I nærmere 60 byer i 19 europeiske land gjør forskere undersøkelser i samfunnets underverden. De gjør det i dobbelt forstand.

De oppsøker avløpsvann fra innbyggernes doer, og måler hvor mye de kan finne av spor av narkotiske stoffer. De mener at mengdene de finner viser hva som faktisk brukes og som skylles ned i do etter en tur gjennom kroppen.

Forskningsleder Malcolm Reid ved Norsk Institutt for vannforskning har målt stoffene i Oslos avløpsvann i ti år. Sammen med kollega Jose-Antonio Baz Lomba, leter han etter spor av narkotika, medisiner og sykdommer. For slikt går det an å lese ut av vannprøver, forteller Reid.

– Dette er et område vi elsker å jobbe med. Vi sier ofte at avløpsvann speiler samfunnet, så det er mange muligheter til å utforske.

Mye amfetaminer i Oslo, og MDMA-eksplosjon

Denne uka kom de årlige resultatene fra avløpsvannprøver fra hele Europa, som ble tatt hver dag i en uke i mars 2017. NIVA-forskerne tar prøver ved VEAS-anlegget, Norges største renseanlegg. Og de tar selvfølgelig prøver av vannet før det renses.
 
Her renner avløpsvann fra mer enn 600 000 innbyggere i Oslo, Bærum og Asker, og anlegget renser også alt hva mennesker i Røyken og Nesodden kommuner skyller ut og gjennom seg.

Disse norske prøvene, og fra de andre byene i studien, viser at MDMA, altså ecstasy er en heftig trend over hele Europa, og at Oslo fremdeles er en av byene som har mest amfetamin og metamfetamin per hode.

For det er store forskjeller i Europa.

– De tydeligste europeiske trendene, er at vi måler høyest nivåer av kokain i sørlige og vestlige europeiske land, mens amfetaminer er mer populære i nordeuropeiske og østeuropeiske land.

– MDMA har eksplodert på markedet overalt, sier Reid.

Kokainhopp i 2014

Byene som er med i undersøkelsen er forskjellige. Noen har mange innbyggere, mens andre har færre. Forskerne måler hvor mange milligram av et stoff de finner per 1000 innbygger per dag.

Av de sju dagene de gjør målinger, plukker de ikke ut det laveste nivået de finner, og heller ikke det høyeste, men det som står midt på lista, altså det som kalles medianen. Det er dette tallet som får representere byen sin i den europeiske statistikken.

På Oslo-målingene fra 2013 til 2014 ser det ut til at det fra det ene året til det andre plutselig ble mye mer kokain i omløp. Nivåene i prøvene fra avløpsvannet var mye høyere i 2014. Hva kan forklare denne typen store endringer i resultater? 

– Oslo er en relativt liten by i internasjonal sammenheng, og derfor har den også et relativt lite antall stoffbrukere. Resultatene våre variere avhengig av livsstilen og vanene til brukergruppa. Tilgjengelighet på dop spiller en sentral rolle i hva som blir brukt i en bestemt land eller i en by, og tilgjengeligheten forandrer seg over tid. Men dette er litt utenfor mitt felt, sier Reid.

En som kjenner til narkotikamengdene i Oslo godt, er Kari F. Solvik, leder av Seksjon for narkotikaanalyse på Kripos.

– Prøvene av avløpsvann er tatt en uke i året. Om det har vært noe spesielt som kan forklare denne toppen i 2014, har jeg ingen kjennskap til. Når vi ser på beslagsutviklingen, har antall beslag vært stadig økende gjennom det siste tiåret, sier hun.

– Interessant

Solvik og kollegene på Kripos kjenner godt til avløpsvannstudien

– Det er interessant å se både disse resultatene og resultater fra andre statistikker og undersøkelser opp mot beslagstall, sier hun

Kripos årsrapport for 2017 viser at det har vært en nedgang i antall narkotikasaker de siste tre årene.

– Nedgangen i antall amfetamin/metamfetamin-beslag har fulgt samme utvikling. Ser vi beslagsutviklingen i et femårsperspektiv, har det vært en økning i antall amfetaminbeslag, mens det har vært en nedgang i antall metamfetaminbeslag. Det beslaglegges nå betydelig mer amfetamin enn metamfetamin, målt både i antall beslag og beslaglagt mengde.

Med unntak av 2017, stemmer det med NIVA-målingene fra 2011 til nå, at det er blitt mer amfetamin. Avløpsvannprøvene tyder også på at metamfetamin har gått ned, slik Solvik forteller at antall beslag av dette stoffet har gjort. 

Vannprøvene viser ikke like klart at det er mer amfetamin enn metamfetamin i Oslo-området. I 2017 fant NIVA-forskerne en god del høyere nivåre av metamfetamin enn av amfetamin i avløpsvannet  på VEAS i 2017. Men året før var det motsatt – da fant de mest amfetamin.

Men målingene er gjort i løpet av én uke av 52 uker i året, og kan derfor ikke uten videre settes opp mot beslagstatistikken for et helt år, selv om det er mulig å se om de ligner på hverandre.

Hvor mye amfetamin og metamfetamin NIVA-forskerne fant i prøvene fra det urensede anløpsvannet på VEAS renseanlegg, kan du se her:

MDMA-bølgen

MDMA er virkestoffet i ecstasy, men brukes også i andre former. De europeiske målingene av avløpsvann tyder ifølge NIVA-forskerne på en eksplosjon i mengden av MDMA.

Vi har tidligere skrevet om stoffet her på forskning.no. 

• Les også: Vitenskapens psykedelikapushere 
• Les også: Hva er MDMA og hvordan fungerer det?

Målingene ved VEAS renseanlegg tyder også på at folk i Oslo og omegn tisser ut mer at dette enn før. De viser en økning fra 2012 til 2016. Men i målingsuka i 2017 var mengden bare omtrent en firedel av hva de målte året før.

Det siste er ikke i tråd med hva Kripos sin statistikk viser, men ellers viser den det samme som avløpsvannet i Europas byer.

– Kripos’ statistikk viser en stadig økning i MDMA-beslag siden 2010. Det er også en betydelig økning fra 2016 til 2017. Det er ikke noe som tyder på at det er en avtagende trend, sier Kari F. Solvik.

– Varierer det normalt mye hvor stor mengde det er av de forskjellige typene narkotiske stoffene på markedet fra år til år?

– Fra beslagsstatistikken leser vi at det skjer endringer over tid, men fra ett år til et annet er det små variasjoner.

Hvor sikker er selve målemetoden?

– Avløpsvann er en pålitelig måte å måle mengden narkotika som brukes av en befolkning, sier Malcolm Reid.  

Kan prøvene som forskerne tar, gi et godt bilde av virkeligheten, eller kan alle de andre stoffene i avløpsvannet, temperaturer og andre ting der nede i kloakken tulle til resultatene?

Klimaet i de ulike landene vil så vidt Reid vet, ikke påvirke resultatene og forklare noe av forskjellene på resultatene fra hver by. Men hva som ligger og godgjør seg i avløpsvannet varierer dramatisk fra dag til dag, fra land til land og fra by til by 

Vi har tatt hensyn til det i metodene våre, sier NIVA-forskeren. 

– Vi bruker for eksempel standarder for hver analyse for å ta hensyn til at noen stoffer kan bli forstyrret av andre stoffer.

Metodene som forskerne bruker for å spore de narkotiske stoffene, er basert på de som er utviklet for dopingkontroll, og som brukes for eksempel i OL, og de bruker de samme teknikkene som dopingjegerne her for å sikre at dataene våre er nøyaktige.

Likevel:

– Det korte svaret er at vi burde få de samme prøvesvarene uansett hva slags sammensetning avløpsvannet har, men det er komplekst og vi må alltid passe på, sier Reid til forskning.no.