Det å etablere en behandlingskjede for pasienter innlagt i sykehus etter selvmordsforsøk eller annen villet egenskade har vært en viktig strategi i den norske handlingsplanen for forebygging av selvmord.

En behandlingskjede innebærer at pasienten følges opp av en eller flere behandlingsinstanser i inntil ett år etter sykehusoppholdet.

Individrettet strategi

– Vår studie gir ingen belegg for at en slik individrettet risikostrategi er effektiv for å redusere selvmordsratene i befolkningen, sier SIRUS-forsker Ingeborg Rossow.

Forskerne har beregnet hvor stor den potensielle effekten av behandlingskjeder vil kunne være under ulike betingelser, og sammenliknet endringer i selvmordsrater i befolkningen i områder som har og ikke har innført behandlingskjede.

Liten effekt

Beregningene av potensielle effekter viste at selv under urealistisk gunstige betingelser ville den forventete effekten på selvmordsrater være veldig liten.

I tråd med dette viste også sammenlikningene av observerte selvmordsrater over tid at det ikke var noen forskjeller i endringene i selvmordsrater i områder som har og ikke har innført behandlingskjede.

Referanse:

Ingeborg Rossow, Lars Mehlum, Finn Gjertsen og Bjørn Møller: Chain of Care for Patients with Intentional Self-Harm: An Effective Strategy to Reduce Suicide Rates? Suicide and Life-Threatening Behavior, 39(6), 2009.