Virus smitter lett mellom flaggermus siden de ofte bor tett sammen i store kolonier. Gjerne i en fuktig grotte.
Virus smitter lett mellom flaggermus siden de ofte bor tett sammen i store kolonier. Gjerne i en fuktig grotte.

Flaggermus kan ha mange farlige virus. Hvorfor blir de ikke syke selv?

Det er lett å tenke at det må skyldes et veldig bra immunforsvar. Men svaret er kanskje det motsatte.

Publisert

– Immunsystemet til flaggermusen må ha en spesiell profil eller en svakhet et sted, sier Irene Ørpetveit, virusforsker ved Veterinærinstituttet.

Når du blir syk er det nemlig sjeldent selve viruset eller bakterien som slår deg ut.

Derimot er det feberen og betennelsen − din egen kropps forsvar mot bakterier og virus − som gjør deg sengeliggende.

Immunforsvaret ditt overreagerer.

Men hos flaggermus ser det ut til at immunforsvaret ikke bryr seg like mye om at det kommer virus inn i kroppen.

Ebola og rabies

For de flygende pattedyrene kan være bærere av varianter av virus som kan gi alvorlige sykdommer som Ebola, SARS og rabies.

Wuhan-viruset som sprer seg blant oss mennesker i disse dager, som nylig fikk navnet covid-19, stammer også mest sannsynlig fra flaggermus. En ny studie publisert i Nature for noen få dager siden styrker denne hypotesen.

Wuhan-viruset, samlet inn fra fem pasienter, lignet mest på et koronavirus fra flaggermusarten Rhinolophus affinis i Yunnan-provinsen i Kina, ifølge en ny Nature-studie
Wuhan-viruset, samlet inn fra fem pasienter, lignet mest på et koronavirus fra flaggermusarten Rhinolophus affinis i Yunnan-provinsen i Kina, ifølge en ny Nature-studie

Så hva er det egentlig som gjør at immunforsvaret til flaggermusen reagerer så svakt på disse virusene?

En del av svaret handler kanskje om et lite protein som heter STING. Det oppfører seg nemlig annerledes i flaggermus enn i dyr som katter, mus, hunder, hester, høner – og mennesker.

Det viste forskere bak en studie som kom ut i 2018.

Alarmen er svakere hos flaggermus

Dette proteinet skal slå alarm hvis det oppdager inntrengere.

Når virus har sneket seg inn i cellene våre, frigjør de arvestoffet sitt. Derfor er frittflytende DNA et tegn på at en celle kan ha blitt angrepet. Vårt eget DNA ligger godt beskyttet innerst i cellekjernen.

Men hos flaggermus reagerer STING-proteinet mye svakere enn i mennesker og andre dyr.

Og det er viktig for flaggermusene.

– Det som er litt spennende med denne studien, er at flaggermus må unngå at immunforsvaret går på høygir hver gang det kommer fritt DNA i cellene, sier Ørpetveit.

For i motsetning til andre pattedyr flyter biter av flaggermusens eget DNA ut i cellene – helt naturlig.

Å fly skader DNA

Når flaggermus flyr, forbrenner de nemlig så mye energi at det blir laget såkalte frie radikaler inni cellene deres. Disse frie radikalene kan ødelegge arvestoffet som ligger beskyttet inni cellekjernen.

Flaggermusene har heldigvis mekanismer som reparerer arvestoffet igjen. Men de ødelagte bitene med DNA kan havne ute i cellen før de blir reparert.

Det ville ikke vært særlig praktisk om flaggermusen trodde den ble angrepet av et virus hver gang den var ute og fløy.

Immunceller trekker seg tilbake

En annen studie fra 2017 viser at en spesiell type immunceller oppfører seg annerledes hos flaggermus enn hos vanlige mus.

Disse immuncellene er med på å lage betennelse i kroppen når vi blir syke. Hos flaggermusen reagerer disse betennelsescellene raskt på inntrengere, men trekker seg fort tilbake igjen.

Mens hos musen, som lever sitt liv med beina på bakken, varer betennelsen lenger.

Ørpetveit sier disse studiene gir veldig spennende teorier på hvorfor flaggermus tåler virus så godt, men at det ikke finnes nok forskning på feltet til å konkludere.

Flaggermus blir også syke

Men selv om flaggermus ikke blir slått i bakken av sitt eget immunforsvar, kan de fortsatt bli syke. For det er selvfølgelig ikke bare feber og betennelse som gjør oss syke. Dødelige virus er jo farlige i seg selv.

De kan tross alt drepe cellene de angriper og spre seg videre til andre celler i kroppen hvis ikke de blir stoppet.

Ørpetveit har selv vært med på å identifisere det eneste tilfellet av European bat lyssavirus, som er i samme virusfamilie som rabies, hos en flaggermus i Norge. Denne flaggermusen var tydelig syk, ifølge forskeren, selv om de ikke kan være sikker på hva som ga den symptomene.

Når flaggermus blir plagsomme for mennesker og dyr, også her i Norge, kan det være et tegn på at de er syke.

Det er allikevel liten sjanse for å bli smittet av sykdommer fra flaggermus i Norge, som du kan lese mer om i denne saken på forskning.no.

Denne flaggermusen havnet på Norsk zoologisk forenings flaggermusmottak. Her havnet også flaggermusen som hadde fått det rabies-lignende viruset European bat lyssavirus i 2015. Den syke flaggermusen ble sendt videre til Veterinærinstituttet.
Denne flaggermusen havnet på Norsk zoologisk forenings flaggermusmottak. Her havnet også flaggermusen som hadde fått det rabies-lignende viruset European bat lyssavirus i 2015. Den syke flaggermusen ble sendt videre til Veterinærinstituttet.

Høyere kroppstemperatur

Flaggermus har også en annen egenskap som kan gjøre at de tolererer virus godt. For selv om kroppstemperaturen deres kan gå ned mot null grader når de går i dvale, er den normale temperaturen høyere enn hos oss mennesker.

− De har høyere kroppstemperatur når de er aktive, rundt 39−40 grader, skriver Karl Frafjord i en epost til forskning.no. Han er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

Den høye temperaturen kan være med på å ufarliggjøre mange virus.

Utklekkingssted for sykdommer

Frafjord trekker også frem flere grunner til at det er viktig for flaggermus å tåle virus.

De lever ofte tett sammen i store kolonier. Ofte holder de til på samme plass over lang tid, som i en fuktig grotte. Slike steder blir fort utklekkingssted for sykdommer, ifølge Frafjord.

Men selv om mye tyder på at utbruddet av koronaviruset som startet i Wuhan kommer fra flaggermus, legger Frafjord vekt på at dette viruset finnes hos mange dyr.

− Man skal være forsiktig med å legge skylden på flaggermusene. Virus endrer seg hele tida. Det er det som gjør dem så flinke til å overleve, sier forskeren.

Kinesiske har forskere også funnet at viruset kan stamme fra skjelldyr, ifølgeNew York Times. Dette er et kritisk truet pattedyr dekket av skjell, som også kalles pangoliner.

Skjelldyr, også kalt pangoliner, kan også ha vært en kilde til Wuhan-viruset. Denne ble konfiskert i tollen i Thailand.
Skjelldyr, også kalt pangoliner, kan også ha vært en kilde til Wuhan-viruset. Denne ble konfiskert i tollen i Thailand.

Spiser malariamygg

Det er også viktig å sette alle skrekkhistoriene om flaggermus i perspektiv, mener Katrine Eldegard ved NMBU. Hun har forsket på hvordan flaggermus lever livene sine her i Norge. Det kan du lese mer om i denne saken, produsert av NMBU.

– Det er viktig å huske på at flaggermus totalt sett sannsynligvis reduserer forekomst av sykdom hos mennesker, skriver Eldegard til forskning.no.

Flaggermus spiser nemlig enorme mengder insekter, som også kan være bærere av sykdom. Bare tenk på hvor bra det er for menneskeheten at flaggermus spiser malariamygg, poengterer NMBU-forskeren.