Nesten 800 000 nordmenn reiste til Amerika på 1800- og 1900-tallet.

Hvordan bidro de egentlig til at Amerika ble som det ble?

Hvilke ideer tok de med seg fra Norge? Hvor ble det av idealene om likhet?

Ifølge historiker var nordmennene en stor del av starten på den amerikanske folkesjelen – den som handler om å klare seg selv, eie din egen jord og ikke stole på noen.

Det går egentlig ikke an å snakke om norskamerikanere som én samlet gruppe i dag.

Reiste fra et overbefolket Norge

– Det er nemlig like mange norske etterkommere i USA, som det er nordmenn her i landet, sier forfatter Sverre Mørkhagen til forskning.no

Men det går godt an å si noe om de politiske overbevisningene til de første nordmennene som kom til Amerika.

Selv om arbeiderbevegelsene så vidt hadde begynt å gjøre seg gjeldende i Norge på midten av 1800-tallet, var dette fortsatt fremmed for de aller fleste som reiste til Amerika.

– Da de kom til USA, ble norske innvandrere generelt skeptiske til den voksende arbeiderbevegelsen der, sier Mørkhagen.

De som utvandret til Amerika på 1800-tallet, reiste fra et overbefolket Norge. Folk var først og fremst opptatt av muligheten for en fremtid for sin egen og familiens del, særlig med tanke på de nye generasjonene som skulle vokse opp.

– I Norge var det ikke lenger mulig å håndtere de nye, store barnekullene. Det var rett og slett ikke plass til dem, verken med tanke på steder å bo eller måter å skape seg levebrød på, sier Mørkhagen.

Han har skrevet tre bøker om den norske utvandringen til Amerika og er tidligere journalist og forlegger.

Ungeflokker på ti skapte trøbbel

Problemet med overbefolkning var størst på bygdene i Norge. Der ble odelsloven overholdt strengt. Det betyr at gårdsbrukene ikke kunne deles opp, og bare eldstemann, odelsgutten, arvet gården.

Gårdsbrukene var dessuten også for små til å deles opp i stadig mindre gårder.

Hva kunne foreldrene tilby de andre barna i en ungeflokk på ti?

– Odelsloven var for så vidt fornuftig, men satte strenge grenser for hvor mange dette landet kunne brødfø. Vi må huske på at Norge gjennom 1800-tallet hadde det raskest stigende folketallet i hele Europa, sier Mørkhagen.

Det var ikke lenger like vanlig å miste småbarn på grunn av krybbedød eller andre typiske barnesykdommer, og barnedødeligheten sank drastisk utover på 1800-tallet.

Håpløshet for nye generasjoner

– Istedenfor at åtte av ti barn døde, som de statistisk gjorde i begynnelsen av århundret, vokste alle i ungeflokken opp jo nærmere de kom 1900-tallet. Da var det ikke lenger midler til å brødfø alle sammen. Først ble gutter uten odelsrett husmenn, men etter hvert var det ikke mulighet for flere husmannsbruk heller, og nye generasjoner sank i økende grad ned i håpløshet, sier Mørkhagen.

For mange ble det å dra til Amerika eneste løsning, og den norske Amerika-utvandringen begynte tidligere enn den gjorde i de fleste andre europeiske land. De aller første, og nokså få, norske innvandrerne kom allerede i 1825. Resten kom i puljer, der den første var mellom 1866 og 1873.

Norske menn hadde ett mål

Typisk nok var det familiefedre med egne gårder som reiste til å begynne med. De var ikke blant de aller fattigste og kunne skaffe ressurser som trengtes for å emigrere.

– De var fremtidsorienterte og grep anledningen for hele ungeflokken, sier Mørkhagen.

Mennene solgte gårdene sine, tok med seg hele familien og dro over havet til det lovede landet, slik at alle barna skulle ha en fremtid.

– Da de kom dit, var det ett altoverskyggende hensyn som stod i hodet på dem – nemlig å skaffe seg jord, sier Mørkhagen.

Hjemme i Norge hadde de lært hvor viktig det var å eie sin egen jord – da fantes det alltid muligheter for å livnære seg.

– Eiendom var den livsforsikringen de var ute etter, sier Mørkhagen.

Skremmende ideer - for de norske

Men etter hvert kom det nye innvandrere fra stadig nye land i Europa. For dem var ikke jord og eiendom like viktig, og mange av dem begynte å arbeide i industrien som vokste fram i de større byene.

Da begynte de også å organisere seg for å få best mulige arbeidsbetingelser. I Europa hadde sosialistiske ideer om fellesskap og samhold begynt å feste seg, og snart slo disse ideene rot også blant amerikanske industriarbeidere.

En av deres sentrale politiske grunntanker var at eiendom skulle være felles, altså samfunnets og ikke den enkeltes.

– Dette lød skremmende for dem som akkurat hadde klart å skaffe seg egen jord, som var de typisk norske bosetternes mest sentrale livsforsikring, sier Mørkhagen.

Reagerte på dårlige arbeidsvilkår

Mens nordmennene reiste fra Norge i en svært fattig periode i norsk historie, kom de til en ganske radikal periode i den amerikanske.

Ikke bare kom de rett før, midt i, eller rett etter den amerikanske borgerkrigen. De kom også i tiden med den storstilte jernbaneutbyggingen på tvers av det amerikanske kontinentet.

Den hadde stor betydning for de norske jordeierne som fulgte bosettingene vestover i USA.

– Jernbaneutbyggingen var et tveegget sverd der de føderale myndighetene ga store områder til jernbaneselskaper, sier historiker og avdelingsdirektør ved Norsk utvandrermuseum, Terje Mikael Hasle Joranger til forskning.no.

Han forteller at flere av nordmennene fryktet at eiendommene – som de nettopp hadde skaffet seg, – skulle gå til jernbaneselskapene.

– Mye av det sosialistiske tankegodset i Midtvesten kom som en reaksjon på jernbanebyggingen. Og det de hadde til felles med de norske jordeierne, var at de var imot at regjeringen ga jernbanen så stor makt, sier Joranger.

Så selv om norske bosettere var skeptiske til sosialismen og arbeiderbevegelsen, kjempet de likevel mot kapitalismen og markedskreftene.

Opptatt av arbeidere og solidaritet

Joranger har forsket på den norske innvandringen og tilpasningen i USA og kom nylig ut med bok om nordmenns migrasjonen til USA.

Til tross for at nordmennene var opptatt av sin egen eiendom, var de også solidariske, ifølge han.

– Det gjaldt å beskytte fattige og forsvarsløse, samt regulere makten til de store forretningsimperiene og hindre oppsamling og misbruk av makt og penger blant noen få, sier Joranger.

Ifølge Joranger hadde nordmennene en tydelig sterk rettferdighetssans. De var egalitære, noe som betyr at de var imot utbytting og mente alle burde ha samme tilgang til gode økonomiske kår.

– Sosialismen fikk støtte blant mange i Minneapolis og nabobyen St. Paul fra 1890-årene, men det var sosialdemokratiske prinsipper framfor troen på revolusjon som vant fram, sier Joranger.

Startet organisasjoner og opprettet skoler

Nærmere 800 000 nordmenn seilte til USA mellom 1850 og 1920. Det var nesten en tredjedel av Norges befolkning på den tiden.

Ifølge Joranger tok nordmennene med seg mange av de norske grunnideene, som dugnadsånd, likhet og god arbeidsetikk.

– Dette var egenskaper som passet med verdiene som den amerikanske eliten satte pris på, noe som gjorde det lettere for norske innvandrere å framstå som gode amerikanere i sitt nye hjemland, sier Joranger.

– De norske innvandrerne utviklet et sterkt organisasjonsliv da de kom, forteller han.

Norsk stolthet

Ifølge Norsk utvandrermuseum var mange nordmenn stolte over å være norskamerikanere, særlig i tiden mellom 1895 og 1925.

I disse årene organiserte store norsktalende grupper i byene og på landet seg i en rekke foreninger og lag.

På landsbygda samlet de seg om den såkalte bygdelagsvirksomheten.

I byene derimot, dukket det opp en rekke avholdsforeninger, kor, idrettsklubber, folkedansgrupper, religiøse foreninger, samt politiske grupperinger og fagforeninger.

