Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Thor Heyerdahl kjempet i årevis for sine teorier om at indianere fra Sør-Amerika var de første til å befolke de polynesiske øyene i Stillehavet.
Teoriene hans ble aldri allment akseptert, på tross av hans iherdige forsøk på å vise at indianerne kunne seile på balsaflåter over Stillehavet til Polynesia. Det mest kjente er Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947.
Originalflåten Kon-Tiki i 1947. (Foto: Offentlig eiendom)
Rapa Nui, eller Påskeøya
Langt øst i Polynesia ligger Påskeøya, kjent for de store Moai-statuene, nærmere det søramerikanske fastlandet enn andre polynesiske øyer.
Heyerdahl organiserte en arkeologisk ekspedisjon til Påskeøya på midten av 1950-tallet, og lanserte teorien om at ”lang-ørede” søramerikanere var de første på stillehavsøya, blant annet basert på gamle folkehistorier.
Genundersøkelser av polynesiere har vist at befolkningen stort sett stammer fra sørøstasiatiske utvandrere. Disse skal ha emigrert for rundt 5000 år siden, og spredte seg østover på de polynesiske øyene. Påskeøya skal ha blitt kolonisert av polynesierne rundt 1200 e.Kr.
Europeerne ble kjent med Påskeøya da den nederlandske oppdageren Jacob Roggeveen ”fant” øya 1. påskedag 1722.
Påskeøya, også kalt Rapa Nui, sett fra verdensrommet. (Foto: NASA Earth Observatory)
8 prosent av genmaterialet fra amerikanske indianere
Nå har DNAet blitt nærmere analysert av en internasjonal forskergruppe, og resultatene tyder på at amerikanske indianere kan ha kommet til øya før de europeiske oppdagerne.
Erik Thorsby, professor i Immunologi.
– Heyerdahl tok feil når han sa at amerikanske indianere var de første på Påskeøya.
– Våre undersøkelser bekrefter det andre har funnet tidligere, nemlig at polynesere var de første til å bosette seg der, sier Erik Thorsby til forskning.no, professor i immunologi ved Universitetet i Oslo og medforfatter på den nye artikkelen i tidsskriftet Cell.
– Samtidig viser at amerikanske indianere faktisk kan ha kommet til Påskeøya, kanskje relativt kort tid etter den polynesiske koloniseringen.
DNA-materialet fra Påskeøya ble samlet av Thorsby da han tok blodprøver av urbefolkningen i 1971 og 2008.
Forskerne fant at 16 prosent av det genetiske materialet stammet fra europeere. Ved å bruke statistiske analyser, mener forskerne at dette genmaterialet kom inn i befolkingen mellom 1850 og 1895.
Men, de fant også at 8 prosent av materialet kunne spores tilbake til amerikansk urbefolkning. Disse DNA-sporene stammer fra perioden mellom 1280 og 1495.
Annonse
Dette er etter den polynesiske koloniseringen, men før europeerne kom. Dermed kan ikke disse genene stamme fra amerikanske indianere som ble med europeerne.
Men det store spørsmålet er fortsatt ubesvart: Hvordan kom indianer-arvematerialet til Påskeøya?
Fra øst eller vest?
Disse undersøkelsene sier ikke noe om hvordan DNA-materialet har spredd seg, men at det sannsynligvis har skjedd en utveksling på en eller annen måte.
– Vi kan ikke ekskludere at søramerikanerne reiste med balsaflåter over stillehavet, som Thor Heyerdahl mente, sier Thorsby.
– Vi vet nå at denne sjøreisen faktisk var mulig.
Allikevel mener Thorsby det er mer sannsynlig at polynesierne reiste til Sør-Amerika, og tok med seg amerikanske indianere tilbake til Påskeøya.
Polynesia består av mer enn 1000 øyer, spredd utover det sørlige og midtre Stillehavet. (Foto: (Bilde: Offentlig eiendom))
– Polynesierne seilte østover da øyene ble kolonisert. Hvis noen av dem bommet på Påskeøya, er det ingen flere stopp østover før man kommer til Sør-Amerika.
Det finnes også andre indikasjoner på at det har vært kontakt mellom Polynesia og Amerika. Blant annet har det blitt funnet søtpotetavlinger som er eldre enn den europeiske koloniseringen på de polynesiske øyer. Søtpoteten kommer opprinnelig fra Sør-Amerika.
Eldre bein ville ha
Hvis man undersøke DNA-materiale fra Påskeøya-levninger som er eldre enn den europeiske koloniseringen, ville man kanskje finne ut enda mer nøyaktig når en eventuell DNA-blanding skjedde.
– Vi har prøvd å få tak i eldre benfragmenter, men det er satt store restriksjoner på å få tak i slikt materiale fra urbefolkningen.
Annonse
– Samtidig føler vi oss ganske sikre på de resultatene vi har fått, sier Thorsby.
