Det er lenge siden disse kjevebenene tygget mat. Kjevene tilhører mennesker som levde for rundt 30 000 og 10 000 år siden i dagens Malaysia, og de forteller en helt spesiell historie.

Forskerne bak den nye oppdagelsen mener nemlig å kunne si noe om hva disse menneskene spiste. Funnet er beskrevet i en artikkel i tidsskriftet PLOS One.

Og kjevene ble funnet i et gigantisk hulesystem hvor det tidligere har blitt avdekket hundrevis av menneskeknokler.

Niah-hulene

Hulene er en del av Niah-hulene som ligger på den malaysiske delen av øya Borneo i Stillehavet. Her har det blitt gjort arkeologiske utgravninger i mange tiår, og kjevebenene stammer fra en utgravning på 1950-tallet, gjort av det tysk-britiske ekteparet Tom og Barbara Harrison.

De fant massevis av knokler fra forskjellige tidsperioder i disse hulene, og en del av beinrestene har ikke blitt undersøkt nærmere før nå.

Disse to kjevebenene har blitt datert til å stamme fra to forskjellige tidsperioder: Den eldste er fra mellom 30 000 og 28 000 år siden, mens den yngste kjeven er omtrent 10 500 år gammel. Kjevene ble datert ved å se på forholdet mellom de radioaktive isotopene thorium og uran, en teknikk du kan lese mer om i denne saken.

Mindre og kraftigere kjeve

Det eldste kjevebenet er ganske mye kraftigere enn det yngre, ifølge forskerne. Dette kan si noe om hva slags mat menneskene her levde av for 30 000 år siden, mener forskerne.

Og siden kjevene er såpass robuste, tror forskerne det er snakk om kost som må tygges hardt.

De har sammenlignet kjevene med kjever fra blant annet Tigara-folket i Alaska, som stort sett spiste tørket kjøtt, og forskerne ser likheter.

Ideen er at kjeven utvikler seg forskjellig ut fra hva som tygges, og forskerne viser til eksperimenter med pattedyr som viser at mykere mat kan føre til en betydelig mindre kjeve.

Dermed tror forskerne at disse folkene levde på en røff diett av forskjellige typer tørket kjøtt og palme-vekster, basert på hva slags matplanter som fantes der på denne tiden.

Det er heller ikke funnet noen spesielle ildsteder i disse hulene, så forskerne vet ikke om de brukte ild til å tilberede kjøttet. Det er funnet mange dyreknokler, sannsynligvis som avfall etter matlaging.

Nøtter og frukter

Selv om det er svært vanskelig å si akkurat hva folk levde av, finnes det noen hint.

Et 800 000 år gammelt arkeologisk funnsted i Israel viste at tidlige mennesker kan ha spist druer, kapers og en hel rekke andre matplanter, som du kan lese mer om i denne saken.

Referanser:

Curnoe mfl: Rare Late Pleistocene-early Holocene human mandibles from the Niah Caves. PLOS One 2018. DOI: 10.1371/journal.pone.0196633. Sammendrag