– Norge er på jumboplass i europeisk sammenheng når det gjelder andelen mannlige sykepleiere. Vi er bare forbigått av Danmark. Kjønnspoeng vil ikke løse alle utfordringer når det gjelder mangel på menn i omsorgsyrker, men det vil være et skritt i riktig retning, uttalte Bård Nylund, studentleder i Norsk Sykepleierforbund til Dagsavisen i vår.

På vegne av Norsk Sykepleierforbund fremmet han forslag om at mannlige søkere til sykepleierstudier bør få ekstra kjønnspoeng, og fikk blant annet støtte for dette fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Ingen planer

Men det kan ta tid før Nylund eventuelt blir hørt. I et brev til Norsk Sykpleierforbund i sommer skriver Kunnskapsdepartementet at det ikke foreligger noen konkrete forslag om å innføre tilleggspoeng for menn til sykepleierutdanning nå.

Kyrre Lekve, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, understreker at departementet ikke er prinsipielt avvisende til tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn på sykepleierutdanningen, men at dette må gjøres i sammenheng med andre tiltak.

– Vi har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge, og vi ønsker å gjøre noe med dette. Men erfaringsmessig gir kjønnspoengene en kortvarig effekt. Derfor mener vi at dette tiltaket må sees i sammenheng med andre tiltak for å øke andelen av det underrepresenterte kjønn ved enkelte utdanninger, sier han.

Viser til Samhandlingsreformen

Ifølge Lekve bør en eventuell innføring av kjønnspoeng til menn ved sykepleierutdanningen måtte sees i sammenheng med Samhandlingsreformen som ligger under Helse- og omsorgsdepartementet. Denne reformen vil kunne føre til gjennomgripende endringer for helsesektoren, og også kunne gi endringer i utdanningene.

– Hva slags tiltak kan dette dreie seg om?

– En mulighet kan for eksempel være å vurdere kjønnspoeng i sammenheng med en egen rekrutteringskampanje for å øke andelen mannlige søkere til sykepleierutdanningen. Men det finnes ingen konkrete planer for tiltak på dette området enda, sier Lekve.

– Det største problemet når det gjelder den lave andelen menn på sykepleierstudiet handler ikke om søkernes karakterer, men interessen for studiet. Vi trenger flere gutter som aktivt interesserer seg for sykepleierstudiet.

Kortvarig effekt

Lekve viser til erfaringene med kjønnspoeng ved søknad til veterinær- og dyrepleierstudier ved Norges veterinærhøgskole. Dette er de eneste studieprogrammene i Norge der det blir gitt tilleggspoeng til gutter.

Etter at kjønnspoeng ble innført økte andelen menn som fikk tilbud om studieplass ved veterinærutdanning fra 7,1 prosent i 2003 til 31,7 prosent i 2004. I 2009 var andelen menn som fikk tilbud sunket til 10,3 prosent. Ved dyrepleierutdanningen, som er den andre utdanningen i Norge der menn får kjønnspoeng, har tilleggspoengene hatt liten eller ingen effekt på opptaket.

– Kjønnspoengene hadde en umiddelbar effekt og økte andelen menn som fikk tilbud om studieplass de første årene, men økningen av menn på studiet varte ikke lenge. Ser vi på søkertallene for veterinærhøgskolen var andelen mannlige søkere sunket til 7,2 prosent i 2010. Det gjenstår selvsagt å se på opptakstallene for å kunne si om effekten med tilleggspoeng er helt borte, sier Lekve.

Kvinner til distriktene

Ifølge en simulering gjennomført av Samordna opptak ville 80 til 110 flere menn fått tilbud om plass ved sykepleierutdanningen i 2009, dersom menn hadde fått to kjønnspoeng. Lekve er likevel ikke sikker på den varige effekten av et slikt tiltak.

– Hvorvidt to tilleggspoeng til menn ved opptak til sykepleierutdanning vil påvirke søkningen til slik utdanning i vesentlig grad, er som eksemplet med veterinærhøgskolen viser vanskelig å si. Samtidig vet vi at kravene for å komme inn på slik utdanning er atskillig lavere enn for studier ved veterinærhøgskolen, og at det er stor variasjon ved institusjonene.

– Ved ti av de institusjonene som tilbyr sykepleierutdanning fikk alle kvalifiserte søkere tilbud om studieplass i 2009. Det er normalt lettere å komme inn i distriktene enn i de store byene. I den andre enden av skalaen finner vi institusjoner i Oslo og Trondheim der poenggrensene var opp mot 50 poeng i ordinær kvote. Dersom menn skal prioriteres med tilleggspoeng, kan vi fort risikere at kvinner skyves ut i distriktene, sier han.

Rette veien

Ifølge Tora Aasland i Dagsavisen 16. november 2009 har kjønnspoeng hatt en positiv effekt for å få inn flere kvinner på sivilingeniørstudiet ved NTNU. Utover dette sitter ikke Kyrre Lekve med noen oversikt over effekten av kjønnspoengene som blir gitt til jenter ved et utvalg studier i dag (se faktaboks). Han viser imidlertid til at antallet jenter som søker seg til realfagene, der det i all hovedsak ikke tildeles kjønnspoeng, har steget de siste årene. Jenter utgjorde litt over halvparten av søkerne til realfagene i 2010.

– Selv uten kjønnspoeng går det rette veien, sier han.

Han forteller at departementet nå vil se på effekten av kjønnspoeng ved de ulike lærestedene.

– Det planlegges en gjennomgang av kommentarer og merknader til det regelverket som styrer opptak til høyere utdanning. I den sammenheng vil vi selvsagt også se på bestemmelsene om tilleggspoeng for underrepresentert kjønn, sier Lekve.