Musa har fått tak i en sjokoladekjeks. Musene i forsøket som fikk stimulert hjernen med en laser, kastet seg straks over maten - særlig mat med mye fett i. (Foto: Anthony van den Pol)
Musa har fått tak i en sjokoladekjeks. Musene i forsøket som fikk stimulert hjernen med en laser, kastet seg straks over maten - særlig mat med mye fett i. (Foto: Anthony van den Pol)

Kan overspising slås av i hjernen?

Når forskerne trykker på de rette knappene i hjernen til mus, begynner de små gnagerne å overspise.

Publisert

Noen områder i hjernen ser ut til å styre overspising. De kan manipuleres.

Bare et par-tre sekunder etter at to forskere i USA stimulerte nerveceller hos mus, kastet musene seg over matfatet. De ble særlig fysne på feit mat.

Musene fikk fri tilgang til mat. På ti minutter hadde de satt til livs mer enn en tredjedel av den fettrike maten som de vanligvis bruker et døgn på å få i seg.

Altså et tilfelle av kraftig overspising.

Musene som de ble sammenlignet med, spiste bare fire prosent av døgndosen.

Pasienter overspiser

Det å frata musene mat i et døgn fikk også nervecellene til å fyre av. Det samme gjorde appetitthormonet ghrelin, som signaliserer at magen er tom og kroppen trenger energi.

Nervecellene kalles zi gaba, og finnes i et område av hjernen som heter zona incerta (zi).

Dyp hjernestimulering i blant annet dette området brukes for å hjelpe mot motoriske problemer, for eksempel å begrense skjelving hos pasienter med Parkinsons sykdom, ifølge en fagartikkel på nettstedet kirurgen.no, som drives av Norsk Kirurgisk Forening.

En del folk som får behandling i eller rundt zona incerta, overspiser også. De amerikanske forskerne lurte derfor på om det kunne være noe ved denne delen av hjernen som påvirker trangen til å spise.

Stanset appetitten

Musene fikk gjennomgå i to uker. Hver dag, tre ganger om dagen, stimulerte forskerne hjernen til forsøksdyrene med laser i fem minutter.

Straks de skrudde av laseren, sluttet musene å overspise.

På sikt førte overspisingen til at dyrene gikk opp i vekt. Men da de to ukene var over, spiste de faktisk mindre enn musene som ikke hadde fått slik behandling. De fant tilbake til normalvekten sin.

Musene spiste også mindre da forskerne stimulerte nerveceller i en annen del av hjernen, paraventricular thalamus, som har forbindelser til zona incerta.

Det ser med andre ord ut til at det er mulig å roe ned trangen til å overspise. Men oppdagelsen i museforsøkene betyr ikke at man verken kan eller skal gjøre dette på mennesker.

 

Referanse:

Xiaobing Zhang og Anthony N. van den Pol: Rapid binge-like eating and body weight gain driven by zona incerta GABA neuron activation. Science, vol. 356, nr. 6340, 26. mai 2017. DOI: 10.1126/science.aam7100. Sammendrag.