Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Folkehelseinstituttet kom på plass da staten ville øke kapasiteten til å utvikle vaksiner. Her er fire kvinner på FHIs influensalaboratorium i 1962.
Folkehelseinstituttet kom på plass da staten ville øke kapasiteten til å utvikle vaksiner. Her er fire kvinner på FHIs influensalaboratorium i 1962.

Folkehelseinstituttet ble etablert med amerikanske oljepenger

Den norske velferdsinstitusjonen er ikke så norsk som mange tror.

12. mars 2020: Norge stenges ned for å stoppe spredningen av covid-19. Beslutningen tas i nært samråd med landets fremste fagmyndigheter innen helse: Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

At befolkningens helse er statens anliggende, er en selvfølge i velferdsstaten Norge. Men slik har det ikke alltid vært.

– Før man bygde opp en velferdsstat i Norge, mottok vi bistand fra USA til folkehelsearbeid. Det vi ofte antar er nordisk, med statens ansvar for folkehelsen, er dermed også delvis amerikansk, sier Sunniva Engh.

Engh er førsteamanuensis i historie og har nylig undersøkt koblingen mellom den norske velferdsbautaen Folkehelseinstituttet og en amerikansk oljemagnat.

Uten amerikansk bistand ville norsk folkehelsearbeid sett annerledes ut, tror hun.

Behov for bedre folkehelse

På starten av 1900-tallet herjet syfilis, kopper og tuberkulose. Velferdsordninger og helsehjelp var mangelvare.

– Et vell av aktører bidro på helsefeltet: Norske Kvinners Sanitetsforening og Røde Kors utdannet sykepleiere, og sykehusene kunne også være drevet av private, sier Engh.

– Det var enighet i det norske medisinske og helsepolitiske miljøet om at statens mulighet til å utvikle vaksiner til befolkningen var for liten. Man hadde etablert laboratorier ved Rikshospitalet, men trengte mye mer.

Både faglige og politiske miljøer ønsket seg et institutt for folkehelsen, med større kapasitet til å produsere og gi vaksiner, i tillegg til å gjøre analyser av mat og drikkevann og å undervise medisinere. Geitmyrsveien, som den gang lå landlig til utenfor Oslo, ble utpekt som et egnet sted.

– Med grønt lys fra Stortinget og Sosialdepartementet ble tomta i Geitmyrsveien kjøpt i 1920. Det kom også nye bevilgninger, men så, i 1921 gjør man helomvending og sier nei – de pengene kan ikke brukes likevel.

Vanskeligere tider i norsk økonomi hadde ført til kutt i helse- og sosialarbeid, og det satte en stopper for planene om Folkehelseinstituttet.

Ideen om at staten skal ha ansvar for innbyggernes helse, er ikke bare norsk, men kom også fra USA, ifølge historiker Sunniva Engh.
Ideen om at staten skal ha ansvar for innbyggernes helse, er ikke bare norsk, men kom også fra USA, ifølge historiker Sunniva Engh.

Idealistisk oljemagnat

På samme tid har norske medisinere kommet i kontakt med internasjonale miljøer, og ved hjelp av rause stipender har de reist til utlandet for å lære siste nytt fra fagfeltet.

Pengene kommer særlig fra en mann: John D. Rockefeller og hans stiftelse Rockefeller Foundation.

– Rockefeller hadde lagt seg opp masse penger fra oljeutvinning og oljehandel. Han var verdens rikeste mann på den tiden og hadde en filantropisk overbevisning – som en parallell til Bill og Melinda Gates i dag, sier Engh.

Han var sterkt religiøs og ønsket å gi noe tilbake til samfunnet.

– I 1913 etablerte han en veldedig stiftelse og begynte med medisinsk arbeid i USA. De satset særlig på å bekjempe sykdommer og problemer i sørstatene, og etter hvert som stiftelsen hadde suksess, så de at dette var noe de kunne gjøre også internasjonalt.

Stiftelsen laget en egen internasjonal helsedivisjon og drev utstrakt samarbeid med FNs forløper Folkeforbundet. Snart var stiftelsen helt sentral i internasjonalt helsearbeid.

– Folkeforbundet var en ny enhet og hadde ikke mye midler. Men det hadde Rockefeller. På et tidspunkt sto de for så mye som 40 prosent av Folkeforbundet sitt budsjett innenfor medisinsk arbeid, forteller Engh.

Historikeren viser til at flere forfattere mener Rockefeller-stiftelsen ikke bare var en aktør, men en såkalt game changer i internasjonal helse.

– De satte agendaen, noe de kunne i kraft av et stort nettverk og stor finansiell innvirkning. Gjennom finansieringen av Folkeforbundets arbeid ble det satt i gang ordninger for opplæring og utveksling og for at medisinere skulle finne sammen på tvers av landegrenser.

Rockefeller ivret for å profesjonalisere og standardisere medisinsk ekspertise.

