Intensiv livsstilsbehandling der pasienten får hjelp til å endre kosthold og spise- og treningsvaner i sitt vante hjemmemiljø, er den mest effektive metoden for å få et lettere liv. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Intensiv livsstilsbehandling der pasienten får hjelp til å endre kosthold og spise- og treningsvaner i sitt vante hjemmemiljø, er den mest effektive metoden for å få et lettere liv. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Slanking: Borte bra, men hjemme best

Sykelig overvektige går mest ned i vekt når de får behandling i sitt eget hjemmemiljø.

Published

To–tre prosent av Norges befolkning er sykelig overvektige, og tallet stiger.

Nå har doktorgradsstipendiat Espen Gjevestad ved Sykehuset i Vestfold sammenlignet to ulike metoder for vektreduksjon hos denne pasientgruppen.

Studien etterlater ingen tvil: Intensiv hjemmehjelp

Daglig intensiv livsstilsbehandling der pasienten får hjelp til å endre kosthold og spise- og treningsvaner i det vante hjemmemiljøet sitt, er den mest effektive metoden for å få et lettere liv.

– Livsstilsendringer bør gjøres der livet leves. Borte bra, men hjemme best, sier Gjevestad.

Han mener at funnene gir en god pekepinn på hvordan behandling bør legges opp i fremtiden. 

Store forskjeller

Gjevestad og hans medarbeidere delte pasientgruppen på totalt 370 mennesker inn i to: Den ene fikk moderat behandling over ti sammenhengende uker på en lokal klinikk, for så å få oppfølging tre ganger i løpet av det påfølgende halvåret. Den andre gruppen fikk først intensiv behandling på dagbasis tre dager i uka i en tremånedersperiode, så månedlig oppfølging i ni måneder.

Gruppen som fikk moderat behandling, gikk ned tre kilo i snitt i løpet av et år, mens de som fikk intensiv behandling, gikk ned 13,3 kilo i snitt. I tillegg viser resultatene at den siste gruppen også følte seg bedre.

– Dette forteller at det er avgjørende å tilby intensiv behandlingsopplegg til pasienter med sykelig overvekt, sier Gjevestad.

Fedme gir også økt stivhet i blodårene, som kan sees på som forstadier til hjerte-karsykdommer.

– Blodårene ble merkbart mykere etter sju ukers intensiv behandling, en endring som var forbigående. Det ser ut til at man må ha høyere intensitet på deler av treningen for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, sier Gjevestad.

Ulike behov

I 2010 konkluderte Dag Hofsø og Jørn Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst i Tønsberg at intensiv livsstilendring kan ha nesten like god virkning på fedmerelaterte sykdommer som kirurgi har.

Espen Gjevestad mener at kirurgi vil være det eneste rette for enkelte.

– Man må gi riktig behandling til riktig pasient. I dag opereres cirka 3000 fedmepasienter i Norge årlig. Med dagens kapasitet vil det ta over 30 år før alle er operert.

– Det er derfor viktig å finne gode og effektive tilbud som kan tilbys en stor gruppe pasienter med sykelig overvekt. En dagbasert tilnærming i hjemmesituasjonen, som vektlegger både endring i kosthold og fysisk aktivitet, vil være effektiv, sier Gjevestad.

Et økende problem

Du er sykelig overvektig hvis du har en kroppmasseindeks (KMI) på minst 40, eller om du har en KMI på minst 35 med følgesykdommer, som for eksempel diabetes eller høyt blodtrykk. Her kan du beregne din egen KMI.

Er du i kategorien sykelig overvektig, så er du slett ikke alene: Problemet vokser, ifølge Gjevestad.

– Vi er ikke skapt for det energiinntaket vi har i dag. Selv om vi trener mer, er aktivitetsnivået lavere enn tidligere. Det holder ikke med en halvtimes mosjon om dagen, for det er hverdagsaktiviteten vi må få i gang. Det er den som er motoren i forbrenninga vår, sier han.

Problemet er økende i hele verden. WHO antar at forekomsten av fedme ble fordoblet fra 1980 til 2008 og det skjer både i i-land og u-land.

Referanse:

Espen Gjevestad mfl: The effectiveness of secondary and tertiary care lifestyle intervention in morbidly obese patients: a 1-year non-randomized controlled pragmatic clinical trial, Clinical Obesity, april 2013, doi: 10.1111/cob.12011. Sammendrag