I den vestlige verden er det et flertall som regner 1. januar som årets første dag, en tidsregning vi har hatt siden Julius Cæsar fant det naturlig å reformere kalenderen i år 45 f.Kr. Hvis vi ser bort fra det åpenbare poenget at nyttårsaften er en passe eksplosiv avslutning av jula, er det nemlig ikke noen stor logikk å starte året 1. januar.

Not even close, for å snakke utenlandsk.

Solår og månefaser

Det har nemlig vært vanlig å bruke solåret, månefaser og årstider til å styre årets start og slutt.

De gamle egyptere, fønikere og persere regnet året fra høstjevndøgn (for de interesserte er dette skjæringspunktet mellom solbanen og himmelens ekvator, hvor dag og natt er like lange).

Og det er jo logisk.

I det gamle Hellas regnet man det nye året fra vintersolverv (den dagen solen har sin minste middagshøyde, solen “snur”). Karl den store regnet det nye året fra vårens start, og satte 1. mars som en passende nyttårsdag.

Logisk det også.

Til og med romerne før Cæsar hadde en indre logikk i sitt valg av nyttår. De regnet året fra den dagen embestmennene i republikken tiltrådte sine nye poster. Dette falt på 1. mars og ble kalt Kalenda Martiae.

Men, som sagt, det var før Cæsar.

Spredning i den kristne verden

Den kristne kirken innførte den gamle keiserens system i 532, men det skulle gå helt til 1564 før franskmennene godtok ordningen. Engelskmennene var enda mer standhaftige - de holdt fast på sin nyttårsdag 25. desember (egentlig ikke veldig logisk det, heller…) frem til 1751.

Man kan selvsagt si hva man vil om både makten og ettermælet til Cæsar, men faktum er at brorparten av jordas befolkning gir en lang marsj i hans mer eller mindre ulogiske kalender.

Flytende høytider

Kineserne (og dem er det jo en del av; 1 261 832 500, skal vi tro Store Norske Leksikon) holdt på sin tradisjon med å feire nyttår - Yuan Chen - i januar/februar, avhengig av en kombinasjon av solåret og månefasene. Dette regner de ut på samme måte som vi plasserer påsken (dette blir du spurt om en gang i mars, så det er bare å pugge: Påskesøndag er første søndag etter første fullmåne etter 21. mars (ved skuddår 20. mars). Faller denne fullmåne på en søndag, skal det være den neste søndag.).

Muslimene (pussig nok er det nesten like mange muslimer som kinesere her i verden; drøyt 1,2 milliarder) har en enda mer flytende nyttårsfeiring. De valgte seg nemlig en kalender som bare styres av måneåret. Dette året er kortere enn solåret, slik at festen forskyves noen dager hvert år. Det betyr med andre ord at nyttår kan komme til alle årstider.

Selv om vi nå har redegjort for store deler av jordas befolkning, nevner vi at det finnes andre nyttårsfeiringer også. Jødene feirer Rosh Hashana rundt høstjevndøgn, iranere (de gamle perserne) feirer fra rundt 21. mars, Thailand feirer den buddhistiske nyttårsfesten Songkran 15. april, mens Japan har Shogatsu 1. januar etter vestlig skikk.

Noen nyttårstips

Det er med andre ord ikke så sikkert at nyttår er nyttår, men la oss feie den diskusjonen litt til side, og heller komme med noen nyttårstips fra folketroen.

Kvinnene skal - i følge folketroen - tidlig opp nyttårsmorgen for å svippe sopelimen over gulvet. Dette var for å bli dyktig i husarbeidet i det nye året.

På nyttårskvelden skulle det være rikelig med mat på bordet, fordi det ville bli lite mat i året som kom dersom det var lite igjen når alle hadde forsynt seg. Dessuten måtte man sørge for å spise noe presis klokka 24, for da kom man ikke til å sulte i det nye året. Dette siste setter jo nyttårschampagnen i et nytt perspektiv…

Mest mulig støy og ståk hadde også en viktig plass, både på bygdene i det gamle Norge, og for den saks skyld også hos romerne før den etter hvert så omtalte kalenderen til Cæsar ble innført. Her var det tuting, skråling, fløyting, dunking på tretønner, grytelokk og bjeller. De fleste av disse handlingene hadde en symbolsk funksjon gjennom å skremme og fordrive onde ånder, og dermed legge til rette for en god og lykkelig fremtid.

Når nordmenn alene bruker over 100 millioner kroner på fyrverkeri hvert nyttår kan det da umulig være mange onde ånder igjen.

Og helt til slutt…

Det er ikke alle tips som fortoner seg like enkle å oppfylle. På nyttårsmorgen skal man nemlig stå grytidlig opp, for den som lå lenge da, ble “syvsover” og “lat-Hans” hele året.

Huff da - og jeg som setter alarmklokka til å ringe når nyttårshopprennet starter i Garmisch…

Kilder

Berg, Knut Anders; Tessem, Liv Berit; Wiedswang, Kjetil : Julen
Hodne, Ørnulf : Jul i Norge
Store Norske Leksikon
33 nyttårsfeiringer etter hukommelsen