- Mange tror at kommunikasjon kun er en del av vår personlighet, men jeg har vist at det også kan læres.

- Ved å lære seg gode strategier for hvordan lege-pasientsamtalen bør føres, får pasienten sagt det han vil samtidig som legen får formidlet det som er viktig, sier forsker og barnelege Bård Fossli Jensen til forskning.no.

Han har forsket på hvordan sykehusleger på AHUS kommuniserer. Nesten 500 møter mellom leger og pasienter er festet til film.

Fire gode vaner

Alle legene i forsøket ble filmet før og etter at de hadde deltatt på et kommunikasjonskurs. Kurset er bygd opp rundt fire gode vaner for god kommunikasjon.

- En studie fra USA i 1984 viste at det i gjennomsnittlig gikk 18 sekunder før legen avbrøt pasienten. De fant ut at de legene som ikke avbrøt fikk frem langt mer relevant informasjon.

Dette var starten på Four Habits-prosjektet,  eller Fire gode vaner, som det kalles på norsk. Grunnprinsippene er å skape en trygg atmosfære, bruke tiden godt i samarbeid med pasienten, vise interesse for pasientens egne tanker om sykdommen, vise medfølelse og å lære seg å gi informasjon på riktig måte.

- Det kan høres enkelt ut, men det krever opplæring, sier Fossli Jensen.

Mye bedre lege

Han forteller at han tidligere var svært skeptisk til kursing i kommunikasjon for leger. Han hadde gått gjennom obligatorisk kommunikasjonstrening i medisinstudiet, men så ikke helt nytten i det.

- I jobben på sykehuset mente jeg at jeg kommunisert bra, men tenkte at jeg kunne jo likevel prøve det ut. Etter å ha gjennomført dette kurset vil jeg påstå at jeg ble en bedre lege – og i tillegg ble samtalene med pasientene mer givende – også for meg. Når jeg så fikk tilbud om å forske og videreutvikle denne treningen var valget lett, sier han.

- Metodene vi har brukt har gjort det mulig å måle kommunikasjonen på en vitenskapelig måte. I våre data ser vi at de legene som er middels skeptisk til dette forbedrer seg mest. I tillegg ser vi at de legene som har noe skolering på kommunikasjon blir voldsomt mye bedre.

Positive pasienter

Fossli Jensen har filmet nesten 500 møter mellom leger og pasienter. 94 prosent av de spurte pasientene takket ja til å bli filmet.

- Vi kunne ikke spørre pasientene på forhånd, så de ble spurt der og da, men vi sendte en SMS og sjekket ett døgn senere om de var sikre på at de fortsatt ville delta i studien.

- Jeg er overveldet over hvor positive pasientene var til å være med. Mange påpekte hvor viktig det er at noen fokuserer på legenes kommunikasjon. Det vitner om et voldsomt udekket behov.

- Mine konsultasjoner er fra ett år med filming på AHUS – på alle steder til alle døgnets døgnets tider. Vi har samtaler fra akuttmottaket, fra visittgang, på poliklinikken og fra pasienter som sykler på ergometersykkel mens de testes for hjertesykdom.

160 timer film

- For å kode og analysere all innhentet data, trente vi opp fire dyktige psykologistudenter. En av de store kapasitetene på feltet, Ed Krupat fra Harvard University in USA lærte opp koderne så de var godt skolert for oppgaven, sier Fossli Jensen som også er med i et nasjonalt nettverk for å forbedre kommunikasjonene i helsevesenet.

Av de nærmere 500 opptakene har 380 gitt tillatelse til at disse videoene brukes til ytterligere studier av lege-pasientsamtaler frem til 2020.

Flere vitenskapelige artikler bygget på dette materialet er allerede publisert. Flere stipendiater  har også fått tilgang til videoene, og det er ventet flere doktorgrader bygget på materialet.

Referanse: 

Bård Fossli Jensen, Hospital Doctors’ Communication Skills. A randomized controlled trial investigating the effect of a short course and the usefulness of a patient questionnaire,   ph.d-grad, Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, oktober 2011(sammendrag)