptert å gå i bukse. En tilreisende norsk pastor skjelte ut de jentene som gikk i bukse. Hjemme i Norge var det ennå tabu i bedehusmiljøet, forteller Ringdal.

Etterhvert gikk det et klart skille i det norske eksilmiljøet mellom de verdslige og de kristne jentene, fant Ringdal ut.

– Mange løsrev seg fra dette miljøet og begynte å røyke, tok seg en drink og dro på dans. Likevel gikk de i kirken nå og da, og justerte seg noe i klesdrakten, sier hun.

Andre holdt seg til det kristne miljøet i den norskamerikanske befolkningen på grunn av samholdet. De var forsiktig med sminke, drakk absolutt ikke alkohol, røykte ikke og kledte seg i kjoler som ikke var nedringet.

Det hendte de gikk på kino eller teater, men aldri på dans.

Andre amerikanske hygienekrav

Også kravene til renslighet var annerledes i USA. I New York var det en lavere toleranse for svettelukt. Det var uvant for jentene som kom rett etter krigen.

De fleste norske jentene fikk jobb som hushjelp og nanny, og lærte om amerikansk kultur. Noen var heldig og fikk et nært forhold til den kvinnelige arbeidsgivere i huset, som lærte dem om hygiene og hvordan barbere seg under armene. (Foto: privat)
De fleste norske jentene fikk jobb som hushjelp og nanny, og lærte om amerikansk kultur. Noen var heldig og fikk et nært forhold til den kvinnelige arbeidsgivere i huset, som lærte dem om hygiene og hvordan barbere seg under armene. (Foto: privat)

I Norge var det vanlig å bade seg bare en gang i uken og gå med de samme klærne flere dager i strekk. Ellers vasket de seg med en vaskeklut.

Nå fikk de beskjed om å dusje og bruke deodorant hver dag, og skifte klær oftere, av venninner som hadde kommet før dem.

– De var vant til ulltøy som lukter mindre. Her var de fleste klærne i syntetiske stoffer, som det lukter mer svette av. Klimaet var også varmere, forteller Ringdal.

Jentene lærte også av hverandre når de skulle sminke seg, så de unngikk å bruke for mye.

Kroppshår var tabu

Kroppshår på kvinner var heller ikke akseptert i USA. Mange fikk opplæring av kvinnene de jobbet for.

Noen flyttet hjem igjen om de giftet seg med en norsk mann, og tok med seg mest mulig av amerikansk komfort og individualisme. (Foto: privat)
Noen flyttet hjem igjen om de giftet seg med en norsk mann, og tok med seg mest mulig av amerikansk komfort og individualisme. (Foto: privat)

De norske kvinnene hadde lavstatusjobber og opplevde maktforskjellene og klasseforskjellene på kroppen. Men mange av de som ble hushjelper fikk et nært og varmt forhold til arbeidsgiverne, særlig de kvinnelige.

En kvinne forteller at den kvinnelige arbeidsgiveren hjalp henne med å barbere seg under armene og på leggene den første gangen.

Sendte pakker hjem

Selv om mange av kvinnene brøt med de kristne verdiene, skeiet de ikke helt ut likevel.

For mange var det amerikanske forbrukssamfunnets bruk og kast-mentalitet veldig fremmed og rart.

Kleskvaliteten var dårlig, de var ikke laget for å vare. Her kjøpte man nytt og kastet klær når sømmen revnet eller man var lei av det gamle.

– Dette reagerte mange av de norske jentene på, som var vant til nøysomhet. Mange sendte derfor brukt tøy hjem til Norge for å legitimere eget forbruk, forteller Ringdal.

Skattkiste av minner

Selv om ingen av dem Ringdal intervjuet mistrivdes i statene, flyttet likevel noen tilbake til gamlelandet. For dem er dette en epoke i livet som de har et nostalgisk syn på.

De kom med store flyttelass med møbler og all den komforten de kunne få med seg. De har tatt vare på kjoler, smykker og bilder fra denne tiden, som de oppbevarer i kister og skrin.

De tok med seg matoppskrifter på amerikanske matretter som de serverte.

Men de som ble igjen i USA har ofte ikke tatt vare på slike minner.

– De har i stedet et mer nostalgisk syn på det Norge de forlot. De har behov for å vise at de fortsatt husker norske oppskrifter, og serverte meg kjøttkaker og bløtkake da jeg kom for å intervjue dem, forteller Ringdal.

Referanse:

Siv Ringdal: Kroppens transformasjoner blant unge Agder-kvinner i New York i perioden 1945-1965. Doktoravhandling 26. mai 2016. Sammendrag.

Siv Ringdal: Lapskaus Boulevard. Et gjensyn med det norske Brooklyn. Bok, 2007.