Råder overvektige til å droppe slanking

Vi må slutte å oppfordre overvektige til å slanke seg, mener flere forskere. De færreste klarer å holde vekta, og de som greier det kan i verste fall ende opp med større risiko for en tidlig død.
6.12 2013 05:00


 

Er du overvektig, men ellers frisk, og har aldri vært på slankekur?

Da skal du tenke deg svært nøye om før du kaster seg på en diett.

Til tross for at reklamer og helsekampanjer ofte setter likhetstegn mellom vektnedgang og bedre helse, er det lite i vitenskapen som peker mot at dette gjelder for overvektige flest.

Tvert imot tyder flere studier på at dødeligheten går opp for friske overvektige som slanker seg. I tillegg vil en slankekur senke forbrenning i kroppen, kanskje permanent.

Det betyr at du etterpå må spise betydelig mindre enn du pleide, bare for å unngå å gå opp i vekt.

På bakgrunn av det vi vet om slanking i dag, begynner det å bli uetisk å fortsette anbefalingene om at overvektige og fete mennesker skal gå ned i vekt, argumenterer forskere bak initiativet Health at Every Size (HAES).


Jøran Hjelmesæth

Professor Jøran Hjelmesæth fra Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og Universitetet i Oslo mener dette er å gå for langt.

Selv om det er gode grunner til at overvektige bør droppe slankekurer, gjelder ikke det samme for sykelig overvektige, sier han til forskning.no:

- Har du en BMI på over 35 og en følgesykdom kan vektreduksjon være viktig.

Usikre sannheter om fedme

Nå må vi snu opp ned på rådene for mennesker med overvekt og fedme, argumenterte Linda Bacon fra University of California og Lucy Aphramor fra Coventry University i Nutrition Journal i 2011.

De mener at dagens oppfordring til slanking hviler på et smuldrende fundament. Oppsummeringer av forskningen vi har om vekt, sykdommer og død stemmer nemlig ikke med de allment aksepterte sannhetene om fedme og overvekt, som:

  • Mennesker med fedme og overvekt lever kortere enn normalvektige.
  • Når overvektige og fete går ned i vekt øker sjansene for å leve lenge.
  • Fedme og overvekt øker risikoen for mange sykdommer.
  • Overvektige og fete må gå ned i vekt for å forbedre helsa.

Og ikke minst:

  • Alle som er motiverte, kan gå ned i vekt og holde den nye vekta ved å legge om kostholdet og mengden fysisk aktivitet.

Få lykkes

Joda. Fokuset på slanking har ført til massevis av resultater. Vi har selv sett reportasjene om stolte slankere som poserer i altfor store gevanter fra «tjukketida».

Men resultatene fra langtidsstudier av fedmebehandling tilsier at pasientene nok bør ta vare på den store garderoben.

For flesteparten av deltagerne kommer nesten alle de tapte kiloene tilbake igjen, selv om de holder fast på den nye kosten og aktivitetsvanen, skriver Bacon og Aphramor.

Slik konkluderer også andre forskere.

- Det er svært få beviser for at behandling av fedme virker. Derfor bør vi fokusere på forebygging, oppsummerer Jana Havrankova i tidsskriftet Canadian Family Physician, i en artikkel med den talende tittelen: «Er det håpløst å behandle fedme: JA».

Hjelmesæth fra Sykehuset i Vestfold bekrefter også at mange behandlingsopplegg for mennesker med fedme har vist skuffende resultater. Han mener likevel det er en myte at alle mislykkes.

- Hvis man setter alle kluter til og bruker mye ressurser, er det mulig. I LookAhead-studien fra USA gikk deltagerne for eksempel gjennomsnittlig ned åtte prosent av kroppsvekta og ganske mange klarte å holde de fleste av kiloene av i de neste 10 åra.

Samtidig forklarer professoren hvorfor det er så vanskelig for en overvektig å klare dette.

Redusert forbrenning

Kroppen din oppfatter slanking som en farlig sultsituasjon. Den kompenserer med å gi deg større sultfølelse og, ikke minst, redusert forbrenning. Og sistnevnte gjelder ikke bare mens slankekuren pågår.

Når den nye vekta er oppnådd, er kroppen fortsatt på sparebluss, slik at du forbrenner mindre enn en som har samme vekt uten å ha slanket seg. Skal du holde kiloene fra livet, ser det ut som om du må leve på slankediett permanent.

