Det var unektelig litt teit. Å smelle ytterdøra igjen uten først å sjekke at alle tærne var på riktig side. Men gjort er gjort, og nå sitter du altså og venter nede på legevakta. Legen bør helst være god, siden flyet til Barcelona går i morgen tidlig.

Les også:

Piercing får folk til å virke mindre kompetente

Men når vedkommende endelig dukker opp, har hun tatoveringer nedover hele den ene armen, og en diger ring i nesa.

Har du tillit til at legen fikser deg helt fint, eller ville du følt deg tryggere med en tradisjonell streiting?

• Les også: Dette er det dummeste stedet du kan tatoverere deg

Hvis du er som gjennomsnittet av deltagere i en ny amerikansk studie, er svaret omtrent som følger:

Jepp, hun har sikkert like mye peiling som en hvilken som helst annen lege.

Brukte juksetatoveringer

Det er faktisk gjort en del forskning på legenes utseende før, skriver forsker Marissa Cohen og kollegaene hennes i siste nummer av tidsskriftet Emergency Medicine Journal.

Les også:

Er tatoveringer farlig?

Men resultatene har spriket og undersøkelsene har ofte ikke vært særlig realistiske. For eksempel har deltagerne vurdert legene bare på grunnlag av fotografier. Det er jo ikke akkurat som å møte noen i levende live.

Derfor ville Cohen og co blindteste det hele i en naturlig situasjon.

Forskerne allierte seg med sju leger som jobbet på akuttmottaket på et stort sykehus i Pennsylvania. Noen dager hadde legene på seg juksetatoveringer og juksepiercinger, mens de jobbet uten kroppspynt andre dager.

I etterkant av møtet mellom lege og pasient, ble pasientene bedt om å svare på en undersøkelse, med spørsmål om legen: Virket han eller hun omsorgsfull? Profesjonell? Pålitelig? Trygg? Og gikk samspillet greit?

På denne måten kunne Cohen og co sjekke resultatene for den samme legen, med og uten tatoveringer.

Mange har tatoveringer

Det viste seg å ikke være noen forskjell. Pasientene lot til å ha et like godt inntrykk av legen, uavhengig av tilstedeværelsen av kroppskunst.

Kanskje skyldes det at folk rett og slett har blitt vant til tatoveringer og hull andre steder enn i ørene.

Les også:

Spør en forsker: Hadde vikingene tatoveringer?

I 2016 hadde 40 prosent av amerikanere mellom 26 og 40 år minst én tatovering, skriver forskerne. Da øker så klart sannsynligheten for at det skal dukke opp tatoveringer blant både på leger og andre helsearbeidere.

For ikke å snakke om at pasientene selv ofte har tatoveringer. Det kan jo så klart påvirke følelsene deres overfor tatoverte leger.

Bare en liten studie

Alt i alt peker undersøkelsen mot at folk kanskje ikke er så skeptiske til kroppskunst. Men studien har også noen svakheter som er verdt å nevne.

Den er for eksempel liten, med bare noen få leger. Det er mulig resultatet ville blitt annerledes i en større undersøkelse. Og vi kan så klart ikke vite om resultatene også gjelder folk andre steder i verden, som i Norge.

Spørreundersøkelser er dessuten også knyttet til en del usikkerhet. Kanskje vegret deltagerne seg for å svare ærlig? Eller kanskje var det flere unge – og tatoveringsvennlige – pasienter som klarte å fullførte spørreundersøkelsen?

Et annet problem er at legene ubevisst kan ha oppført seg forskjellig med og uten juksetatoveringer.

Og så klart: Tatoveringene og piercingene i studien var relativt sømmelige. Dermed sier forskningen lite om hvordan pasientene ville likt en doktor med fjeset fullt av dingeldangel eller armene dekket av djevler og dævvinger.

Referanse:

M. Cohen, D. Jeanmonod, H. Stankewicz, K. Habeeb, M. Berrios, R. Jeanmonod, An observational study of patients’ attitudes to tattoos and piercings on their physicians: the ART study, Emergency Medicine Journal, juli 2018. Sammendrag.