Opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble iverksatt i 1998 og avsluttet i fjor, har gitt en betydelig styrking av helsetilbudet for mennesker med psykiske lidelser her til lands. Det slås fast i en omfattende forskerevaluering som Norges forskningsråd har hatt ansvaret for.

Stortinget har målbevisst sørget for at det psykiske helsetilbudet har blitt styrket på alle fronter. Ikke minst har det vært brukt mye penger på sektoren.

Seks milliarder

Siden 1998 har de årlige bevilgningene til drift i kommuner og statlige helseforetak økt med over seks milliarder kroner. I tillegg er det brukt ni milliarder kroner på investeringer i perioden.

Et viktig virkemiddel har vært øremerking av statlige midler til kommunene. Fra og med i år er overføringene ikke lenger øremerket, men inngår i det ordinære rammetilskuddet til kommunene. Frykten er at det vil gi et dårligere tilbud.

- Øremerking har helt klart vært vellykket. Det har helt utvetydig bidratt til at målene ble nådd, sier assisterende direktør Randi Søgnen ved NIFU STEP til forskning.no.

Søgnen har sittet i styringsgruppa for forskerevalueringen av opptrappingsplanen. Evalueringen viser at det har blitt mer enn 4300 nye årsverk i helsetjenesten og 3000 nye boliger for mennesker med psykiske lidelser i perioden 1998-2008.

En stor del av styrkingen har kommet i kommunene. Søgnen slår fast at opptrappingsplanen har bidratt til økt desentralisering og mer tilbud nær brukerne.

Jevnet ut

Ifølge sluttrapporten har de øremerkede midlene bidratt til at kommunene har valgt å bruke mer av ”egne” ressurser i tillegg. Forskjellene kommunene i mellom har blitt jevnet ut, sier Søgnen. De som tidligere har hatt et dårlig utbygd tilbud har hatt raskest utbygging.

Opptrappingsplanen skulle egentlig gå fram til 2006, men ble forlenget med to år. Da den ble avsluttet i 2008 falt også øremerkingen av penger bort. Kommunene får dermed en friere rolle til å velge hva de vil prioritere.

For 2008 dreide deg seg om 3,3 milliarder kroner i drift alene til kommunene.

Frykter kutt

- Myndighetene bør nøye følge utviklingen i investeringer i dette området, og ha en løpende vurdering av om øremerking må gjeninnføres, slår forskerne fast i sluttrapporten.

Mange frykter at kommunene vil slutte å prioritere det psykiske helsetilbudet når pengene går inn i rammetilskuddet. Det gjelder ikke minst brukerorganisasjonene.

- Vi har allerede fått signaler om at det kuttes i lavterskeltilbud, sa generalsekretær Mette Kvammen i Mental Helse da forskerevalueringen ble presentert i Oslo onsdag.

Øremerking er upopulært hos kommunene, som ønsker minst mulig statlig styring over lokale prioriteringer.

Helsepolitisk talskvinne i KrF, Laila Dåvøy, har tatt til orde for fortsatt øremerking. Den rødgrønne regjeringen avviste imidlertid dette i statsbudsjettet for 2009. Da var det kun KrF og Frp som ønsket fortsatt øremerking.

For små kommuner

I sluttrapporten stiller forskerne også spørsmålstegn ved om norske kommuner er i stand til å gi et like godt tilbud over hele landet. De peker på at politikerne med opptrappingsplanen både ville ha et desentralisert og et likeverdig tilbud, men slår fast at det nok ikke er mulig innenfor dagens modeller.

Mange småkommuner er rett og slett for små og kan umulig gi et like godt tilbud som de store kommunene. Derfor foreslår forskerne en sterkere samordning mellom kommunene, etter modell av interkommunalt samarbeid om oppgaver som vann og renovasjon.

Lignende forslag kan komme fra helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen som legger fram sin såkalte samhandlingsreform for helsevesenet i dag.

- Mer åpne

I forskningsprosjektet som Norges forskningsråd har hatt ansvaret for inngår det tjue ulike prosjekter fra mange fagmiljøer. De har skaffet fram kunnskap om det psykiske helsetilbudet.

Sluttrapporten slår blant annet fast at psykiske lidelser nå i mindre grad enn før opptrappingsplanen er stigmatisert. Mennesker med alvorlige psykiske lidelser har likevel mindre sosial kontakt enn andre.

Ifølge forskerne er det for dårlig dokumentasjon av bruken av tvang i psykiatrien, og for stor forskjell mellom ulike helseregioner.

Av store grupper som ikke har vært prioritert i opptrappingsplanen, men som bør prioriteres i tida framover pekes det på:

• Eldre med psykiske lidelser.

• Voksne med lettere psykiske lidelser, som angst og depresjon.

Forskerne mener også politikken har vært for ensidig rettet mot antall boliger, sengeplasser og årsverk, og at det nå må satses på å lage faglige standarder og mål for kvaliteten i tilbudet.

Referanse:

Norges forskningsråd: Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse (2001-2009). Sluttrapport – syntese og analyse av evalueringens delprosjekter. Oslo, 2009. Rapporten kan lastes ned her.