Ble imponert over det amerikanske demokratiet

Henrik Olav Mathiesen er forsker ved Institutt for arkeologi, konservering og historie på Universitetet i Oslo.

Han har tidligere forsket på nordmenns tilhørighet i Midvesten.

Nordmennene hadde mye å lære av det amerikanske samfunnet, ifølge Mathiesen.

Mange ble derfor imponert over den nye republikken med stemmerett for alle. På den tiden nordmennene reiste til USA, var det nemlig ikke allmenn stemmerett i Norge, og landet ble styrt av svenskekongen.

– En del arbeidere i Thranerørsla utvandret, inkludert Marcus Thrane selv, og mange holdninger uttrykt i arbeiderbevegelsens avis finner vi også i amerikabrev før og etter Thranerørsla, skriver Mathiesen i en epost til forskning.no.

UiO-forskeren har studert brev som ble sendt fra Amerika til Norge mellom 1830 og 1860.

Kritiske til klassesamfunnet i Norge

– De tidlige amerikabrevene gir inntrykk av en klassekritisk holdning, mot den såkalte øvrigheten i hjemlandet, skriver Mathiesen.

Noen av brevene inneholder blant annet beskrivelser av den brede politiske deltakelsen i Amerika.

– Noen av disse kan forstås som en implisitt kritikk av manglende tilsvarende muligheter i hjemlandet, ifølge Mathiesen.

Stemmeretten i Norge var som kjent mer begrenset enn i USA, og mange utvandrere lot seg imponere over det folkelige og egalitære i det amerikanske samfunnet.

En utvandrer skrev i 1837 hjem at « Folket vælger alle Regjeringspersonene, hvoraf den Øverste kaldes President og bliver valgt kuns for 4 Aar, og naar de ikke vil have ham længere som saadan saa vælge de en Anden og saa er han ikke anseet mere end en anden Arbeidsmand, hvoraf sees at her er ingen Forskjeld paa hverken Fattige eller Rige, naar man blot opfører sig vel, og Folket anseer ham duelig og vælger ham, og saaledes har enhver Ret til at blive Øvrighedsperson».

– Å lese slikt i Norge i 1837, som da i stor grad var et førindustrielt standssamfunn med en konge som styrte fra Sverige, må ha vært like eksotisk som å lese en annen beskrivelse i samme brev, nemlig at « Man reiser igjenem Landet med Vogne, der gaae med Damp», skriver Mathiesen.

Den amerikanske folkesjelen ble til på prærien

Sverre Mørkhagen skrev Drømmen om Amerika i 2012. Han mener nordmennene var en stor del av starten på den amerikanske folkesjelen.

Den ble formet i bosettingene på prærien.

Der var det ingen infrastruktur, ikke noe militære, ingen politimyndighet, ingen til å passe på at lov og rett ble overholdt. Alt dette kom senere.

– Barna lærte gjennom oppveksten at det eneste forsvaret du har, det er forsvaret du selv kan sørge for. Og dette tok de med seg videre, sier Mørkhagen.

– Du måtte være «self made» – klare deg selv, fordi du ikke hadde andre å stole på. Dette sitter dypt i amerikanere den dag i dag. Det preger store deler av den amerikanske befolkningen og vil nok gjøre det i enda mange generasjoner, sier Mørkhagen.

Den dag i dag er de norske etterkommerne blant dem som i størst grad har blitt værende på landsbygda.

– Det er en viktig forklaring på at norskamerikanere er lojale og i stor grad stemmer på det republikanske partiet. Det er de som er toneangivende på prærien i USA, avslutter Mørkhagen.

Referanse:

Terje Joranger m.fl: Nordic Whiteness and Migration to the USA. A Historical Exploration of Identity. Routledge. ISBN 9780367277185. Sammendrag (utgiver)

Sverre Mørkhagen: Det norske Amerika. Gyldendal. 2017. ISBN: 9788205508309

Sverre Mørkhagen: Drømmen om Amerika - innvandringen fra Norge 1825-1900. Gyldendal. 2021. ISBN: 9788205508293

les også:

Der norsken svinner

Norskamerikanere kan kaste lys over både språklige mysterier og forholdene for minoritetsspråklige innvandrere i Norge. Men snart er den siste generasjonen norsksnakkende amerikanerne borte.