Mennesket har til alle tider brukt tradisjonelle foredlingsteknikker for å få frem planter og dyr med ønskede egenskaper. Genteknologi har gjort det mulig å identifisere de enkelte genene som er opphav til egenskapene. Genene kan isoleres og overføres til andre organismer. Spørsmålet er om det er trygt for oss og miljøet at genmodifiserte planter dyrkes ute i naturen og brukes i maten vår.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne artikkelen er mer enn 15 år gammel
Du kan lese oppdaterte artikler om dette temaet her.
Genmodifisert mat inneholder eller er fremstilt av planter, dyr, eller mikroorganismer som har fått endret genmaterialet, arvestoffet, ved hjelp av genteknologi.
Flere fordeler
Bruk av genmodifiserte planter gir oss blant annet mulighet til å lage mer næringsrike matplanter. Genmodifiserte planter kan gi bedre avlinger fordi man kan lage planter som er motstandsdyktige mot sykdom og skader. Et argument for bruk av genmodifiserte planter, er at det gir muligheter for økt matvareproduksjon i den fattige delen av verden.
Liten helserisiko?
"Genmodifisert mais er tillatt til bruk i næringsmidler i Europa."
Flertallet i et ekspertutvalg utnevnt av Sosial- og helsedepartementet i 2000, mente at det ikke er grunn til å tro at genmodifisert mat innebærer noen helserisiko. Likevel er det grunn til å tenke seg om. Vi kjenner ikke til de langsiktige effektene på helse og miljø. Det kan ta flere tiår før slike effekter blir synlige.
Allergiske reaksjoner
Vi vet ikke hvordan de nye genene påvirker de metabolske prosessene i plantene. Det kan være at det dannes nye eller større mengder giftstoffer eller at produktene gir økt risiko for allergiske reaksjoner.
Spredning av gener
Gener for antibiotikaresistens brukes ofte i fremstillingen av genmodifiserte planter for å se om innsettingen av de nye genene har vært vellykket. Resistensgenene kan spre seg til andre organismer i naturen. Fjerning av disse genene før planten tas i bruk, kan løse dette problemet.
De genmodifiserte plantene kan overføre gener til beslektede ville planter. Dersom de genmodifisert plantene er mer hardføre, kan de “presse ut” de ville plantene og påvirke den økologiske balansen.
Streng norsk praksis
I Norge har vi en genteknologilov som regulerer bruk av genmodifiserte organsimer i matvarer.
- Norge har en streng praksis når det gjelder bruk av genmodifiserte organismer i matvarer. Ifølge et EU-direktiv er det i prinsippet slik at når et produkt er godkjent i EU så er det også godkjent i Norge, men Norge har en tilpasning til direktivet som gjør at vi har mulighet til å være strengere enn EU, sier avdelingsdirektør Guri Tveito i Miljøverndepartementet.
Hun forteller at foreløpig er ingen genmodifiserte planter godkjent for kommersiell bruk i næringsmidler i Norge. De genmodifiserte plantene som er godkjent, er ikke til bruk i matvarer. En tobakksplante og nellik som brukes som snittblomster er godkjent. Disse dyrkes ikke i Norge, men importeres fra utlandet.
- For at et produkt skal bli godkjent må det vises at produktet ikke er skadelig for helse eller for miljø, sier Tveito.
Det er gitt noen tillatelser til forskningsstudier der planter dyrkes ute i naturen, men også da må strenge retningslinjer følges.
Merking
Alle genmodifiserte matvarer skal merkes etter retningslinjer gitt av Statens næringsmiddeltilsyn. Vi som forbrukere skal kunne velge om vi ønsker å spise genmodifiserte matvarer eller ikke.
