Siri Fauli Munkerud tok nettopp doktorgraden. Hun studerte bruk av laboratorieanalyser på legekontoret fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Her forteller hun om arbeidet sitt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Formålet med avhandlingen har vært å få bedre forståelse av hvilke faktorer som påvirker bruk av laboratorieanalyser på legekontoret, og kartlegge de økonomiske konsekvensene av bruken.
Tilgjengelighet betyr bruk
I den første delen av avhandlingen undersøkes hvor viktig det er å påvise ”magesårsbakterien” Helicobacter Pylori (H.pylori) hos en ung pasient med dyspepsi (vondt i magen).
Dette kan gjøres ved hjelp av en blodprøve som analyseres på legekontoret, eller ved at blodprøven sendes til et eksternt laboratorium. Det viser seg at dersom legekontoret har testen tilgjengelig på legekontoret er det mye større sannsynlighet for at den vil bli brukt enn hvis man ikke har den tilgjengelig og er nødt til å sende prøven til et sykehus for analysering.
Vi finner også at laboratoriesvaret har stor påvirkning på legens medisinske beslutninger, og dette innebærer at god analysekvalitet er viktig for konsekvensene av laboratorieresultatet.
Kvalitet vs tid
Siri Fauli Munkerud (Foto: Eline Feiring, Tidsskrift for Den norske legeforening)
Ved hjelp av en kost-effekt analyse ser vi på hvor laboratorieanalysen bør utføres; på legekontoret vs. poliklinikken. Avveiningen står mellom kvaliteten på testresultatet og viktigheten av å få raskt svar for å kunne sette i gang effektiv behandling.
Vi finner at man kan akseptere at kvaliteten på testen på legekontoret er noe dårligere enn den som brukes på sykehuset, hvis ventetiden før svaret mottas fra et eksternt laboratorium forsinker effektiv behandling.
I siste delen av avhandlingen fokuseres det på hvordan allmennleger reagerer når økonomiske insentiver er i konflikt med medisinske anbefalinger og praksis. Dette gjøres ved å bruke data fra faktiske pasientmøter i perioden 2001- 2004.
Resultatene viser at effekten av økonomiske insentiver er minimale når de kommer i konflikt med klare medisinske anbefalinger. Dersom medisinske anbefalinger ikke er klare, spiller legens økonomiske interesser større rolle.
Mer kunnskap gir gode tiltak
Jeg valgte dette tema for min doktorgradsavhandling fordi det har vært en økning i bruk av laboratorieanalyser på legekontorene de siste årene, men vi vet lite om bruken av laboratorieanalyser.
Bedre kunnskap om bruk av laboratorieanalyser er nødvendig for å finne effekten av laboratorievirksomheten og for å kunne sette inn effektive tiltak hvis vi ønsker å oppnå endring.
Referanse
Siri Fauli Munkerud: Decision-making in general practice - The use of laboratory analyses from a health economics perspective. Doktorgradsavhandling, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, 2009.
