Kartet viser hvor det er størst sannsynlighet for smitte mellom mennesker og flaggermus. (Kart: Brierley, L. et al.)
Her er det størst risiko for å bli smittet av flaggermus-virus
Flaggermus er mistenkt for å ha smittet oss mennesker med ebola, rabies og SARS. Nå har forskere har laget en global oversikt over hvor risikoen er størst for nye flaggermus-virus.
I fremtiden er det mulig at flaggermus kan forårsake nye virusepidemier vi ikke har sett før. Over 60 virus som kan være smittsomme for oss mennesker er allerede funnet hos arten, meldte livescience i 2013.
Forskere fra London og Edinburgh har nå undersøkt hvor sannsynligheten er størst for et nytt smitteutbrudd. De brukte tall fra studier publisert mellom 1900 og 2013 for å lage et kart over potensielle smitteområder. Resultatene ble nylig publisert i The American Naturalist.
Kontakt med flaggermus
Forskerne tok blant annet for seg hvor mange ulike zoonotiske virus flaggermusene i området bærer på og hvor stor mulighet det er for å overføre smitte. Det innebærer for eksempel befolkningstetthet og om det er vanlig å jakte på flaggermus.
De så at det er størst fare for kontakt mellom flaggermus og mennesker i Afrika sør for Sahara. Derimot fant de et større antall virus i flaggermusene i Sør-Amerika. I tillegg så de potensiell smittefare i deler av Sørøst-Asia.
Da forskerne la sammen alle faktorene for å se hvor risikoen for smitte var størst, så de at Vest-Afrika lå verst til. Her var det både funnet et høyt antall smittsomme virus blant flaggermusbestandene og høy sannsynlighet for menneskelig kontakt med flaggermus.
I Norge ser det ut til å være liten fare for slike utbrudd, men forskerne noterer seg likevel i studien at et nytt virus ble oppdaget i Sør-Europeiske flaggermus. Men det er fortsatt ikke kjent hvor farlig dette viruset er for mennesker. I tillegg meldte Folkehelseinstutteti fjor at det for første gang er påvist rabies i norske flaggermus.
Høy befolkningstetthet
– Vi ser at typiske risikoområder for smitte ofte har en stor og voksende befolkning av både mennesker og husdyrbestandene deres, sier doktorgradstipendiat Liam Brierly i en pressemelding. Brierly er en av forskerne bak den nye studien.
– Dermed utvider de både bosetningen og industrien sin ut i villmarken som igjen vil øke sjansen for kontakt mellom menneskene og flaggermusene, fortsetter han.
Et lignende, verdensomfattende forskningsprosjekt har også tatt for seg hvilke dyr virus kommer fra og hva man kan gjøre for å forhindre at folk blir smittet. Forskerne bak dette prosjektet tar blant annet for seg meldinger fra lokale leger om uvanlige sykdomsutbrudd.
Annonse
Brierly og kollegene håper kartene deres også kan bidra til framtidig forebygging av nye virusutbrudd. Likevel understreker de i studien at de ikke kan være sikre på at de faktorene som de tar for seg gir et fullstendig bilde av hvordan virus sprer seg fra flaggermus til mennesker.
Referanse:
Brierly, L. (et al.) Quantifying Global Drivers of Zoonotic BAt Viruses: A Process-Based Perspective. The American Naturalist (2016) [Sammendrag.]