– Man snakker gjerne om at Sverige har en statsindividualistisk ideologi, der man kombinerer en sterk stat, som skal muliggjøre frie liv og autonome liv for individet. Staten skal ikke blande seg inn i hvordan individene lever livet, men gi borgerne tillit og frihet, sier sosiologiprofessor Cathrine Holst ved Universitetet i Oslo (UiO).

For tiden forsker hun på svensk og norsk håndtering av pandemien – og ekspertenes roller.

I Norge har vi mer tradisjon for at politikerne kan blande seg inn.

– Under koronapandemien har det spilt seg ut som «vi», hvor vi i Norge står sammen og har en dugnad, fortsetter hun.

– I Sverige har de en helt annen smittevernlovgivning enn i Norge, og en langt høyere terskel for å sette inn påbud og forbud enn det det norske lovverket har, sier statsviter og professor Jostein Askim ved UiO.

Han forsker på både norsk, svensk og dansk politisk håndtering av pandemien.

– Den svenske smittevernloven og tankegodset bak legger et mye høyere ansvar på enkeltindividet enn i Norge. Det er en grunnleggende holdning som har vist seg under håndteringen av pandemien, sier han.

– Hva har dere merket dere mest under håndteringen av pandemien?

– Det har kommet veldig tydelig fram både i Norge og i Sverige hvor viktige ekspertene og fagekspertisen har vært. Vi hører ofte at vi lever i en tid med postfakta og konsulentenes inntog i offentlig politikk, men pandemien er en påminnelse om at ekspertene betyr veldig mye, sier Holst.

Askim forteller at det er verdt å merke seg at det ikke er tilfelle, som mange i Norge har inntrykk av, at svenskene har latt det stå til og latt pandemien brenne gjennom samfunnet. De har, som oss, vært i krisemodus i over ett år.

– I strategien de la i april for ett år siden og fortsatt følger, er intensjonen å flate ut kurven og å unngå å overbelaste helsevesenets kapasitet. Så strategien har vært ganske lik i Sverige og i Norge. Det er tiltakene som har vært forskjellige, sier han.

Ett ansikt utad i Sverige

– I Norge har vi hatt inntrykk av er det er denne byråkraten – Anders Tegnell – en fagdirektør i det svenske helsedirektoratet som sitter og bestemmer den svenske koronastrategien, sier Askim.

Tegnell var ansiktet utad i mye av 2020, men håndteringen tok utgangspunkt i et lovverk som var vedtatt i helt vanlige, demokratiske prosedyrer.

– Den svenske regjeringen hadde håndteringen oppe ukentlig. Poenget er bare at den samme regjeringen stod fast ved det den svenske modellen – at forvaltningen i det daglige i mye større grad fronter politikken utad mot samfunnet. Det er det vanlige i Sverige. Og slik har det også under pandemien, sier Askim.

Flere på scenen i Norge

I Norge har det vært flere ansikter utad. Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie og andre medlemmer av regjeringen har gjerne delt scenen på pressekonferanser med direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg og direktør for Helsedirektoratet Bjørn Guldvog, med flere.

– Norske politikere har opptrådt litt strategisk. Når det har passet dem, har de sagt at de har fulgt faglige råd. Av og til har de gjort det og av og til ikke. Det står politikerne fritt å følge faglige råd eller legge dem til side, men når de sier at de følger rådene, kan det være lurt å kikke dem etter i kortene og se om det faktisk er tilfelle, sier Holst.

Sier mest om rollene

– Kanskje det har vært litt bekvemt for den svenske regjeringen å skyve Anders Tegnell foran seg?

– Når man lar et nivå under politisk ledelse ta seg av mest mulig av helhetsvurderingen, så kan man kanskje tenke at jobben blir lettere for politikere. Men om det er tilfelle i denne håndteringen, vet jeg ikke, svarer Askim.

Han forteller videre at en enkelt stemme fra helsemyndighetene kan jo fortsatt kun ta hensyn til de helsemessige sidene. De økonomiske konsekvensene og de juridiske som handler om folks bevegelses- og ansamlingsrett kan ikke politikerne forvente at «verdens beste medisinske ekspert» kan mye om.

– At en embetsperson gjennom mye av pandemien har frontet myndighetene i Sverige, sier noe om statsapparatet i Sverige – sammenliknet med i Norge. Jeg tror det primært er det vi skal trekke ut av det, sier Askim.

– Hvis vi kan snu på det, så tror jo jeg at norske politikere og statsråder og statsministeren har hatt et veldig behov for å være til stede på disse pressekonferansene. De har ønsket å snakke til dette «dugnads-vi-et» på en ganske direkte måte. Svenske politikere – med utgangspunkt i den svenske statsindividualismen – har ikke hatt dette behovet, sier Holst.

Både hun og Askim mener at vi også i Norge er klar for å legge vekk dugnadsordet for en stund.

– Jeg tror dugnadsmetaforen fungerte veldig bra i begynnelsen, men nå tror jeg mange er lei av den. I Sverige ville den ikke fungert. Dugnad er jo noe man gjør i nabolaget og sivilsamfunnet - ikke noe staten setter i verk. Det er en uhørt innramming ut fra den statsindividualistiske ideologien i Sverige og ikke en metafor som hadde «pløyet noe» i Sverige, heller ikke i den første fasen, sier Holst.

Svensk egeninnsats – uten dugnadspålegg

– Vi kan faktisk si at svenskene i større grad enn oss nordmenn har lagt frivillighet til grunn for å avhjelpe koronapandemien. Vi nordmenn har jo tross alt hatt påbud og forbud. Svenskene har hatt råd og retningslinjer. Så den frivillige innsatsen – egeninnsatsen – har vært en viktigere faktor i Sverige enn i Norge, sier Jostein Askim.

– For Norges del – når vi en eller annen gang kommer over i en normalsituasjon – så håper jeg vi kan slutte med denne dugnadsliknende retorikken og dette veldig sterke norske «vi-et» om at vi alle er i samme båt og mener det samme om alt hele tiden, sier Cathrine Holst.

Hun tror ikke det er bra det politiske systemet.

– Vi trenger enda mer opposisjon og ideer om at folk har ulike begreper om det gode liv, sier hun.

Sammen med Jostein Askim diskuterer hun norsk og svensk håndtering av pandemien i denne episoden av podkasten Universitetsplassen.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER