Saken er produsert og finansiert av RBUP Øst og Sør - Les mer

I stor grad født sånn

Vår evne til å klare oss gjennom livets opp- og nedturer er i svært stor grad genetisk betinget. Over 70 prosent av de effektene som fører til forskjeller i vår motstandsdyktighet skyldes arv.
7.12 2011 05:00

Faktisk er prosenten 70 for jenter og så høy som 77 for gutter, viser en studie utført av forsker Trine Waaktaar og professor Svenn Torgersen ved Regionssentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør.

Studien omfatter 2638 tvillinger mellom 12 og 18 år – både eneggede og toeggede – som har vurdert seg selv i forhold til fem temaområder. Også foreldrene har vurdert tvillingene.

204 av tvillingparene har dessuten gitt DNA-prøver.

Familiemiljøet du vokser opp i har ingen effekt på variasjonen i evne til å gjenvinne sitt vanlige funksjonsnivå etter belastninger. Individuelle miljøfaktorer – hendelser som er unike for den enkelte – står for 23 til 30 prosent av påvirkningen for henholdsvis gutter og jenter.

Født ulike

– Det betyr at vi i vår konstitusjon har ulik evne til å takle påkjenninger. Verden er ikke rettferdig. Vi er ikke født med de samme mulighetene til å takle påkjenninger eller motgang.


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Våre forutsetninger er ikke like, og dette betyr for eksempel også at ikke alle kan bli konsertpianister, sier Torgersen.

Han tror vi har en tendens til å ønske oss at personlige egenskaper og musikalske eller andre ferdigheter ikke utvikler seg på samme måte.

Selvstendige og utholdende

I sin forskning har Waaktaar og Torgersen vært opptatt av i hvor stor grad motstandsdyktigheten (resiliens) er genetisk betinget, og hvor mye den er bestemt av forhold vi til enhver tid lever under.

For å vite hvordan miljø kan påvirke, er det nødvendig å finne ut av arvelige betingelser.

Nå har forskerne studert data fra tre kilder – både mor, far og barn – som alle har vurdert barna i forhold til slikt som:

  • Evnen til å takle nye og uvanlige situasjoner
  • Evnen å gjøre et godt inntrykk på folk
  • Evnen til å like å gjøre nye og forskjellige ting
  • Å finne hverdagen full av ting de er interessert i
  • Å oppfatte seg selv som en ganske sterk personlighet


Svenn Torgersen.

– De har vurdert seg selv i forhold til positive ting. Det er slik vi best kan måle resiliensegenskaper, sier Torgersen.

I studien slår forskerne fast at å måle disse egenskapene blant ungdommer er viktig, fordi det er i ungdomsårene vi utvikler oss både fysisk og sosialt.

– Når vi snakker om resiliensbegrepet må vi huske at dette ikke nødvendigvis handler om at folk er snille og føyelige.

– Motstandsdyktige mennesker er utholdende, selvstendige, de har en evne til å stå imot andre og til å gjennomføre det de bestemmer seg for, forklarer professoren, som også peker på at kjønnsforskjellene er svært små.

Utvikling og utdanning

– Med tanke på fjorårets debatt om “født sånn eller blitt sånn” er deres genetiske funn litt av et minefelt?

– Ja. Noen vil jo ønske seg at vi kan forme mennesker slik vi vil. Samtidig er det ikke mange i dag som mener at det er mulig for alle barn å få bare 6-ere på skolen. Vi vil at det vi gjør av gode tiltak har stor virkning, og virkning har det.

– For eksempel vil de fleste barn kunne lære seg å beherske et piano. Men bare få har mulighet til å bli konsertpianister.

– I den motsatte enden: En sosiolog sa nylig i et intervju at “under gitte betingelser kan vi alle bli forbrytere”. Hva sier du til det?

– Det er bare tull. Det ville jo også bety at under gitte betingelser kan alle bli gode nok til å spille på Manchester United.

Det norske samfunnet gir mange muligheter for å utvikle seg. Og godt er det. Men jo mer vi hever det generelle utdanningsnivået, jo mer er årsakene til forskjellene blant oss genetisk betinget, ifølge Torgersen.

– Ingen vil hindre folk i å utvikle seg. Vi vil at folk skal få bruke sine evner, lære mer, få nye ferdigheter. I sin ytterste konsekvens, og hvis alle får velge fritt, kan vi tenke oss at vi får et lagdelt samfunn basert på nedarvede forutsetninger, forklarer Torgersen.

Mer solidaritet

– Hvordan kan vi bruke denne typen kunnskap positivt?

– Vi må bruke den til å skape mer toleranse og solidaritet. Når vi vet at mennesker ikke kommer til verden med de samme forutsetningene, må vi også vise mer støtte og samhold.

– Når vi vet at utgangspunktet er ulikt, blir for eksempel store lønnsforskjeller desto mer urettferdige.

– Dessuten vet vi altså at det som passer en person ikke passer alle andre. Dermed kan vi også hjelpe mye bedre, når det er nødvendig, fortsetter Torgersen.

I de fleste av oss, tror Torgersen, ligger et ønske om enklere og klarere begreper – om å kunne si at “sånn er folk”.

– Men det varierer hvordan folk er, og den variasjonen ligger i vår konstitusjon. Vi har en tendens til å blande sammen menneskeverd med det å være lik. Det må vi ikke.

Referanse:

Waaktaar & Torgersen: Genetic and Environmental Causes of Variation in Trait Resilience in Young People, Behavioral Genetics, Published online: 19 November 2011, doi: 10.1007/s10519-011-9519-5.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse