Sommeren 1991 ble levningene av ni mennesker funnet i en grav i det sentrale Russland. Etter DNA-analyser ble det hevdet at dette var det siste tsarparet og tre av deres barn. En ny studie slakter denne undersøkelsen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er Sciencenow som bringer siste kapittel om tsarfamilien som ble henrettet av bolsjevikene i 1918.
DNA-analyser
DNA-analyser høres så absolutte og overbevisende ut. Men også metodene for disse analysene må forbedres og - ikke minst - følges om man skal kunne unngå rettmessig kritikk.
Den første DNA-analysen av levningene fra Russland ble gjennomført av molekylærbiologen Pavel Ivanov og hans kolleger fra Engelhardt-instituttet i Moskva. De fant at fem av ofrene var nært beslektet.
"Tsar Nikolai 2."
- Det er tsarfamilien!
De undersøkte også DNA fra levende slektninger av den avdøde tsarfamilien. Den antatte tsarinaen og de tre barna syntes å passe inn. Den antatte tsaren syntes ikke å passe inn, likevel rapporterte gruppen i 1994 at sannsynligheten for at dette var levningene etter tsarfamilien var 700 til 1.
I siste nummer av Annals of Human Biology kommer et team ledet av Alec Knight ved Stanford med et kraftig angrep på denne undersøkelsen. De slår fast at oppdagelsen og fjerningen av levningene var preget av “ekstreme uregelmessigheter på ethvert nivå”.
Prøvene forurenset?
Det verste var at de gamle DNA-prøvene må ha blitt forurenset med friskt DNA. Dessuten var fragmenter av det som ble undersøkt, inkludert ett av de 1 223 baseparene, for lange til å kunne stamme fra de ødelagte beina.
"Tsar Nikolai 2. ble henrettet sammen med sin familie 16. juli 1918."
I tillegg kunne de sammenligne med nye data om DNAet til tsarinaens søster. Det passet ikke med levningenes DNA. Knight konkluderer:
- Resultatene støtter ikke påstanden om at levningene er levningene av tsarfamilien.
Diskusjonen er ikke over
- Dette er tøv! svarer Ivanov. Han avviser beskyldningene om forurensning av materialet, og sier at Knight og hans teams påstander er for svakt fundert til å rettferdiggjøre en debatt. Knight, på sin side, foreslår at man inviterer flere levende etterkommere av dronning Victoria, den avdøde tsarinaens mormor, og undersøker deres DNA.