Hjelmesæth illustrerer med et regnestykke.

- En vanlig person som ikke beveger seg noe særlig forbrenner rundt 30 kalorier per kilo per døgn. Dermed vil en mann på 150 kilo kunne spise 4500 kalorier om dagen og holde samme vekta.

Men dersom mannen slanker seg til 100 kilo, forandres saken.

- Ut ifra regnestykket over skulle man tro at han nå kunne spise 3000 kalorier om dagen og fortsatt holde den nye vekta. Men forbrenningen er betydelig redusert. I virkeligheten må han kanskje redusere inntaket til 1 600 – 1 700 kalorier for å holde seg på 100 kilo.

Det er ikke lett for en hundrekilos mann å leve på 1 600 kalorier om dagen i år etter år. Han kan fort ende opp med at vekta begynner å krype oppover igjen, selv om han fortsatt spiser sunt og  relativt lite.

Slanking knyttet til høyere dødsrisiko

For mange er resultatet gjentatte slankekurer, med perioder innimellom hvor kiloene renner på igjen. Slik jojo-slanking er forbundet med mange negative effekter på helsa, skriver Bacon og Aphramor.

Men de stopper ikke der. De to forskerne mener også at det finnes mye dokumentasjon på at slanking i seg selv kan være forbundet med større helseproblemer.

Studier hvor forskerne har fulgt slankere over mange år, antyder at det å gå ned i vekt er forbundet med en høyere risiko for tidlig død.

Foreløpig kan ingen forklare hvorfor det er slik. Men dette henger antageligvis sammen med et merkelig fenomen som er kjent under navnet fedmeparadokset.

Hvorfor lever de tykke lenger?

Det er godt kjent at fedme henger sammen med høyt blodtrykk, mye dårlig fett i blodet og dårlig kontroll av blodsukkeret. Dette er faktorer som er koblet til helseproblemer som diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer.

Derfor har vi lenge antatt at overvektige og fete har større risiko for å dø tidlig. Det blir til og med sagt at økningen i fedme vil føre til at dagens oppvoksende generasjoner blir de første som vil leve kortere enn sine foreldre. 

Men for litt over ti år siden begynte det å dukke opp studier med forunderlige konklusjoner.

Undersøkelser viste at mennesker med hjerte- og karsykdommer faktisk så ut til å ha større sjanse for å overleve lenge dersom de var overvektige eller fete, enn om de var normalvektige.

Så kom lignende resultater fra studier av en rekke sykdommer, som slag, nyresykdommer og diabetes 2.

I tillegg har flere store studier konkludert med at den generelle dødeligheten er høyere for normalvektige enn for overvektige.

Fraråder slanking

Alt i alt ser det ut til at overvektige – med BMI mellom 25 og 30 – har lavest risiko for å dø tidlig, mens normalvektige og moderat fete (BMI mellom 30 og 35) stiller omtrent likt. Undervektige og mennesker med ekstrem fedme har høyest dødsrisiko.

Dette begynner å bli så etablert kunnskap at det danske Vidensråd for forebyggelse nå slutter å anbefale at friske overvektige skal slanke seg. De skriver:

”Der er ikke for nærværende grundlag for at opfordre den overvægtige del af befolkningen uden overvægtsrelaterede erkendte helbredsproblemer til et vægttab i håb om at nedsætte dødelighed.”

Jøran Hjelmesæth fra Sykehuset i Vestfold stemmer i.

- Jeg ville nok fraråde folk å tenke på vektreduksjon dersom de er overvektige men ellers friske. Dersom jeg var overvektig og ønsket bedre helse, ville jeg heller satset på å trimme og spise sunnere, uten å tenke på å gå ned i vekt.


 

Både han og Vidensrådet understreker imidlertid at mange overvektige fortsatt får flere sykdommer og dør tidligere enn normalvektige. Derfor er det viktig å forebygge utvikling av overvekt og fedme hos de som har normal vekt.

Hjelmesæth mener også at mennesker med BMI på over 35 bør prøve å gå ned i vekt for å bedre helsa.

Det er Bacon og Aphramor uenige i.

Fat og fit

De to forskerne råder folk til å avblåse alle forsøk på å redusere vekta. I stedet bør man satse på å få bedre helse, uavhengig av hvilken størrelse man er. Eller som bevegelsen de representerer heter: Health at Every Size (HAES).

