Den norrøne mytologien er kjent fra bøkene Den yngre Edda av Snorre Sturlason og Den eldre Edda som ble skrevet ned på 1200-tallet.

Noen av diktene går antagelig tilbake til vikingtiden. 

Men hvor gamle er egentlig de norrøne gudene og mytene? Finnes det spor etter dem enda lenger tilbake i tid?  

Da folk snakket norrønt

Norrøn mytologi er knyttet til tiden da man snakket norrønt språk, som var fra 700 til 1350 e.Kr., forteller Bernt Ø. Thorvaldsen. Han er språkprofessor ved Universitetet i Sørøst- Norge og forsker på norrøn litteratur og mytologi. 

– Som et helt system er det nok riktig å si at den norrøne mytologien eksisterer i norrøn tid før kristendommen kom, og litt etter, sier Thorvaldsen. 

Lite er kjent om når og hvordan mytene oppstod, men det finnes noen hint i arkeologisk materiale, stedsnavn og gammel litteratur. 

Sånn som at Odin ble nevnt lenge før år 700.

Første gang Odin dukker opp

I 2020 ble det funnet en brakteat, et gullsmykke, fra tidlig på 400-tallet i Danmark. På smykket stod det «han er Odins mann». Dette er den eldste innskriften som nevner den gamle guden. 

Tidligere var den eldste inskripsjonen med Odins navn funnet på en draktspenne fra siste halvdel av 500-tallet sør i Tyskland. 

Kanskje ble noen av mytene fortalt allerede på denne tiden?

Brakteater fra folkevandringstiden, datert til å være fra mellom 400 og 570 e.Kr, har dyre- og menneskemotiver. Flere ser ut til å gjengi scener fra norrøn mytologi. 

Motivene kan vise Tyr som legger hånden i munnen til Fenrisulven, Midgardsormen som biter seg i halen og Balder som blir drept av en misteltein, ifølge en artikkel av Sigmund Oehrl ved Universitetet i Stavanger. 

– Det er bred enighet i forskningen om at myter endrer seg litt når de fortelles, men at noen av grunnstrukturene i mytene kan ha eksistert allerede da, sier Julie Lund, professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo.

Hun påpeker at norrøn hedendom har vært i endring gjennom hele yngre jernalder. 

– Det er altså ikke en og samme hedendom hele veien.

Dyr og mennesker

Det er også funnet såkalte gullgubber i Skandinavia fra merovingertid, som er 570 til 800 e.Kr. Mange av dem har bilde av et par. Forskere mener de kan vise bryllupet mellom Frøy og jotunkvinnen Gerd, ifølge en artikkel fra Kulturhistorisk museum.

Forestillinger om at mektige mennesker kunne ta form av dyreskikkelser, har vært viktig i den norrøne troen, ifølge en artikkel av Lotte Hedeager hos norgeshistorie.no. 

Odin kunne transformeres til dyr og fikk kunnskap gjennom sine to ravner. Mennesker kunne også få kraft av dyr som villsvin, ulv og bjørner.

Slike forestillinger kan være gjenspeilet i dyreornamentikk tilbake til 400-tallet, der dyr, fantasidyr og mennesker er blandet. 

– Mange forskere i dag tolker dette som et sjamanistisk element i norrøn hedendom, som kanskje var aller tydeligst i folkevandringstid og merovingertid, sier Lund og viser til forskning fra Lotte Hedeager. 

– Dette forholdet mellom mennesker og dyr kom også til uttrykk i gravskikken. Eksempelvis er det en del graver fra folkevandringstid hvor den avdøde ligger svøpt inn i et bjørneskinn.

Det ser altså ut til at deler av den norrøne mytologien strekker seg flere hundre år tilbake før vikingtiden.

Men fortsatt er det mye som er gåtefullt. Hva om man ser enda lenger tilbake? 

Spor etter urgamle myter?

– Det kan se ut til at det er arvegods i norrøn mytologi som går helt tilbake til en urindoeuropeisk bakgrunn for flere tusen år siden, sier Bernt Ø. Thorvaldsen.

Tidligere religionsforskere la merke til fellestrekk i religioner og myter hos kulturer som snakker indoeuropeiske språk. For eksempel i skapelsesmyter, kosmologi, gudelære, offerritualer, død og oppstandelse, ifølge Store norske leksikon. 

Samtidig er dette et omdiskutert felt, ifølge artikkelen. Likheter kan også handle om at folk levde under ganske like betingelser og at tradisjoner oppstod uavhengig av hverandre, påpeker Thorvaldsen. 

Et spennende tilfelle er likevel Yme i norrøn mytologi, mener Thorvaldsen. 

Yme, Yima og Yama – fra urgamle myter?

Yme var forfaren til alle jotner. Det ble skapt avkom fra svetten og fra føttene hans. Odin og brødrene drepte Yme og lagde verden av den døde kroppen. 

– Myten har paralleller i gammelindisk og persisk kultur, sier Thorvaldsen. 

I den iranske tradisjonen var Yima opphavet til mennesker. I den indiske tradisjonen er Yama det første mennesket som døde.

I persiske og indiske tradisjoner er ordet koblet til tvillinger, en av hvert kjønn, ifølge Thorvaldsen.

– I norrønt har man tenkt at Yme representer begge kjønn i en androgyn skikkelse. Jeg tenker det er såpass mye som klaffer at dette godt kan være urgammelt materiale. 

