Man kan se det for seg. En vikinghøvding med ville mønstre som pryder den enorme bicepsen. Spørsmålet er om bildet er realistisk.

Ifølge forskerne er det ingen endelige bevis på at vikingene tatoverte seg. Det er ikke funnet lik fra vikingtiden som er så godt bevart at huden er intakt. Man har bare funnet skjeletter eller aske.

• Les også: Hvorfor holder tatoveringer livet ut?

Det er imidlertid en rekke indikasjoner på at de hadde mønstre og motiver på kroppen. Blant annet disse ordene: «Fra fingertupp til hals har hvert av dem en samling trær, figurer og lignende.»

Araber møtte vikinger

Ordene stammer fra den eneste skriftlige kilden som indikerer at vikingene bar tatoveringer. De er skrevet av den arabiske diplomaten Ibn Fadlan, som var sendt fra ut kalifatets hovedstad i Bagdad til Volga i dagens Russland i begynnelsen av 900-tallet. Her møtte han et folk han kalte rus, som forskerne mener har vært vikinger.

• Les også: Gamle arabiske skrifter beskriver skitne vikinger

– Fadlan beskriver hvordan Rus-folket begraver en høvding i skipet sitt med forskjellige offerdyr og med alt utstyret sitt. Det er en begravelsesform vi vet skandinavene brukte, og den finnes ikke i andre kulturer på dette tidspunktet, sier Søren Michael Sindbæk, førsteamanuensis i historie ved Aarhus Universitet.

Ifølge historiker Tobias Mortensen er det imidlertid ikke så enkelt. For i noen oversettelser av Ibn Fadlans verk står det at figurene på vikingenes kropper var mørkegrønne.

– Mørkegrønn er ikke en typisk tatoveringsfarge. Den gang laget man tatoveringer med sot. Det kan ha vært en form for maling, sier Mortensen.

Må ha sett tatoveringer

Det finnes imidlertid en rekke andre indikasjoner på at vikingene tok tatoveringskunsten til seg. Man har funnet tatoveringsnåler fra bronsealderen i Danmark, så det har vært kjent i Norden i mange hundre år før vikingtiden.

Vikingene har dessuten møtt folkeferd med tatoveringer på reisene sine. Det mener Andres Dobat, adjunkt i forhistorisk arkeologi ved Aarhus Universitet.

• Les også: Steinaldermenn tatoverte sine edle delar

– Vi vet at vikingene møtte skyterne, som var et iransk nomadefolk, i Russland. Og vi vet at skyterne hadde tatoveringer. Så de har i hvert fall stiftet bekjentskap med fenomenet, sier Dobat.

Engelskmennene fikk også møte krigerne fra nord. Vikingene plyndret ved de engelske kystene for første gang på 700-tallet, erobret deler av landet og bosatte seg der på 800-tallet. På 1000-tallet ble hele England erobret. De historiske kildene tyder på at tatovering var utbredt i deler av England før vikingene kom.

– Da romerne erobret England omkring Kristi fødsel, møtte de kelterne og pikterne, som var tatoverte, sier Ulla Hansen, førsteamanuensis i forhistorisk arkeologi ved Københavns Universitet.

Opptatt av utseendet

Man kunne kanskje forestille seg at kroppsutsmykking har vært litt for feminint for de blodtørstige vikingene.

Men tvert imot. Ifølge Tobias Mortensen var vikingene nokså forfengelige.

– Vikingene var opptatt av utseendet. Man har både funnet kammer, pinsetter og ørerensere i vikinggraver, forteller han: 

Vi er altså ikke sikre på om vikingene tatoverte seg, men det er sannsynlig. Erik Reimer, grunnlegger av tatoveringsforretningen Kunsten på Kroppen, har spesialisert seg på tatoveringer inspirert av vikingtiden. Han er sikker på at vikingene har brukt de klassiske motivene vi kjenner fra blant annet Jellingesteinen.

• Les også: Mektige vikingkvinner

– Vikingene brukte de samme motivene på tresnitt, metallarbeid, våpen, smykker og så videre. Det er en allmennmenneskelig måte å uttrykke kulturen sin på, og det har nok også kommet til uttrykk i tatoveringene, sier han.

Stilartene endret seg

Hanne Pedersen, seniorforsker ved Nationalmuseet i Danmark, er enig.

Hun forteller at stilarten bak vikingenes motiver endret seg i løpet av vikingtiden. Forskerne har identifisert seks forskjellige stilarter på funn fra vikingtiden. Du kan se bilder og beskrivelser av stilartene i dette galleriet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.