Noen har lettere for å utdanne seg enn andre. Ny studie tyder på at gener som har betydning for utdanning, også har betydning for levetid. (Illustrasjonsfoto: Lichtmeister / Shutterstock / NTB scanpix)
Gode gener for utdanning gir lengre liv
Ikke alle er født med like muligheter. Bestemte genetiske variasjoner påvirker utdanningsnivå og levetid.
Kohortstudier
En kohort er en veldefinert gruppe personer som følges over tid (prospektiv), for å avsløre hvordan et spesifikt helsefenomen oppstår, for eksempel sykdom, død eller symptomer.
(Kilde: Den Store Danske)
En av de faktorene som påvirker hvor lenge vi lever, er utdanningsnivå. Jo mer utdanning, jo lengre lever vi.
Utdanningsnivået vårt er først og fremst bestemt av miljøfaktorer, men forskning har også vist at bestemte genetiske varianter påvirker hvor mye utdanning vi tar.
Nå viser en ny internasjonal studie at de samme genetiske variantene også påvirker levetid.
En milepæl i forståelsen av genetikken
Resultatene stammer fra en ny analyse av data fra tre ulike studier med i alt 130 000 deltakere og er publisert i tidsskriftet PNAS.
– Vi er gledelig overrasket over at det er en konsistent effekt på tvers av kohortene. Det er en milepæl i forståelsen av hvordan genetikken påvirker utdanning og levetid, og det viser at vi trenger mer forskning på hva genene våre påvirker, sier Stuart Ritchie, postdoktor i kognitiv aldring ved University of Edinburgh og en av forskerne bak studien.
Flere og flere studier tar utgangspunkt i genene, og vi utvider stadig forståelsen av hvordan de påvirker oss.
På bakgrunn av studien foreslår forskerne at en del av forklaringen på den økte levetiden blant høyt utdannede ligger i genetisk variasjon.
– En solid studie
Den hypotesen får støtte fra Jonas Mengel-From, førsteamanuensis ved institutt for epidemiologi ved Syddansk Universitet. Han har ikke deltatt i studien, men lest den vitenskapelige artikkelen.
– Hypotesen er basert på en solid studie, som for første gang viser at genene som påvirker utdanning, også påvirker levetid. Men genetikken spiller en liten rolle sammenlignet med miljøfaktorer, sier han.
Et halvt år lenger
Forskerne har observert effekten av de genetiske variantene ved å tildele de 130 000 forsøkspersonene en såkalt polygenetisk score.
Det indikerer hvor mange av de genetiske variantene med betydning for utdanning som hver av dem har. Personer med en høy score har mange av variantene og vice versa.
Deretter har forskerne sammenlignet scoren med foreldrenes levetid.
Deltakere med høy polygenetisk score hadde foreldre med som levde lenge. I gjennomsnitt levde foreldrene seks måneder lenger enn foreldre til personer med lav polygenetisk score.
Metoden har begrensninger
Det er en anerkjent metode å vurdere personers levetid ut fra foreldrenes, men den inneholder ifølge både Stuart Ritchie og Jonas Mengel-From noen begrensninger.
For eksempel kan personer med høy utdanning være flinkere til å passe på foreldrene sine, noe som kan være en del av forklaringen på at de lever lenger.
– I fremtiden vil det være interessant å gjennomføre forsøket på bakgrunn av deltakernes egen levetid. Det gir et mer presist bilde av hvor mye genetikken spiller inn, sier Ritchie.
Tre mulige forklaringer på sammenhengen
Man kan spørre seg hva årsaken er til at genetiske varianter som henger sammen med utdanningsnivå, også henger sammen med levetid.
Forskerne har tre mulige forklaringer:
- De genetiske variantene bedrer kognitive og personlige egenskaper som intelligens, motivasjon og samvittighet, noe som kan øke utdanningsnivået. Den høyere livskvaliteten og de positive miljøfaktorene som følger av utdanning, kan medføre bedre helse og økt levetid.
- Det kan også være at de genetiske variantene påvirker helsen ved å holde bestemte sykdommer unna. Sykdommer kan føre til utdanningsstopp eller svekkede kognitive evner, noe som forklarer sammenhengen mellom genene og utdanningsnivå, og sykdommer kan naturligvis også forkorte levetiden.
- Til slutt kan det være at de genetiske variantene har uavhengig innflytelse på to ulike ting. Variantene gir både bedre fysisk helse, og dermed lengre levetid, samt bedre mental helse og dermed høyere utdanningsnivå.
Noen personer har genetiske fordeler
Den nye studien viser at ideen om at alle er like fra fødselen, ikke er riktig. Det er ikke noe nytt, sier Jonas Mengel-From.
– Vi har lenge visst at noen har fordeler av bestemte gener. Livsførsel er et resultat av samspillet mellom genetikk og miljøfaktorer, men vi må naturligvis være forsiktige med å overdrive betydningen av de genetiske faktorene, mener han.
– Denne typen forskning viser oss likevel at genetiske studier har et stort potensial, og det vil også i fremtiden kunne gi oss innsikt i den genetiske innflytelsen på bestemte sykdommer.
Stuart Ritchie understreker samtidig at slik forskning ikke reduserer betydningen av miljøfaktorer.
– Studien bestrider ikke oppfatningen av at utdanningsnivå og levetid er avhengig av miljøfaktorer, men det viser at sammenhengen ikke bare er miljømessig. Genetiske varianter relatert til utdanning er en del av årsaken til at utdanningsnivå og levetid er så tett koblet sammen.
Kan spore sykdommer
Den nye kunnskapen får ingen umiddelbar samfunnsbetydning, spår Stuart Ritchie.
– Forskningen er fortsatt på et veldig tidlig stadium, men i fremtiden, når vi finner flere genetiske varianter som henger sammen med ting som utdanning, dødelighet og sykdommer, vil vi kunne dele inn personer i risikogrupper, slik at overvåking av sykdommer blir mer effektiv, sier han.
Kilder:
Marioni, R.E. (m.fl) «Genetic variants linked to education predict longevity», PNAS (2016)
Okbay, A. (m.fl) «Genome-wide association study identifies 74 loci associated with educational attainment», Nature (2015), doi: 10.1038/nature17671
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
