800 000 år er fryktelig lenge i et menneskelig perspektiv. For så lenge siden fantes ikke en gang vår egen art, Homo Sapiens.

Vi dukket sannsynligvis opp for 200 000 år siden, men det fantes mange forskjellige menneskearter før oss.

En israelsk forskergruppe har prøvd å finne ut av hva forfedrene våre spiste for 800 000 år siden. Et utgravningssted nord i Israel kan kanskje vise hva slags grønnsaker som ble fortært den gangen. Forskningen er publisert i tidsskriftet PNAS.

Bevarte planterester

Stedet kalles Gesher Benot Ya’aqov, og ligger i Hula-dalen i Israel. Her har arkeologer funnet spor etter bål, verktøyproduksjon og matlaging, ifølge denne Science-studien fra 2004.

Så gamle tre- og planterester er ekstremt sjeldne, men i Hula-dalen har de havnet under vann og blitt delvis bevart gjennom årtusenene. 

Det går ikke an å si med hundre prosent sikkerhet at disse plantene faktisk ble spist av tidlige mennesker, men restene har dukket opp sammen med andre spor etter mennesker, for eksempel bålplasser.

Forskerne mener likevel at det er stor sjanse for at disse restene sier noe om kostholdet til folket som levde der.

Det er usikkert akkurat hva slags menneskeforfedre som levde på dette stedet, siden det ikke har blitt funnet noen knokler eller menneskerester enda.

Kapers

Hvis de fant en spiselig plante på stedet, antok forskerne at det sannsynligvis var en del av matfatet.

De fant et stort utvalg  med nøtter, frø og grønnsaker. Listen er lang, men vi har trukket ut noen eksempler:

Flere forskjellige nøtter ble funnet, blant annet vann-nøtter, en plante som har blitt brukt i mange tusen år.

Av frukttyper fant de faktisk druer, en plante som har blitt brukt av mennesker i tusenvis av år. Forskerne fant også kapers, som er frukten til buskplanten Capparis spinosa. Spiselige blomster som pilblad dukket også opp.

Det er grunn til å tro at disse plantene så ganske annerledes ut for 800 000 år siden, siden vi har krysset og dyrket fram nye varianter i løpet av årene som har gått.

Alt i alt fant forskerne 55 forskjellige matplanter. Forskerne mener også at matrestene avslører masse av kunnskap om de tidlige menneskene som levde her.

De hadde lært seg når på året forskjellige planter var modne, og de kunne utnytte denne kunnskapen. De kan også ha brukt ild for å varmebehandle planter som ellers hadde vært giftige.

Plantene var sannsynligvis del av en mye bredere diett, som inkluderte både fisk, øgler, fugler og forskjellige pattedyr, mener forskerne.

Referanse

Yoel Melamed m. fl: The plant component of an Acheulian diet at Gesher Benot Ya‘aqov, Israel. PNAs, november 2016. Doi: 10.1073/pnas.1607872113. Sammendrag