Prosjektet 3DR, Debating the Dead Donor Rule, har to hovedmål. Det ene er å skaffe flere organer for donasjon.
Over hele Østlandet finnes det en fisk, karuss, som kan leve i mange måneder uten oksygen. Dette skjer om vinteren, når isen har lagt seg. Karussen finnes i mange vann, men er den eneste fisken som kan overleve hvis oksygenet blir borte.
I stedet for oksygen bruker fisken sukker som brennstoff for å omdanne energi.
– Vi ønsker å se på om denne fisken kan gi oss kunnskap som kan gjøre flere organer tilgjengelige for donasjon, sier Kåre-Olav Stensløkken, som er professor i fysiologi.
I samtale om utfordringer og muligheter innen organdonasjon: Professorene Kåre-Olav Stensløkken og Marius Timmann Mjaaland.(Foto: Thomas Olafsen / UiO)
Mange venter på organer
Om lag 500 personer venter på et nytt organ i Norge. For dem er det et spørsmål om liv og død.
Nordmenn er generelt positive til donasjon, men likevel døde 26 personer mens de stod på venteliste i 2020. Nesten hver tredje mulige donor ble ikke akseptert for donasjon av medisinske grunner.
For pasienter som venter på et nytt hjerte, kan en årsak til at organet ikke blir benyttet være såkalt sirkulasjonsstans. Dette er en tilstand hvor kroppen ikke klarer å forsyne ulike organer med nok blod.
Norge kan ha rom for å bruke flere organer
– I dag finnes ikke gode nok metoder for å vurdere marginalorganer til donasjon, sier Stensløkken.
Marginal kan beskrive organer som er i et grenseområde til å kunne bli benyttet. Det er strenge kriterier, men organer som kanskje kunne ha vært brukt, blir ikke benyttet.
– Vi har regler for når det er mulig å bruke organer fra en donor, sier teologiprofessor Marius Timmann Mjaaland.
I Norge utfører vi per i dag donasjon kun når en pasient er hjernedød. Da er det ingen signaler igjen i hjernen. Andre land benytter også organer ved sirkulasjonsstans. Det skjer når respiratoren blir skrudd av hos pasienter med store, irreversible hodeskader.
The Dead Donor Rule
For å være helt sikre på at donoren er død, venter legene i fem minutter etter siste hjerteslag før organer blir hentet ut for donasjon. Dette er den såkalte Dead Donor Rule.
Ved sirkulasjonsstans oppstår mangel på oksygen og dette er en av årsakene til at dette kalles marginalorganer.
– Mangel på oksygen er skadelig for alle cellene våre, og det er i tillegg, utrolig nok, skadelig hvis oksygenet etter hvert kommer tilbake, forklarer Stensløkken.
Et spørsmål om liv og død
Annonse
Det andre målet med prosjektet er å se nærmere på spørsmålet om liv og død.
– Jeg er opptatt av hvordan døden speiler livet og hvordan den får frem hva som er viktig i livet, sier teologiprofessoren.
– Her kommer jeg inn i et samarbeid med medisinere som er så tett på døden. Det er her alt avgjøres. Det er så viktig at vi tar opp de store spørsmålene, undersøker hva som står på spill og ser på hva som virkelig er vanskelig. Et slikt samarbeid er utfordrende, men utrolig givende for alle parter. Det er her vi flytter forskningsfronten også på det etiske feltet, sier han.
De to professorene mener at den offentlige debatten om hva organdonasjon betyr, er viktig i ta, slik at folk kan ha tillit til at det gjøres på en ordentlig måte.
Professor Marius Timmann Mjaaland er opptatt av etiske spørsmål ved organdonasjon.(Foto: Arve Nordland / UiO)
Samtale mellom en fysiolog og en teolog
I denne podcastepisoden får du høre hva de to professorene tenker om å bruke en fisk i Nordmarka til å løse utfordringer innen organdonasjon.
