DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Simula Research Laboratory - LES MER.
Særlig menn med lav utdanning stolte mer på informasjon gitt på sosiale medier enn fra nyhetssendingene til myndighetene.
(Illustrasjonsfoto: Axel Bueckert/Shutterstock)
Under pandemien: Menn med lav utdanning stolte mindre på informasjonen fra myndighetene
Tilliten varierte avhengig av alder, kjønn, utdanning, politisk tro og mediebruk.
I en studie utført ved Simula Research Laboratory har forskere undersøkt hvem som hadde en tendens til å stole på hva slags informasjon eller feilinformasjon som sirkulerte om covid-19, da Norge stengte ned i mars 2020.
Det er tidligere vist at befolkningens reaksjoner på myndighetenes helsekommunikasjon påvirkes vesentlig av innholdet i advarslene som blir kommunisert.
Inkonsekvent informasjon forvirrer
For å oppnå optimal respons fra befolkningen bør kommunikasjonen fra starten av være konsistens, klar, tydelig og gi tilstrekkelig med informasjon.
Studien, som ble ledet av Petra Filkuková, ble utført i april 2020 under Norges første lockdown. Befolkningen fikk kontinuerlig ny informasjon om viruset.
– I tider med folkehelsetrussel fører motsettende og forvirrende meldinger til misforståelser og mindre troverdighet til kilden. Det reduserer dermed advarselens effekt, sier Filkuková.
Hun forteller at inkonsekvent informasjon kan forvirre publikum, redusere tillit til myndighetene og skape angst for hvilken informasjon man bør stole på og hvilke forebyggende tiltak som skal følges.
– I tillegg ser man at mennesker ofte tror på hva som er i samsvar med deres tidligere holdninger, og diskrediterer dermed motstridende informasjon, sier forskeren.
Feilinformasjon i sosiale medier
Hun forteller at forskning har vist at forvirring i kommunikasjon fra myndighetene kan resultere i at befolkningen vender seg til uoffisielle kanaler for informasjon, ofte på sosiale medier.
Sosiale medier inneholder en mengde feilinformasjon relatert til pandemien, som noen, inkludert Verdens helseorganisasjon, har referert til som «covid-19 infodemic».
Siden pandemiens utbrudd har sosiale medier inneholdt en mengde feilinformasjon relatert til pandemien.
– Kommunikasjonen rundt covid-19 var utydelig den første tiden. I starten av pandemien endret norske myndigheter, i lys av ny informasjon, sin vurdering av sykdommens alvor, og dermed deres anbefalinger om tiltak for å forhindre smitte, sier Filkuková.
Vurderte alvorlighetsgraden
Målet med studien var derfor å avdekke hvordan nordmenn anså alvorlighetsgraden til viruset i starten av pandemien da det var nyheter i offisielle mediekanaler med motstridende informasjon.
405 nordmenn deltok i studien. Deltagerne var i alderen fra 18 til 85.
De ble spurt om de anså trusselen av viruset som overvurdert eller undervurdert og deres tro på feilinformasjon; for eksempel at 5G-nettverk eller Corona-øl var ansvarlig for spredning av covid-19.
For å avdekke hvem som trodde på hva, ble deltagerne i tillegg spurt om alder, kjønn, utdanning, politisk tro og nyhetsforbruk.
De ble også spurt om i hvilken grad de fulgte de helseforebyggende tiltakene myndighetene anbefalte som å vaske hender, holde avstand og bruke munnbind.
Trusselen ble både over- og undervurdert
Resultatet fra studien viser at de som anså trusselen av covid-19 som undervurdert ofte var yngre, hadde en mer venstreorientert politisk holdning og fulgte forebyggende tiltak i større grad enn de andre deltagere.
Denne gruppen fulgte også mer med på nyhetene enn før pandemiens utbrudd.
På motsatt side viser studien at de som anså trusselen rundt viruset som overvurdert var menn, de fulgte mindre med på nyheter under pandemien og de fulgte i mindre grad rådene fra helsemyndighetene.
Trodde på 5G-nettverk og Corona-øl
Studien viser også at deltakere som aksepterte feilinformasjon, hadde en tendens til å ha lavere utdanningsnivå, var menn, viste et redusert nyhetsforbruk under pandemien samtidig med et høyt internettbruk og hadde større tillit til informasjon gitt på sosiale medier.
I tillegg hadde de en tendens til å tro på flere nyheter som inneholdt feilinformasjon samtidig selv i tilfeller der disse var motstridende.
For eksempel stolte disse deltakere på at «5G-nettverk innvirker på spredningen av covid-19» samt at «Forbruk av øl av merket Corona har innvirkning på spredningen av coronavirus» og at «Vestlige land er hardest rammet av covid- 19 fordi de tok imot flest flyktninger».
I tillegg fant forskerne at personer som i minst grad fulgte de forebyggende helsetiltakene, var de som trodde at covid-19-trusselen var overvurdert og også de som stolte på feilinformasjon fra uoffisielle kanaler.
– Funnene understreker viktigheten av konsistens i kommunikasjon i situasjoner med en folkehelsetrussel, sier Petra Filkuková.
Les også disse sakene fra Simula Research Laboratory:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