– De bestilte store rapporter som fikk stor innflytelse. Når de nasjonale ekspertene møttes for å utveksle synspunkter, hadde Rockefeller-stiftelsen allerede gjort mye av tenkingen for dem.

Norsk-amerikansk kontakt

Etter hvert har Rockefeller-stiftelsen samarbeid med 90 land. Et av disse er Norge.

– Norske medisinere som reiste til New York, tok med seg kunnskapen hjem og iverksatte den, sier Engh.

Men det var ikke bare kunnskap de fikk med seg. Rockefeller så nå til Skandinavia og ønsket å gjøre noe for folkehelsearbeidet her.

– Så samtidig som det norske medisinske miljøet var i beit for penger og Stortinget ikke kunne hjelpe til lenger, ville Rockefeller aktivt inn i de skandinaviske landene. To miljøer finner hverandre: det ene vil ekspandere, det andre trenger midler for å sette planene sine i verk.

Planene var umiskjennelig like, og Engh tviler ikke på at det norske fagmiljøet ble påvirket av ideer fra USA.

– Det var Rockefellers rapporter norske medisinere lærte av på sine reiser til USA. Rockefeller ønsket å etablere folkehelseinstitutter som kunne ha en nasjonal lederrolle i folkehelsearbeidet. Dermed er det ikke så rart at pengene og tankegodset Rockefeller sto for medisinfaglig, passet som hånd i hanske med behovet som var der på norsk side.

I pressen ble det jublet over pengegaven fra Rockefeller til Folkehelseinstituttet.
I pressen ble det jublet over pengegaven fra Rockefeller til Folkehelseinstituttet.

Julegave i millionklassen

19. januar 1926 kunne man lese i Aftenposten om Rockefellers store gave til Norge.

Hele 1 085 000 kroner var bevilget til byggingen av det som ble kalt statens nye serum- og vaksineinstitutt. Begeistringen var enorm, og det ble slått stort opp i pressen. Endelig kunne planene settes ut i livet.

– Bevilgningen i 1926 gikk til byggingen og siden kom årlige summer til utstyr, ansettelser og så videre. I 1929 ble instituttet etablert, med en offisiell åpning i 1930.

Det var få betenkeligheter rundt gaven.

– Til og med i kommunistiske publikasjoner jublet de over pengene. Jeg har bladd meg gjennom avisarkiver fra da det ble kjent at pengene ble gitt og til etableringen av instituttet og kan ikke se at noen har vært kritiske. Det ble sett som en gave.

Riktignok forpliktet Norge seg til å finansiere Folkehelseinstituttet på lengre sikt. Pengene Stortinget hadde satt på vent, måtte etter hvert legges på bordet.

– Norske helsemyndigheter måtte finansiere sin del av instituttet, og de måtte også garantere fortsatt drift etter at det var slutt på støtten fra Rockefeller-stiftelsen.

Folkets helse er statens ansvar

En helt sentral tanke hos Rockefeller-stiftelsen var at folkehelsen var statens ansvar.

– Tanken var at måten å forbedre hele befolkningens helse på, var å få medisinsk personell til å henvende seg til individene. Det var en veldig tro på opplysning, og at gjennom det ville hver og en selv ta ansvar for egen helse. Men dette opplysningsarbeidet skulle drives av staten, sier Engh.

Lignende tanker finner vi i dag i Norges bistandsarbeid.

– Det er nettopp denne typen hjelp Folkehelseinstituttet, av og til i samarbeid med Norad, prøver gi andre land i dag. De har vært med på å etablere folkehelseinstitutter i andre land og mener de er helt avgjørende for muligheten til å reagere på kriser, som pandemien vi står i nå.

Funnene Sunniva Engh har gjort, mener hun er viktige for å justere bildet av modellen for velferdsstaten som spesiell for Norge og de nordiske landene.

– Det er lett å se tilbake og tenke at den tverrpolitiske enigheten vi i etterkrigstiden hadde rundt velferdsstaten alltid har vært der. Men den fantes ikke da Folkehelseinstituttet ble etablert. Den har kommet etterpå.

– Både ideen om at staten skal ha ansvar for innbyggernes helse og finansieringen til å etablere det som har blitt sentrale institusjoner i velferdsstaten, bør dermed ikke automatisk forstås som noe norsk eller nordisk, men kom også fra USA, sier hun.

Referanse:

Sunniva Engh: Rockefeller Foundation og ­etableringen av Statens institutt for folkehelsen. Idéer, investeringer og institusjonsbygging i internasjonal helse 1923–1935, Tidsskriftet Michael, 2019.

Folkeforbundet

Folkeforbundet, eller Nasjonenes Forbund, var den første verdensomfattende sammenslutning av stater med formål å trygge fred og sikkerhet og å utvikle samarbeidet mellom folkene.

Folkeforbundet ble opprettet ved en forbundspakt inntatt i Versailles-traktaten i 1919 og de andre fredstraktater med sentralmaktene, og oppløst i april 1946 etter opprettelsen av De forente nasjoner (FN).

Kilde: Store norske leksikon

Powered by Labrador CMS