Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Gud sier «Adam, hvor er du? Og hvem har fortalt deg at du er naken?» Adam forsvarer seg overfor Gud ved å skylde på Eva. Her er scenen illustrert i en mosaikk i Monrealekatedralen på Sicilia.(Foto: Richard Stracke)
Da Adam skyldte på Eva, ble grunnlaget for dagens rettssystem lagt
Retten til å forsvare seg foran en dommer er bare et av de mange juridiske prinsippene vi har med oss fra middelalderens kirkerett.
I rundt tusen år har brudepar blitt til ektefolk ved å gi hverandre sitt ja i vitners nærvær. Det ville kanskje sett annerledes ut, hvis det ikke var for mannen som avgjorde at en passasje fra Bibelen skulle være giftermålets juridiske grunnlag.
– I middelalderen avgjorde man at kirken bestemmer over ekteskapet, og at samtykket mellom de to er det grunnleggende, sier Anders Winroth, professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Oslo.
Nærmere bestemt skjedde dette på 1100-tallet, da den italienske læreren Gratian begynte å samle middelalderens mange motstridende lover i en stor og tykk bok, kjent som Gratians dekret, eller Concordia discordantium canonum.
– Når Gratian begynner med akademiske studier av jus, endres alt, sier Winroth, som har studert italienerens liv og arbeid i en årrekke.
Anders Winroth har studert middelalderjuristen Gratians arbeid gjennom flere år med forskning.(Foto: Privat)
Slo fast at samtykke var viktigst
I tidlig middelalder var det helt vanlig at foreldrene bestemte hvem barna skulle gifte seg med. Derfor var det ifølge Winroth overraskende da Gratian vektla samtykke mellom mann og kvinne.
– Det fikk stor betydning, også i Norge, hvor for eksempel erkebiskop Jon skrev inn bestemmelser om ekteskapet i kirkeretten fra 1273. Her står det tydelig at både mann og kvinne må si ja. Det er fortsatt det sentrale – enten man gifter seg i kirken eller foran borgermesteren, er det i det øyeblikket man sier «ja» man blir gift, sier han.
Det er flere grunner til at Gratian, som ofte blir kalt kirkerettens far, er viktig den dag i dag. I middelalderen var kirkeretten ofte vel så viktig som «verdslig» lov, siden kirken hadde mange av funksjonene staten har i dag.
At lovene i Europa begynte å ligne hverandre utover middelalderen, handler om Gratians nybrottsarbeid.
– Han var den første som underviste i kirkens rett i en akademisk kontekst, sier Winroth.
1100-tallet anses som en overgangsperiode i europeisk historie: Produksjonen av jern skyter fart, landbruket blir mer effektivt, befolkningen vokser og handel bringer Europa sammen.
Skriftkyndigheten øker og det produseres mer tekst. Tidligere hadde man håndtert spørsmål som hvem som skal gifte seg med hvem, betale skatt til hvem for hva, og så videre, på lokale ting.
– Der gjorde man som man alltid hadde gjort. Hvis noen kom med en anklage om at noen hadde stjålet en hest, så husket man hva straffen var sist, og avgjorde det på samme måte.
Dette ble det slutt på.
– Professorer og studenter begynte å fundere på hva det egentlig betydde når noen brøt en lov.
Rollespill med aktor og forsvar
I kildematerialet fra middelalderen finnes det adskillige eksempler med hester, som naturlig nok var viktige på 1100-tallet. Hva skjer for eksempel hvis man kjøper en hest som siden viser seg å være halt? Får man tilbake pengene da? Og hva om man tar hesten med i krig? Siden hesten er halt blir man tatt til fange og må betale løsepenger for å gå fri. Kan man da kreve å få prisen for hesten, og løsepengene i tillegg?
– Den slags spørsmål, som tidligere hadde blitt avgjort på tinget, ble nå diskutert akademisk, sier Winroth.
Annonse
Gratian hadde tilgang til mange lovtekster fra både kirken og romersk rett, og analyserte dem sammen med studentene sine.
– I klasserommet delte Gratian studentene i to grupper. Hver gruppe skulle opptre som advokater for hver sin side i en rettsstrid og argumentere ved å vise til de lovtekstene de hadde kjennskap til.
– Et slikt rollespill, også kjent som moot courts, er et vanlig element i jusutdanningen i dag.
Gratians lovbok fikk stor innflytelse over jus i hele Europa.(Bilde: Wikimedia Commons)
Bestemte jussens form og prinsipper
I universitetenes spede barndom var det ikke lukrativt å være professor. Universitetene var ikke etablerte institusjoner eller bygninger ennå, så lærerne tilbød undervisning i sin egen stue for de som ville studere.
– For en mann som Gratian var det vanlig å sikte mot en bedre betalt jobb, som oftest innenfor kirken. Så fort Gratian fikk jobb som biskop i Chiusi i Toscana, forsvant han derfor fra undervisningen, sier Winroth.
Men boken hans levde videre. Gratians etterfølgere fortsatte å jobbe etter samme metode og samlet lovtekster og kommentarer i boken. Winroth tror den aller viktigste arven etter Gratian ikke nødvendigvis er den spesifikke lovgivningen han fastsatte, men prosessretten.
– Han begynte på en systematisering av hvordan en domstol fungerer, hva som gjelder som bevis og hvordan prosessen i domstolen skal foregå.
Rettigheter fra Adam og Eva
Gjennom middelalderen var skillet mellom hva som ble avgjort på tinget og hva som var kirkens bord, ofte til forhandling.
Rettskildene Gratian systematiserte var hentet både fra kirkerett og vanlig romersk rett. Da han skulle avgjøre hva som veide tyngst, utpekte han noe til å være «naturrett», altså universelle rettsprinsipper.
– Gratian tolker dette til å være det Gud sier gjennom Bibelen, sier Winroth.
Annonse
Ifølge historieprofessoren finner han noe av det aller mest grunnleggende for rettssystemet i historien om Adam og Eva.
– Når Adam spiser av den forbudte frukten, kaller Gud på han: «Adam, hvor er du?». Gratian tolker dette som at han kalles til retten. Gud anklager han for det han har gjort, og han får forsvare seg. Som vi vet, er forsvaret hans å skylde på Eva, men det er et gyldig forsvar.
Gratian og studentene konkluderte med at siden Adam fikk forsvare seg, burde det regnes som naturrett.
– Derfra har vi kjernen i den rettsprosessen vi har i dag: Det skal ikke foregå en hemmelig rettergang mot noen, men man skal kalles til en domstol og forsvare seg.
Fra Bologna til Norge
Gratians lovbok ble etter hvert undervist med på universitetene som vokste frem i Europa. Bologna var begivenhetenes sentrum, hit kom embetsmenn og studenter fra hele Europa for å lære.
– Fra Norge kom Bjarne Lodinsson, som studerte romersk rett på 1200-tallet. Han tok med seg ideene fra Sør-Europa tilbake til Norge, hvor han ble kongens kansler, altså en slags statsminister, forteller Winroth.
På denne tiden jobbet Magnus Lagabøte med landsloven som kom i 1274. Her er det tydelig at hva som er kirkens områder og hva staten skal styre, er sterkt påvirket av jussen lenger sør i Europa.
Etter hvert som middelalderen skrider frem, blir både kirkens rett, romersk rett og føydal rett studert akademisk, og både jussens form og innhold blir del av lovgivningen over hele Europa.
– Det blir som solens stråler. Den akademiske jussen påvirker hele veien fra Bologna til lokal rett og lov i Skandinavia, sier Anders Winrot.
