Det å oppleve at en forelder forsøker å ta livet av seg, gir økt risiko for selvmordsforsøk. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Tar etter foreldrenes selvmordsforsøk
Når foreldrene har forsøkt å begå selvmord, er det fem ganger så høy risiko for at barna deres også gjør det. Ny forskning tar for seg barn av foreldre med psykiske lidelser.
Selvmord som dødsårsak
I Norge ble det registrert 569 selvmord i 2013. 387 menn og 180 kvinner begikk selvmord, 2 var uoppgitt kjønn.
Tallet har de siste fem årene ligget mellom 550 og 600, med om lag samme kjønnsfordeling.
Det er vanlig å regne med omtrent ti ganger så mange selvmordsforsøk, ifølge Folkehelseinstituttet.
60 prosent av alle selvmord begås av personer under 50 år. Selvmord blant unge under 15 år er uhyre sjelden.
Norge ligger på samme nivå som Island, Sverige og Danmark, mens Finland har dobbelt så høy rate som resten av Norden. På verdensbasis dør ifølge WHO like mange etter selvmord som av vold, drap og krigshandlinger tilsammen.
Risikofaktorer for selvmord
Selvmord forklares med et uheldig samspill av ytre og indre faktorer.
Indre faktorer: Alvorlig psykisk lidelse øker risikoen. Andre faktorer kan være personlig sårbarhet, lav selvfølelse, høye krav til egne ytelser, frykt for tap av sosial anseelse.
Ytre faktorer: Tap av ektefelle, arbeid, eller andre brudd i nære forhold kan øke risikoen.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Det er velkjent at barn av foreldre som har forsøkt selvmord, oftere enn andre prøver å ta sitt eget liv. Men det er uklart hvorfor.
Amerikanske forskere ville prøve å finne ut hvilke risikofaktorer som er knyttet til barnas selvmordsforsøk. Dessuten ville de følge dem i flere år for å se risiko over tid.
Forskerne gjorde statistiske analyser basert på informasjon om 701 personer mellom 10 og 50 år, med en forelder med stemningslidelser som depresjon eller bipolare lidelser. Over halvparten av disse foreldrene, flest mødre, hadde forsøkt å begå selvmord.
Tidlig hjelp mot aggresjon
Forskerne fulgte opp barna i gjennomsnitt fem år og et halvt år. Før studien begynte, hadde i overkant av seks prosent forsøkt å ta livet sitt. Mens studien pågikk, var det selvmordsforsøk blant fire prosent.
De fant at både foreldres selvmordsforsøk, barnas tidligere selvmordsforsøk og barnas stemningslidelser ga høyere risiko for selvmordsforsøk.
I tillegg var impulsiv aggresjon en viktig indirekte faktor. Aggresjon var nemlig et faresignal som vitnet om at personene kunne utvikle stemningslidelser, også kalt affektive lidelser, noe som igjen førte til høyere sannsynlighet for selvmordsforsøk.
Derfor er det viktig å komme tidlig inn i familier der foreldrene har forsøkt selvmord, og det er viktig å være oppmerksom på aggressiv oppførsel, skriver forskerne. Klarer man å hjelpe unge med å regulere følelser knyttet til aggresjon, kan man kanskje forebygge stemningslidelser, og på sikt selvmord.
Mange årsaker
Mange som forsøker å ta sitt eget liv, har en historie med psykiske lidelser, som depresjon. Depresjon kan være til dels arvelig.
Men foreldrenes selvmordsforsøk utgjorde en direkte risiko for barna, selv når barna ikke hadde stemningslidelser.
Det er altså noe mer enn stemningslidelser som gjør at de tar etter foreldrene sine i forsøket på å ta sitt eget liv. Akkurat hva, det har ikke forskerne kommet til bunns i.
Tidligere har forskere ved Folkehelseinstituttet som har intervjuet norske ungdommer, funnet at også problemer i familien og en relasjonskonflikt til foresatte, kjæreste eller venn var vanlige årsaker til selvmordsforsøk.
Referanse:
David A. Brent m.fl.: Familial Pathways to Early-Onset Suicide Attempt. A 5.6-Year Prospective Study. JAMA Psychiatry, online 30 desember 2014. doi:10.1001/jamapsychiatry.2014.2141
