Med kraftig kolera kan du risikere å dø av diaré i løpet en natt.

Byllepest kan gi blodforgiftning som gjør at armer og bein visner og faller av, mens lungepest gjør at du hoster opp blod og blir kvalt.

Ingen av sykdommene virker spesielt attraktive. Men hva er egentlig verst?

Det vil Allan Nyhus gjerne vite: «Vi sier ofte i overført betydning at valget står mellom pest eller kolera. Men ut fra et medisinsk synspunkt, hva bør man velge?»

Vi gir spørsmålet videre til forskere ved Københavns Universitet og Aarhus Universitetssykehus.

Forskerne er faktisk ganske enige.

Det vekker nærmest lykke når vi sender spørsmålet videre til forskerne.

• Les også: Røntgenkjemi løser koleragåte

– Ha ha, den er god. Bare ring, skriver førsteamanuensis ved Københavns Universitet, Peter Kjær Mackie Jensen, som leder Copenhagen Center for disaster research (COPE).

Når vi ringer, har han allerede gjennomført en mindre rundspørring blant noen av forskerne ved avdelingen.

– Alle ville ha kolera, sier han.

I det samme kommer professor Ib Bygbjerg forbi Jensens kontor.

Bygbjerg har forsket på infeksjonssykdommer i mer enn 40 år, og hvis du ble innlagt med kolera ved Rigshospitalet i København, så var det i mange år han som siden sto der når du våknet opp.

– Ib! Hva ville du helst ha: pest eller kolera?

Et øyeblikks pause med diskusjon ved enden av telefonrøret.

– Han vil også ha kolera, sier Jensen.

Tolv liter avføring i døgnet

Jensen forsker til daglig på kolera. Nå er han i gang med et forskningsprosjekt for å sammenligne koleraepidemien i København i 1853 med de epidemiene som oppstår hvert eneste år i Bangladesh, i den tørre perioden og etter monsunen.

Han har flere ganger besøkt kolerasykehus i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh. Han har sett mange pasienter med kolera.

– Du kan dø i løpet av en natt. Hele tarmsystemet kollapser, og det kan skylle tolv liter væske ut av deg på et døgn, forteller han.

Væske er eneste kur

Kolera skyldes en bakterie som heter vibrio cholera. Kommer denne bakterien inn i tarmsystemet, vil den begynne å formere seg og danne en gift som får cellene i tarmveggen til å skille ut enorme mengder væske.

En blanding av væske og celler skylles ut fra tarmen. Hvis du ikke får behandling, dør du i løpet av kort tid av væskemangel. Med riktig behandling kan du derimot bli frisk i løpet av et døgn.

– Det er utrolig lett å kurere. Du trenger bare like mye væske inn som du mister. Et kolerasykehus i Bangladesh består av senger med madrasser med et stort hull i midten, hvor enden på pasienten skal plasseres. Under dette hullet er det et spann. Så kommer det en sykepleier hver halve time og måler hvor mye som har kommet ut. Da får pasienten samme mengde væske å drikke eller intravenøst, forteller Jensen.

Den viktigste grunnen til at forskerne velger kolera i stedet for pest, er at det er lett å kurere og lett å gjenkjenne.

– På avdelingen vår er det alltid en fare for at vi kan bli smittet. Vi reiser alltid rundt med poser med en spesiell blanding av sukker og salt. Denne kan vi ta hvis vi får voldsom diaré, sier Jensen.

Vann blandet med sukker og salt får altså raskt bukt med den ubehagelige kolerabakterien. Den renner rett og slett ut. Det er slik andre smittes.

Koleraepidemier oppstår ofte i katastrofe- eller slumområder med dårlig hygiene, manglende toaletter og mange mennesker på samme sted.

Pest kan faktisk også behandles på en ganske grei måte, med antibiotika. Nøkkelen er å kjenne igjen sykdommen.

– Disse to sykdommene er ikke store trusler i dag, sier Jensen.

Blodforgiftning etter byllepest

Lars Jørgen Østergaard, som er professor ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved Aarhus Universitetshospital, forteller at den største trusselen ved byllepest er en påfølgende blodforgiftning.

– Har noen først fått blodforgiftning, kan bakteriene sette seg fast i blodet i klumper. Det gir blodpropp, og da kommer det ikke oksygen til vevet, typisk hender, fingre, føtter og tær. Så visner de og faller til slutt av, sier Østergaard.

• Les også: Skrekkelig død i Londons pest-registre

Det skjer etter noen dager uten oksygen og er utrolig smertefullt. Til slutt dør pasienten fordi immunforsvaret angriper og ødelegger egne organer. Blodårene blir dessuten ute av stand til å sende blodet rundt i kroppen.

Derfor blir pest ofte omtalt som svartedauden, selv om det faktisk er blodforgiftningen som gir svart vev.

Lungepest ødelegger lungene

Professoren har verken prøvd å ha byllepest eller lungepest, men forteller at begge deler gir influensalignende symptomer med hodepine og muskelsmerter. Lungepest gir dessuten voldsom hoste, mens byllepest gir byller og risiko for blodforgiftning.

Det er altså ganske stor forskjell på de to typene.

Ved lungepest smitter bakterien ved at noen puster inn hostepartikler fra en som har sykdommen. Lungepest er en kraftig lungebetennelse, hvor pasienten kan hoste opp blod. De som ikke får behandling, vil ofte dø av sykdommen.

• Les også: Pesten har fulgt oss lenge

Byllepest smitter ved loppebitt eller bitt fra små midd som typisk lever på rotter. Bakterien kommer inn i blodet og ut til lymfeknutene, hvor den lager betente byller. Byllepest vil ofte føre til blodforgiftning. Det er denne blodforgiftningen som tar livet av pasienten.

Begge former for pest kan behandles med antibiotika, men hvis en pasient har fått blodforgiftning med svarte armer og bein, kan ikke lemmene reddes. Tall fra USA viser at minst 40 prosent av pasienter med denne typen blodforgiftning dør, selv om de får behandling.

Tar fortsatt liv i dag

Pest er altså en mye mer komplisert sykdom enn kolera.

Får man ikke i antibiotikabehandling i tide, er det stor risiko for å få en svært alvorlig type blodforgiftning. Halvparten av pasientene med slik blodforgiftning vil dø.

I middelalderen utslettet pestepidemier mellom en tredjedel og halvparten av Europas befolkning. Du kan lese mer om pestens lange spor av død i artikkelen «Pest har slået ihjel i årtusinder».

Pest finnes fortsatt i visse områder av verden den dag i dag. I 2014 opplevde det afrikanske landet Madagaskar for eksempel en pestepidemi som spredte seg til hovedstaden og ifølge WHO kostet 81 mennesker livet.

100 000 dør hvert år av kolera

På tross av at kolera er enkelt å behandle med væske iblandet sukker og salt, koster sykdommen fortsatt tusenvis av liv hvert år.

Utfordringen er å få behandlingen raskt nok. Hvis noen blir smittet av kolera, er det ifølge Peter Kjær Mackie Jensen faktisk best å være i nærheten av et sykehus i et land hvor sykdommen er i omløp.

– Hvis jeg får kolera i Dhaka, vil jeg få behandling med det samme. Går jeg til legen min i Danmark, er det ikke sikkert det blir oppdaget i tide, understreker han.

Han forteller dessuten at kolera hvert år koster omkring 100 000 mennesker livet. Det går særlig ut over barn i de fattigste delene av u-landene, som ikke kommer til sykehuset i tide.

– Hvis vi måler de to sykdommene ut fra hvor mange de tar livet av i dag, så er kolera klart verst. Men det er fortsatt den sykdommen jeg helst ville hatt av de to. Det er jo grotesk at en sykdom som er så lett å behandle, tar livet av så mange, sier Jensen.

Koleraens vugge ligger i Ganges

Dårlig hygiene og mange mennesker som lever tett sammen, er viktige elementer i spredningen av både pest og kolera.

Kolerabakterien finnes naturlig i noen områder, for eksempel i nærheten av Bangladesh.

– Koleraens vugge ligger i Gangesdeltaet. Bakterien kan overleve der, og to ganger i året kommer den inn i hovedstaden, kanskje via drikkevannet, og skaper epidemier. Kolera har vært i Bangladesh i mer enn 6000 år, sier Peter Kjær Mackie Jensen. Han mener det trolig er den sykdommen som sett har drept flest mennesker.

Det er Lars Jørgen Østergaard enig i.

– Kolera dør man raskt av. Så det er nok den sykdommen som har kostet flest liv gjennom tidene, sier han.

Pest har drept flest i Europa

Kolera dreper flest på verdensplan, både i dag og gjennom historien. Men i et europeisk perspektiv er pest farligere.

Det mener Lone Simonsen, professor i historisk epidemiologi ved Københavns Universitet. Hun forsker på pandemier og epidemier i Danmark på 1700- og 1800-tallet.

– I Europa er det pest som har kostet flest liv. Bare under den siste pestepidemien i København i 1711 døde ti prosent av innbyggerne i løpet av sensommeren, forteller hun.

Til sammenligning døde bare tre prosent under den eneste koleraepidemien som herjet København, i 1853.

Det forekommer fortsatt pestepidemier rundt omkring i verden i dag. Ifølge Lone Simonsen er det utenkelig at den vil spre seg til store deler av verden, som i middelalderen.

– I middelalderen var pest en epidemi som rullet opp gjennom Europa med jevne mellomrom. Det kan ikke skje i dag fordi hygienen har blitt mye bedre, og enkelttilfeller kan behandles med antibiotika, understreker hun.

Hva er så verst?

Samtlige forskere ville velge å bli syke med kolera – i stedet for pest – fordi det er så lett å behandle.

Kolera føles kanskje nok litt verre på grunn av den voldsomme diaréen.

Kolera tar titusenvis av liv hvert år, og forskerne mener at det er den sykdommen som har drept flest gjennom historien.

I Europa er det pest som har drept flest mennesker.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.