Det er nemlig mye helse å hente i en sunnere livsstil, helt uten slanking, mener de.

Forskning har for eksempel antydet at de fleste indikatorene på helse, som blodtrykk, blodsukker og fettprofil i blodet, kan forbedres ved livsstilsendringer, uavhengig av vektnedgang, skriver forskerne.

Steven Blair, en av verdens ledende eksperter på livsstil og helse, mener det samme: Mer fysisk aktivitet er nøkkelen til store forbedringer av helsa, uansett om du er tykk eller tynn. Du kan godt være fat og fit, sier han.

Dette kan også Hjelmesæth fra Sykehuset i Vestfold bekrefte.

- Det beste er å være normalvektig og i god form. Men de som er overvektige eller litt over grensa til fedme kan få en kjempegevinst bare ved å spise fornuftig og sørge for å være mye i aktivitet. Det er kanskje minst like viktig å være i god form som å være slank, sier han.

Helseskadelig slankefokus

Bacon og Aphramor argumenterer for at slankefokuset i seg selv er en helsetrussel, som kan og bør elimineres.

Ønsket om å gå ned i vekt ender ofte i helseskadelig jojo-slanking. Dessuten fyrer det opp under misnøye med kroppen. Det skulle man kanskje tro motiverte til å gå over til en sunnere livsstil, men flere studier viser at det motsatte er resultatet.


 

Misnøyen ser heller ut til å få folk til å gjøre nye dårlige livsstilsvalg, skriver forskerne, og gjengir et ordtak som ofte gjentas i HAES-miljøet:

- Dersom skam var effektiv motivasjon, ville det ikke finnes mange fete mennesker. 

Ideen om at de tykke kan bli tynne med en smule anstrengelse, skaper i tillegg masse stigma og fordommer rundt overvektige mennesker.

Samtidig har tenkningen rundt spiseforstyrrelser konkludert med at det å akseptere seg selv er en av premissene for å greie å ta vare på seg selv. Det betyr altså at folk med god selvtillit oftere velger en god helseatferd.

Ignorerer kroppen

Forskerne argumenterer også for at fokuset på vekt fort fører til at vi slutter å høre på signalene fra kroppen.

Vi prøver etter beste evne å fortrenge sult, matlyst og andre beskjeder innenfra, mens vi lærer oss å stole på ytre mål som klokka, fettinnhold og antall kalorier. Da går ofte det naturlige forholdet til mat og kropp fløyten.

Folk tror at bevisst overvåkning av matinntaket er helt nødvendig for å holde appetitten under kontroll, men flere store studier har faktisk vist det motsatte: Matbegrensninger er forbundet med økt vekt over tid, argumenterer Bacon og Aphramor.

De studiene som finnes av HAES-behandling uten matrestriksjoner har også vist at deltagerne ikke gikk opp i vekt.

Uetisk å anbefale slanking

Innen klinisk etikk er det to hensyn som må veies mot hverandre når man vurderer en behandling, skriver Bacon og Aphramor:

  • Hvor godt virker kuren?
  • Hvor stor er risikoen for at den skader?

Slik forskningen står i dag, er det ikke lenger etisk riktig å fortsette mantraet om at overvektige og fete bør gå ned i vekt, konkluderer de to forskerne.

Det er ikke Hjelmesæth fra Sykehuset i Vestfold helt enig i.

- Jeg tenker nok litt annerledes. Jo, hvis du er overvektig og frisk, eller hvis du mislykkes i å gå ned etter å virkelig ha prøvd, er det mye helse å hente på å forbedre livsstilen uten å gå ned i vekt.

- Men dersom du har en BMI på over 35 er det helsemessige grunner til at det er lurt å slanke seg. Og hvis du virkelig vil gå ned i vekt, får hjelp og har en god plan, da er det mulig å redusere vekta og holde den nede.

Referanser:

L. Bacon & L. Aphramor: Weight Science: Evaluating the Evidence for a Paradigm Shift, Nutrition Journal, vol. 10, 2011.

J. Havrankova, Is the treatment of obesity futile? YES, Canadian Family Physician, 2012, vol 58, nr. 5, s 508-510.

Vidensråd for forebyggelse, Skal overvæktige voksne tabe sig? 2013
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.