Lese- og skrivevansker kan i noen tilfeller skyldes problemer med synet. Forskere mener feildiagnostisering eller bagatellisering av synsforstyrrelser er et utbredt problem.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Målemetodene ved synstester er for konsentrert rundt evnen til å se detaljer, og klarer derfor ikke å fange opp alle typer synsforstyrrelser. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Bedre tilbud ved synsnevrologiske forstyrrelser
Opplæringsloven gir voksne rett til ny opplæring hvis sykdom eller skade fører til behov for å lære grunnleggende ferdigheter på nytt.
De store byene har fått ansatt synspedagoger i voksenopplæringen i kommunen.
I Bergen er det etablert et fagråd for syn, der ulike aktører som jobber med feltet er representert. Hensikten er å få bedre prosedyrer for tilbudene og bedre flyt i pasientforløpet.
Mørketallene på synsforstyrrelser forårsaket av skader eller sykdommer i synssystemet bak øyet, kan være store fordi kunnskapen om dem har vært liten.
Gunvor B. Wilhelmsen fra Høgskolen i Bergen har forsket på metoder for å trene opp synet igjen etter slag.
Hun mener dagens synstester er for konsentrert rundt evnen til å se detaljer, og at helsepersonell gjerne feiltolker noen symptomer.
– Problemer med snubling kan tolkes som motoriske problemer. I realiteten mangler du kanskje deler av synsfeltet ditt, eller øynene dine kan ha vanskelig for å fokusere på samme sted, sier synspedagog og førsteamanuensis Gunvor B. Wilhelmsen.
Liten kunnskap og dårlig oppfølging
Målemetodene er lite egnet til å fange opp nyansene i synsfeltet og klarer heller ikke å måle øyekapasiteten over tid.
– Det kan nesten sammenlignes med evnen til å gå versus kondisjon. Selv om øyemotorikken skårer bra i en synstest, er det ikke sikkert den fungerer bra over tid, forklarer Wilhelmsen.
Svak øyemotorikk kan være medfødt, men vanskelig å oppdage. Øyeleger og optikere er blitt mer oppmerksomme på problemet, men selv om riktig diagnose stilles, er det ikke sikkert at riktig oppfølging tilbys.
Øvelser gir resultater
– Mange barn som kunne fått hjelp, ender i beste fall opp med hjelpemidler som forstørrer tekster i stedet for trening.
– Problemet er at synspedagogikk er lite kjent i skoleverket, og lærene vet ikke alltid hvordan de skal tolke diagnosen, sier Wilhelmsen
Den svenske optikeren Bertil Sterner ved Gøteborg Universitet har funnet at mange barn med liten evne til å stille skarpt er blitt bedre lesere etter øyemotorisk trening.
Wilhelmsen forteller om en liten jente med synsvansker etter hjerneskade. Forstyrrelsene førte til svimmelhet på grunn av manglende koordinasjon mellom øynene.
– Foreldrene hadde fått beskjed om at hun ville trenge gåstol hele livet, men etter et par måneder med synsøvelser kunne hun endelig gå selv, forteller Wilhelmsen.
Fant fram gammel forskning
Gunvor B. Wilhelmsen. (Foto: Mauricio Pavez/HiB)
Wilhelmsen har hentet metodene hun jobber med fra den tyske legen og psykologen Walter Poppelreuters resultater fra 1917.
Poppelreuter jobbet ved et rehabiliteringssykehus i Köln under 1. verdenskrig, og ville hjelpe soldater med skadet syn etter skudd mot hodet.
Annonse
– Resultatene hans ble funnet fram igjen av professor Zihl ved Max Planck-Institut i München nesten 70 år senere. Jeg har brukt mange av prinsippene hans ved utvikling av mine rehabiliteringsmetoder, forteller Wilhelmsen.
Synspedagogiske metoder kan være til hjelp med opptrening av syn etter hjerneskade, hjerneslag og for barn med medfødte synsforstyrrelser.
Lenke:
Med støtte fra Helsedirektoratet har Gunvor B. Wilhelmsen laget en informasjonsvideo: Kan det være synet?
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer
