‒ Uansett om det er lovlig eller ikke, så tar kvinner abort, sier Gilda Sedgh.

Halvparten av de omlag 45 millioner kvinnene som tar abort hvert år, er illegale aborter og innebærer en stor risiko for kvinnene. Det dør mellom 23 000 og 44 000 kvinner i året som følge av abort på verdensbasis.

‒ Kvinner dør av å ta illegale og usikre aborter, og de lider av komplikasjoner som følge av mange av disse abortene, sier Sedgh, som jobber med å få verdens aborttall så presise som mulig. Forrige uke var hun i Norge for å delta på et abortseminar.

Usikre aborter er risikofylte fordi de utføres av folk som ikke nødvendigvis vet hva de driver med, gjerne under uhygieniske forhold. Skader for livet og død som følge av aborten forekommer ofte.

Savner sikrere tall om risikoaborter

Sedgh har siden 2004 jobbet ved forskningsavdelingen til Guttmacher Institute, med prevensjon og abort som et av sine hovedfelt.

I samarbeid med Verdens helseorganisasjon, WHO, har instituttet sammenstilt tall for hvor mange aborter som tas på verdensbasis. Disse målene ble for første gang utført i 1995, deretter i 2003 og senest i 2008.

Økning i antall usikre aborter

Tallene viser en nedgang i aborter fra 1995 til 2003. Mens det i 1995 var 35 av 1000 kvinner som tok abort, gikk det i 2003 ned til 29 av 1000 kvinner. Utviklingen stagnerer mellom 2003 og 2008.

Sedgh mener nedgangen er reell, men at den ikke skjedde der vi trenger den mest, nemlig i utviklingsland med høye abortrater, strenge lover og liten tilgang til sikker abort. 

Nedgangen fant derimot sted i land i Øst-Europa, Nord-Amerika og andre vestlige land.

Et annet funn i 2008-beregningene var at antallet usikre aborter økte fra 44 prosent til 49 prosent.

‒ Dette betyr ikke at det var flere usikre aborter, sier Sedgh. Tallet reflekterer heller en nedgang i trygge aborter, som igjen gjorde at antallet usikre aborter ble en større del av helheten.

Streng lov = flere aborter

De globale aborttallene viser ikke at strenge lover er direkte årsak til høyere aborttall. Men det er en klar og tydelig sammenheng mellom det å ha strenge abortlover og høye aborttall.

‒ Dette handler antagelig om at landene med de strengeste abortlovene også ofte har dårligst tilgang til prevensjon, forteller Sedgh.

‒ Da blir flere kvinner uplanlagt og uønsket gravide. Samtidig er det vanskelig for dem å få tilgang til en sikker abort. Det blir det gjerne flere sene aborter og mer abortkomplikasjoner av.

Rundt sju millioner kvinner behandles for komplikasjoner etter abort i utviklingsland.

Tallene tyder også på at færre kvinner dør av abort i land med liberale abortlover.

‒ Etter at Sør-Afrika fikk sin liberale abortlov i 1997, sank tallet på kvinner som døde som følge av abort med 90 prosent, forteller Sedgh.

Også i Nepal gir en studie indikasjoner på at liberalisering av abortloven i 2002 har ført til færre komplikasjoner knyttet til abort.

Norges abortrate er lav

Abortraten beregner antall kvinner som tar abort per 1000 kvinner i fertil alder (15‒44 år), og er dermed et mål vi kan bruke for å sammenligne land og regioner.

Den høyeste abortraten i 2008 fant forskerne i Øst-Europa, med 43 aborter per 1000 kvinner. Den laveste var i Vest-Europa, der lovene også stort sett er liberale. Her tok 12 per 1000 kvinner abort. 

I Norge har abortraten ligget stabilt på rundt 15 per 1000 siden vi fikk selvbestemt abort mens den gikk noe ned i 2014. 

De laveste abortratene i verden finner vi i land som Nederland og Belgia, der den ligger på mellom seks og åtte.

‒ Så langt virker det som dette er så lavt som det er mulig å komme, gitt at prevensjon ikke alltid fungerer og mennesker ikke alltid bruker den riktig, sier Sedgh.

I land som Armenia og Aserbajdsjan er raten på over 100. ‒ Heldigvis er abortene der lovlige og stort sett trygge. Ut fra dette er det klart at hvis abortraten til landet ditt er under 20, er det globalt sett et lavt nivå, sier hun.

Ingen vits i å spørre kvinner

For å kunne telle aborter, er det utviklet og testet ut en rekke metoder. 

Men å spørre kvinner direkte om de har tatt abort og hvor mange aborter de har tatt, er en dårlig idé.

Forskere og helsepersonell har prøvd på alle mulige ulike måter, med forskjellige typer spørsmål og forsikringer om konfidensialitet.

Men selv i USA, der det er selvbestemt abort, vil bare rundt halvparten av kvinnene som har tatt en abort svare positivt i en undersøkelse. I Europa er tallet kanskje noe høyere, men heller ikke der vil alle røpe abortstatusen sin.

Ny metode for å beregne aborttall

Løsningen blir å gå utenom kvinnene. En 25 år gammel metode, der forskerne går via klinikker, sykehus og helsepersonell. 

Sedgh jobber nå med en ny metode, og som skal gi helt ferske globale abortberegninger. Disse slippes ikke før Women Deliver-konferansen våren 2016, men metoden snakker Sedgh gjerne om.

‒ I årene etter at vi beregnet 2008-tallene har data og informasjon om faktorer som er relatert til abort blitt veldig mye bedre, forteller hun.

Befolkningsavdelingen i FN har for eksempel gjort gode beregninger av hvor mange som bruker prevensjon og hvor mange som gjerne ville bruke prevensjon, men ikke har tilgang. Tall for gifte og ugifte kvinner har også blitt bedre.

‒ Ved å lage en modell der vi også ser på utbredelse og mangel på prevensjon, ekteskap og andre data som spiller inn for hvorvidt kvinner ender med å ta abort, får vi mye sikrere tall. Det lar oss beregne et sannsynlig antall aborter også for land der vi totalt mangler informasjon om abortforekomst.

Beregningene kommer til å gjøres bakover i tid, slik at tall beregnet med samme metode vil være tilgjengelige fra 1990 fram til 2014.

Abortpiller endrer landskapet

Medikamentell abort, abort tatt med pillene Mifepristone og/eller Misoprostol, har endret abortlandskapet de siste tiårene.

Mange mener at WHOs definisjon på hva som er en sikker abort bør oppdateres. Ifølge WHO må utdannet helsepersonell være til stede for at aborten skal være trygg. I tillegg må den foregår på et sted som oppfyller bestemte hygieniske standarder.

Særlig Misoprostol og i mindre grad Mifepristone – det foretrukne er at de tas i kombinasjon – er å få kjøpt over disken på apotek i store deler av verden. Aborten foregår ofte hjemme hos kvinnen. Helsepersonell er ikke involvert, men aborten er ikke nødvendigvis utrygg av den grunn.

‒ Dette er ikke noe nytt, men vi forsøker å se på hvordan vi bedre kan ta høyde for dette i målingene på forekomst og sikkerhet av aborter, sier Sedgh.

‒ I realiteten er det jo snakk om et spektrum av sikkerhet når det gjelder abort. Alle usikre aborter er ikke like usikre. Vi har forsøkt å se om det er mulig å lage flere kategorier, men det er vanskelig. Statistisk kommer vi derfor mest sannsynlig fortsatt til å telle sikre og usikre aborter, men med større tydelighet på at variasjonen innen kategoriene er stor, sier hun.

Du kan lese en lengre versjon av denne artikkelen hos Kjønnsforskning.no

Referanse:

Gilda Sedgh, mfl., Induced abortion: incidence and trends worldwide from 1995 to 2008, The Lancet, Vol. 379, Issue 9816, 2012. Sammendrag.