Kloakken vår er en skattkiste for forskere som vil finne ut mer om folks adferd og helse, mener en norsk-australsk forskergruppe. Her hos VEAS renses kloakken fra 600 000 mennesker i kommunene Asker, Bærum og Oslo. Kjell Rune Jonassen fra VEAS i samtale med forskningsleder Malcolm Reid i NIVA.
(Foto: Jose Baz-Lomba, NIVA).
Forskere finner angst og alkoholbruk i kloakken
Norske og australske forskere kan nå lese mer om folks helsetilstand ut av avløpsvannet vårt.
I kloakk fra områder der folk har lavere utdannelse og jevnt over dårligere økonomi, er det høyere nivåer både av reseptpålagte smertestillende legemidler og antidepressiva.
– I områder der folk har mer penger og høyere utdannelse fant vi høyere nivåer av vitaminer, forteller NIVA-forsker Saer Samanipour i en pressemelding.
I de samme mer velstående boligområdene sladret kloakken om høyt fiberinnhold i kosten og mye skrelling av sitrusfrukter. Og mer alkohol.
Forskerne rapporterer at de ut fra kloakken vår, nå kan si noe om både matvanene og helsetilstanden til folk som bor innenfor et bestemt område.
Kloakk blir sosiodemografi
Tidligere studier av kloakk er blitt brukt til å finne rester av narkotika.
Nå mener altså de norske og australske forskerne at de kan finne ut mye mer. Blant annet kan den fortelle om folks utdanning og økonomi.
På denne måten kan prøver fra avløpsvann bli nyttig innenfor forskningsfeltet sosiodemografi.
Denne studien er finansiert av australske myndigheter sammen med det regionale forskningsfondet for Oslo og Akershus. Studien ble gjort i Australia, samme uke som landet hadde folketelling i 2016. De norske forskerne ser nå for seg at dette kan bli et nyttig verktøy også her hjemme.
Ulike angst-legemidler
Forskerne fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og University of Queensland i Australia oppdaget i kloakken en klar sammenheng mellom lavere utdanning og økonomi – og høyere forbruk av blodtrykksmedisiner, smertestillende og antidepressiva.
I byområder hvor det bor flere eldre fant forskerne høyere nivåer av morfin og andre medikamenter knyttet til kroniske lidelser som kommer med alderen.
Vannforskerne trekker selv fram som spesielt interessant at mengden angstdempende medikamenter som kan spores i kloakken er like høy, uansett om folk bor i et boligområde med god eller mindre god økonomi. Samtidig ser de at typen angstdempende medisiner folk bruker, tydelig varierer mellom ulike sosioøkonomiske grupper.
De norske og australske forskerne mener kloakken tyder på at alle samfunnslag i samme grad er påvirket av angst. Samtidig ser de at personer med lavere utdannelse og kanskje mer fysisk krevende jobber, også trenger smertelindring til hjelp med angstsymptomene sine.
Søtningsstoffer og narkotika
Bruk av antibiotika varierer lite mellom ulike samfunnsgrupper, røpet den samme kloakken.
Heller ikke bruken av kunstige søtningsstoffer var forskjellig.
Men avløpsvannet bar bud om klart mindre tobakksbruk i områder der folk tilhører middelklassen og øvre middelklasse. Og flere som røyker i områder der mange bor alene.
Ikke overraskende oppdaget forskerne at om de fant mye rester etter antidepressiva i kloakken, så fant de også mye angstmedisiner, metadon, kodein og morfin.
Ok å kikke i kloakken din?
Et aktuelt spørsmål i sammenheng med denne studien, er om vi synes det er etisk i orden at noen gransker kloakken vår.
Eller viser forskere som kikker på etterlatenskapene våre manglende respekt for folks privatliv?
Forskerne peker selv på at de med denne forskningsmetoden kan finne ut mye, samtidig som de sikrer anonymiteten til enkeltpersoner.
Referanse:
P.M. Choi m.fl: «Social, demographic, and economic correlates of food and chemical consumption measured by wastewater-based epidemiology», PNAS, 2019. Artikkelen.
