Landskapet i jernalderen, eller helt tilbake i steinalderen: Hvordan så det ut?
Du tenker kanskje at det er umulig å finne ut? Men så fant et svensk forskerteam ut noe lurt.
De kunne jo bruke hasselnøtter for å knekke denne vitenskapelige nøtten.
Gamle hasselnøtter til glede for forskere
Hvis du lurer på hva hasselnøtter har med dette å gjøre, må vi til Sverige og ulike arkeologiske utgravningssteder.
Der har det blitt funnet skall etter hasselnøtter, mellom 9.000 og 1.000 år gamle. Det er et tidsspenn fra mellomsteinalderen og frem til jernalderen.
Når slikt blir gravd fram, blir det selvfølgelig tatt vare på. Det er til glede for videre studier. Slik som denne, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Environmental Archaeology.
– Nøttene er en utmerket kilde til energi og protein. De kan bli lagret lenge og spises hele eller oppmalte. Skallene kunne brukes som brensel.
Det sier forskeren Karl Ljung i en pressemelding. Ljung jobber ved Lunds universitet og er en av forskerne bak studien.
Nøtter inneholder karbon, som alt annet plantemateriale. Det finnes i litt forskjellige former og sammensetninger - og det varierer gjennom tiden. En nøtt fra jernalderen vil ha et litt annet type karbon enn en nøtt fra 2024.
Disse forskjellene kan man se ved hjelp av moderne teknologi.
Hasselnøtter påvirkes av både mengden sollys og vann den har hatt tilgang på, påpeker forskerne i studien.
– Forteller oss om stedene folk sanket mat
Og der det ikke er mangel på vann, er det stort sett sollyset som setter spor. Dette testet forskerne selv ved å sanke hasselnøtter fra trær som fikk mye og lite lys.
– Det betyr at et hasselnøttskall fra et arkeologisk sted gir en oversikt over hvor åpent miljøet rundt var da den ble sanket inn, forklarer Ljung.
Annonse
– Dette forteller oss igjen om stedene der folk sanket mat.
Ved å studere karbonet i veldig gamle og de litt nyere hasselnøttene kunne de finne ut noe interessant.
Landskapet som nøttene ble sanket i, må ha endret seg mye.
Landskap i endring
De eldste nøttene ser ut til å ha blitt sanket i ganske tett vegetasjon.
Da steinalder gikk over i jernalder, kunne forskerne se et tydelig skille. Disse nøttene så ut til å ha blitt sanket i et åpent og solrikt landskap og ikke i skog.
Funnene deres viste at det sørlige Sverige var dekket av løvskog mot slutten av steinalderen, samt mindre områder av åpent landskap. Så skal tredekket ha blitt kraftig redusert omtrent samtidig med overgangen til jernalder.
Forskerne tilskriver denne endringen at det stadig ble mer jordbruk.