På oppdrag fra Helsedirektoratet skal et utvalg legge frem en innstilling om tvang i psykiatrien i slutten av mai.

En av årsakene er at Norge har ord på seg for å bruke mer tvang enn land vi kan sammenligne oss med.

Georg Høyer, leder for det nyopprettede Nettverket for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet, sier at tallene som ligger til grunn er for dårlige.

Nettverket holdt denne uken sin første årlige konferanse.

- Mangelfulle internasjonale data

Høyer forteller blant annet om en artikkel publisert i British Journal of Psychiatry i 2005, som kom frem til at tallene for Frankrike i virkeligheten var ti ganger høyere enn oppgitt i den opprinnelige studien.

- Jeg tror ikke Norge bruker mer tvang enn andre land. Vi bruker mye tvang, men det tror jeg andre land også gjør. Denne rangeringen skal vi ta med alle klyper salt som finnes, sier Høyer.

Han forteller at i følge tallene bruker ikke Estland tvang i det hele tatt, men da Europarådets torturkomité besøkte Estland var mange pasienter låst inne på lukkede avdelinger uten anledning til å forlate institusjonen. Den offisielle statusen var at de var frivillig innlagt.

- Kvaliteten på dataene gjør at vi skal være veldig forsiktige med å gjøre internasjonale rangeringer, sier han.

- Norske tall også dårlige

Tallene på hvor mange tvangsinnleggelser og tvangsinnlagte vi har her i Norge er også ufullstendige.

Ifølge Høyer kom den grundigste dokumentasjonen fra SINTEF Helse i fjor, men studien sliter med store mangler i datagrunnlaget, både i mengden data og kvalitet.

- Svakheten med disse tallene er at det kan være dobbeltregistreringer ved for eksempel overføringer fra en observasjonsstatus til en tvungen psykisk helsevernstatus, eller mellom ulike institusjoner, sier Høyer.

Han forteller videre at det nå er gjort tiltak for å rydde opp i metodene til SSB, og at det kan være grunnen til at det ser ut som om vi har hatt en nedgang i tvangsbruk de siste par årene.

- Jeg er spent på dataene fra 2008, som forhåpentligvis er ryddigere. Da begynner dette å bli viktige tall.

- Konklusjonen er dessverre at når pressen kommer og spør oss forskere om hvor mange tvangsinnleggelser vi har i landet, må vi se ned og svare at det vet vi ikke. Det er fortsatt stor usikkerhet på grunn av datakvaliteten og beregningsmetodene, avslutter Høyer.

- Sykehus har ulik praksis

Tore Buer Christensen, seksjonsoverlege på psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus, legger til at tallene også er svært uregelmessige når det gjelder tvangsmedisinering.

Han sier at sykehus som har høye formelle tall på tvangsmedisinering, i liten grad driver med såkalt skjult tvang. Skjult tvang kan bety andre uoffisielle sanksjoner, som det å følge opp medisinering mot økonomi eller bolig.

- Det er viktig å være klar over at offentlige tall på tvangsmedisinering må sees i sammenheng med skjult tvang. Det betyr at statistikkene er vanskelige å lese, sier han.

I tillegg sier Buer Christensen at det er veldig store forskjeller på praksisen hos de ulike sykehusene i landet. Ved noen norske sykehus gis et farmakologisk tvangsmiddel hos pasienter der man forventer mulig utagering. Dette gjøres i stedet for å vente til pasienten blir psykotisk.

- Dette en ulovlig praksis, og det å gi pasienter medisiner som ikke er i nødverge, en slags forebyggende praksis, er å omgå rettssikkerhetsgarantiene.

Blanding av begreper

Han forklarer at begrepene tvangsmedisinering og tvangsbehandling ofte brukes synonymt i internasjonale studier. I tillegg mangler mange land systemer for innhenting av statistiske opplysninger, og land har også forskjellig lovgivning.

- Kort oppsummert er det dårlig kvalitet på dataene. Ofte hevdes det at sykehusene har for dårlige data, men spørsmålet er om sentrale myndigheter har et ansvar for å gjøre innrapporteringsrutinene bedre, avslutter Buer Christensen.

- De samme problemene i USA

Professor John Monahan fra University of Virginia er en av verdens fremste forskere på området rundt tvang i psykiatrien, og på konferansen ga han en grundig innføring i amerikansk praksis og ny forskning.

Han forteller at USA har de samme problemene vi har her i landet, nemlig at dataene er for dårlige, og at praksisen mellom de ulike institusjonene varierer sterkt. I tillegg har landets stater ofte svært forskjellige lovverk.

Professor Monahan sier at han har fulgt med lenge på den norske forskningen på tvang i psykiatrien.

- Jeg håper opprettelsen av dette nettverket kan gjøre norske forskere mer synlige på den internasjonale arenaen, nå som mange land diskuterer det kontroversielle emnet å behandle mennesker som foretrekker å ikke bli behandlet for psykiske lidelser, sier han til forskning.no.