Men det er spekulasjon, vedgår Thorvaldsen. 

Germanske røtter

Den norrøne mytologien har antagelig røtter i gammel germansk mytologi, ifølge Store norske leksikon. 

Thorvaldsen nevner en tysk trolldomsformel fra 900-tallet, kalt den andre Merseburg-formularen, som inneholder navnene Odin, Frigg og Balder. 

– Det er nesten sikkert at mye av det som var norrøn mytologi, har vært delt av andre folk som i Tyskland og Storbritannia, sier Thorvaldsen. 

Det finnes en tidlig skriftlig kilde som forteller om religiøs praksis blant germanere: boken Germania, skrevet av romeren Publius Cornelius Tacitus rundt år 98 e.Kr. 

Tacitus skrev om gudinnen Nerthus, en moder jord-skikkelse. Det har vært spekulert i om hun har sammenheng med den norrøne guden Njord. 

– Dette er interessant, for om man ser på språkhistoriske forandringer, tilsvarer navnet eksakt det senere navnet Njord, sier Mikael Males, professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo.

Njord knyttes blant annet til fruktbarhet, slik som Nerthus. 

Vogn som også er funnet i Danmark

Tacitus skrev at gudinnen Nerthus tok plass i en vogn som ble ledet rundt til ulike steder. Det var feiring og fred. Til slutt ledes hun til en hellig plass. Vognen vaskes i tjernet av treller som blir druknet etterpå. 

– Vi kjenner det egentlig ikke igjen fra norrøn mytologi, men det passer med arkeologiske kilder, for eksempel fra Danmark, sier Males. 

Der er det spekulert i om funn av vogner i myrer kan ha noe med dyrking av en gudinne som Nerthus å gjøre, ifølge en artikkel av Lisbeth Skogstrand hos norgeshistorie.no. Et eksempel er Dejbjergvognene i Danmark. 

Funn av enkelte lik i myrer kan også ha sammenheng med denne typen ritualer. Gjenstander og mennesker har vært lagt i vann og myrer siden yngre steinalder. 

Ofringer i vann

Fra 200-, 300- og 400-tallet e.Kr. er det funnet mange gjenstander som har ligget i vann, forteller arkeologiprofessor Julie Lund.

– Det er ikke noe ved dette som tilsier at det handler om helt samme norrøne religion som vi har for eksempel i vikingtiden. Det er en praksis som ikke stopper helt, men som endrer seg på 500-600-tallet, sier Lund. 

– Det handler om store ofringer som kanskje har vært til en form for krigsguder, men det vet man ikke. 

Lund nevner Illerup-funnet fra 200-tallet i Danmark. Tusenvis av våpen og gjenstander ble kastet i en innsjø. Antagelig kom utstyret fra beseirede fiender. Ofte ble gjenstandene ødelagt før de ble kastet. 

Spor av historien i mytene?

Bernt Ø. Thorvaldsen forteller om en gammel teori, som han mener fortsatt har en del støtte. Den handler om at fruktbarhetsgudene er eldre enn den mer krigsorienterte Odin-mytologien, sier Thorvaldsen.

Njord, Frøya og Frøy er vaner og knyttes til fruktbarhet. De tilhører en annen slekt av guder enn æsene, med Odin, Tor og Frigg.

– I mytologien er det krig mellom æser og vaner. Det blir forlik, og Njord, Frøy og Frøya blir inkludert blant de andre norrøne gudene, sier Thorvaldsen. 

Kanskje viser historien om vanekrigen at det skjedde et skifte i hvilke guder folk syntes var viktigst?

Stedsnavn gir hint

I stedsnavn finner vi guder vi kjenner godt, som i Torshov. Men også guder som er mindre kjent. Både Ullevål, Ullensvang og Ullensaker har fått navnene sine fra en gud. 

Guden Ull har antagelig røtter enda lenger tilbake i tid enn vikingtid, ifølge Store norske leksikon. 

– Det ser ut som at kulten rundt denne guden var mye sterkere i en tidligere periode enn det man ser i tekstene til Snorre Sturlason, sier Males. 

Stedsnavn som Skåne og Skøyen har å gjøre med jotunkvinnen Skade, kona til Njord, ifølge Males. Det er en teori at også ordet Skandinavia har med henne å gjøre.

– Hun må ha vært veldig sentral. Navnet har vi også i senantikken tilbake til 300-tallet f.Kr., så det strekker seg veldig langt tilbake. 

Hvilke guder som ble oppfattet som viktigst, så altså ut til å ha endret seg til ulike tider og i ulike områder. 

Ikke som et puslespill

Fortsatt er det ikke noe klart bilde av hvor gammel den norrøne mytologien er og hvordan den har endret seg. 

Det er ikke så enkelt som at arkeologien, litteratur og stedsnavn er puslespillbiter som kan settes sammen til et fullstendig bilde, mener Julie Lund. 

– Du får forskjellige bilder fra den ene kilden til den andre.  

Norrøn religion har blitt praktisert på mange forskjellige måter, og den endret seg hele tiden, sier Lund. 

LES OGSÅ

For 1000 år siden hadde vi et helt annet forhold til dyr enn det vi har i dag

Mytiske figurer på amuletter forestiller kanskje utkledde vikinger – ikke norrøne guder

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev