Flaggermus er bærere av mange forskjellige zoonoser, sykdommer som sprer seg mellom forskjellige pattedyrarter, også til mennesker.

En ny australsk studie tar for seg to av disse virusene, hendra- og nipahvirus.

Hendra- og nipahvirus

Hendraviruset har tatt livet av en del hester i Australia, og viruset ble identifisert i 1994. En håndfull australiere har også blitt smittet av hestene, og noen av disse har dødd av viruset.

Hendravirus gir en influensalignende sykdom, og kan føre til alvorlige luftveisproblemer og blant annet nyresvikt.

Nipahviruset har stort sett blitt spredd via griser, og det har vært utbrudd i India, Bangladesh og sørøst-Asia. Rundt 200 mennesker har dødd av viruset siden det først ble identifisert i 1999, ifølge WHO.

Nipahviruset kan blant annet gi hjernebetennelse, og hører til i Henipavirus-familien, samme som Hendraviruset.

Dette er virus som ikke er særlig smittsomme, og alle utbruddene har til nå blitt stoppet.

Rabies, Ebola-, Marburg-, Hendra-, Corona- (for eksempel SARS) og Nipahvirus er alle sykdomsvirus som sannsynligvis bæres av flaggermus og kan smitte mennesker, ofte via andre vertsdyr.

Forskere tror at det pågående Ebola-utbruddet i Vest-Afrika kan spores tilbake til en 2 år gammel gutt i Guinea. Familien hans levde i et område hvor flaggermusjakt er vanlig, og gutten kan ha blitt smittet gjennom kjøttet.

I den nye studien bruker forskerne Hendraviruset som utgangspunkt og undersøker smittekjeden, og hvordan den eventuelt kan brytes.

Utbruddene av Hendravirus i Australia har stort sett vært i delstaten Queensland.

Mye virus

– Vi vet ikke akkurat hvordan Hendravirus smitter enda, forteller Joakim Øverbø, lege ved virusavdelingen på Folkehelseinstituttet.

Sannsynligvis smitter viruset ved nærkontakt med kroppsvæsker, på samme måte som ebolaviruset.

– Når hestene blir syke kan de for eksempel blø eller spy opp store mengder oppkast. Hvis mennesker får mye av dette på seg, kan de bli syke.

Mest sannsynlig er det ikke nok hendravirus i en flaggermus til å smitte mennesker. Hvis viruset får fotfeste i en hest vil det produsere store mengder virus, nok til å smitte mennesker.

• Les også: Virus: Dødt eller levende?

Hestene blir sannsynligvis smittet ved at de blir eksponert for flaggermusurin eller andre kroppsvæsker. Andre virus kan smitte gjennom delvis tygget frukt.

Virusene har blitt sporet til flygehunder, store flaggermus som blant annet lever i deler av Asia.

Smittekjeden

En smittekjede består av en vert som sprer viruset ut i verden. Viruset må kunne overleve lenge nok til at det kan eksponeres for en ny vert, som også kan smittes av viruset.

Hvis denne kjeden brytes ett eller annet sted, er det mulig å stoppe eller sakke ned smitteforløpet.

Det mest åpenbare er å kvitte seg med smittebæreren, nemlig flygehundene. Australske politikere har argumentert for å spre eller tynne ut flygehundgruppene i Queensland, skriver forskerne.

Men dette er ikke nødvendigvis en god løsning.

Forskerne har nemlig ikke funnet bevis for at antall dyr henger sammen med virusforekomster hos flygehundene. De spekulerer i om dyrene heller vil bli stressede av slike forsøk, og kanskje spre mer virus.

De foreslår i stedet enklere tiltak som at hesteinnhegninger ikke legges under trær, eller at dyrene gresser eller drikker vann på steder hvor det ikke er flaggermus.

Samtidig er det viktig at dyrene er motstandsdyktige.

– Det enkleste er å sørge for at dyrene er friske og godt ernært, sier Øverbø.

– Et friskt dyr har større motstandskraft mot sykdom.

Store utbrudd

Hvis viruset har fått spre seg, kan det bli nødvendig med nedslakting. Under et stort utbrudd med nipahvirus i 1998 i Malaysia, måtte myndighetene slakte nesten en million griser for å prøve å stoppe spredningen.

Forskerne mener også at beskyttelse av leveområdene til flaggermusen kan være viktig for å forhindre spredning, blant annet for å hindre flaggermusene i å måtte slå seg ned i områder hvor de lever i nærheten av mennesker og gårder.

Det finnes også en hestevaksine mot Hendravirus, men forskerne skriver at den ikke har særlig stor utbredelse, blant annet på grunn av kostnader og manglende testing.

Det er også mange faktorer som forskerne ikke har undersøkt. For eksempel kan årstider ha noe å si på hvordan virusene smitter. Under tørketiden i Australia får både hester og flaggermus mindre å spise, noe som også driver flaggermus inn i områder hvor det er mennesker, samtidig som at hestene blir mindre motstandsdyktige.

Rapporten tar heller ikke for seg mutasjoner eller mulige endringer i viruset, og beskriver smittekjeden slik den ser ut med dagens virus.

– Disse virusene er RNA-virus, som kan lett endre seg over tid, for eksempel hvilke vertsdyr den smitter, sier Øverbø.

Flaggermusens virus

Men hvorfor er akkurat flaggermusen bærer av så mange virus?

– Det kan være at flaggermusen har et mer aktivt immunsystem enn oss, sier Øverbø.

– Menneskers immunsystem slapper av når det ikke har noe å gjøre, mens flaggermusen kan være aktivt hele tiden. Dermed vil det også takle virus på en bedre måte, og kan også bære på dem uten å bli veldig syke.

Øverbø understreker at dette bare er en teori.

Noen flaggermuser, som flyvehundene, er også svært gamle pattedyr. 35 millioner år gamle fossiler ser nesten like ut som dagens flyvehunder. Dette har også gitt flaggermusene lang tid på å utvikle sameksistens med virusene, noe som kan ha gitt flaggermusene en slags immunitet.

Referanser:

Plowright, m.fl: Ecological dynamics of emerging bat virus spillover. (Sammendrag) Proceedings of the Royal Society B. doi:10.1098/rspb.2014.2124

Baize, m.fl: Emergence of Zaire Ebola Virus Disease in Guinea. New England Journal of Medicine. DOI: 10.1056/NEJMoa1404505

Merck Veterinary Manual - Nipah Virus