– Vi er en tydelig effekt av foreldrenes inntekt på barnas forekomst av psykiske lidelser i ungdomsårene, forteller forsker Fartein Ask Torvik ved FHI.(Foto: Anne Lise Stranden)
Slik går fattigdom og psykiske lidelser i arv i Norge
Det er vanligere for barn å ha psykiske problemer når foreldrene tjener lite. Hva kommer det av?
Jo mer foreldrene tjener, jo psykisk friskere er barna. Sammenlignet med i de rikeste familiene, har tre ganger så mange sønner av foreldre som tjener lite en psykisk lidelse.
Hvordan henger egentlig barnas psykiske helse sammen med hva foreldrene tjener?
Det har forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) nå funnet ut om.
Gutter med atferdsproblemer, jenter med angst
Forskere har undersøkt psykiske lidelser hos
barn mellom fem og 17 år. Dette har de sammenlignet med hva foreldrene tjener.
I barndommen er guttene mest sårbare for å vokse opp i
familier med dårlig råd. Så mange som 15 prosent av guttene i
familier som tjener lite har psykiske vansker, mens andelen er under 5 prosent hos
rike.
Hos guttene er det atferdsforstyrrelser som ADHD, vansker med sosial fungering og tilknytning som er vanligst.
Frem til puberteten har jenter færre psykiske lidelser, men
de følger samme mønster. Jenter er mer utsatt for angst og depresjon.
10 prosent av jentene i familiene som tjener minst har psykiske plager. Bare 3 prosent av
jentene i rike familier sliter med psyken.
– Vi er en tydelig effekt av foreldrenes inntekt i
ungdomsårene. Dette avtar etter hvert som ungdommene blir voksne, sier forsker
Fartein Ask Torvik ved FHI.
Foreldrenes psykiske helse påvirker hvilken utdanning de tar.
Det kan igjen være med å bestemme hvor mye de tjener. Som igjen påvirker barnas psykiske helse
og utdanning.
– Visse psykiske lidelser påvirker hvilke karakterer man får
på skolen, som igjen påvirker utdanningsløpet, sier forsker Magnus Nordmo ved
FHI.
Diagnoser doblet siste 13 år
ADHD er mest utbredt blant gutter. 14,6 prosent av guttene
har diagnosen. Mot 7,5 prosent av jentene. Men det er ikke derfor guttene gjør det dårligere på skolen, mener forskerne.
Angst og depresjon bidrar også til å svekke skoleresultater.
Men det er vanskelig å forske på diagnoser og skoleprestasjoner og hva som
innvirker på hva.
Mellom 2006 og 2019 var det godt og vel en dobling av ADHD
blant gutter og enda mer blant jenter. Angst og depresjon er doblet blant jenter og har økt enda mer blant gutter.
Det er likevel færre som gjør det dårligere på skolen. De
med diagnose nå gjør det ikke så mye dårligere på skolen. Det kan skyldes at
de får bedre medisiner eller bedre tilrettelegging på skolen.
Annonse
Torvik ved FHI forteller at det ser ut som om de gode skolene greier å gjøre slik at genene ikke lenger har så mye å si for barnas karakterer.
Har foreldre med psykiske vansker
Men hvordan kan det være sånn at barna til foreldre som tjener lite, oftere får psykiske lidelser? Lite penger i seg selv er ikke årsaken, men familier som tjener lite, har ofte andre utfordringer.
Da forskerne ser nærmere på saken, finner de ut at barn som har foreldre med psykiske lidelser, er mest utsatt for å få psykiske diagnoser selv.
Forskerne ser også at dobbelt så mange av disse barna får psykiske diagnoser hvis de vokser opp i en familie som tjener lite, sammenlignet med i en frisk familie.
Dobbelt så mange barn med en aleneforelder som tjener lite får psykiske problemer, som barn som
bor med to foreldre som tjener lite.
Forskerne ser også at barn av foreldre med lite utdanning, og som tjener lite, oftere har psykiske lidelser enn barn av foreldre som tjener lite, men som har høyere utdanning. Utdanning beskytter altså, selv om man ikke tjener så godt.
Skoleresultater henger med det forskerne kaller for planmessighet, altså om du er ryddig og organisert.
Men kognitive ferdigheter har også mye å si. Det er ting som hukommelse, forståelse og problemløsing. Mange av disse ferdighetene er genetiske. Det betyr at du arver mye av dem fra foreldrene dine.
Forskere har sett på IQ-en til 18-årige menn født mellom
1970 og 1979, som ble målt på sesjon før militæret. Skalaen er fra 1 til 9,
der 9 er høyest IQ. Så sjekket forskerne hvor mange som hadde psykiske lidelser
da de var mellom 35 og 40 år.
Psykiske lidelser henger sammen med IQ. 30 prosent av
mennene med lav IQ hadde psykiske lidelser. Mot bare 10 prosent av de med
høyest IQ.
Annonse
Resultatene holder seg selv om forskerne justerer for sosial bakgrunn.
Psykiske lidelser som rus og alkoholmisbruk gir størst utslag. Gruppen med mest
plager har tatt lite utdanning og skårer lavt på kognitive ferdigheter.
Forskerne kaller dette for reproduksjon av psykisk helse og sosial ulikhet. Det betyr at fattigdom, og rikdom,
går i arv.
– Vi har også en tendens
til å velge partnere som er lik oss selv. Det gjør at svakheter og ressurser
forsterkes i barna, sier Torvik.
Adopterte
For å undersøke mer om hvordan gener og arv henger sammen med hvordan det går med folk, har forskere ved FHI gjort en rekke slektskapsstudier, som
tvillingstudier og søskenbarn-studier.
De har også gjort adopsjonsstudier, hvor
det ikke er genetiske bånd mellom foreldre og barn.
Her fikk de helt andre resultater for utenlandsadopterte enn
for norskfødte. Utbredelsen av angst blant adopterte henger for eksempel ikke sammen med hvor mye foreldrene tjener.
Gener betyr dobbelt så mye som miljø
Foreldre med utdanning kan lettere hjelpe til med lekser.
Det betyr at barn kan få drahjelp av miljøet rundt seg.
Men forskerne fant ut at genenes innvirkning på skoleferdigheter
betyr dobbelt så mye som hvor mye utdannelse foreldrene har.
De så også på hvordan foreldres inntekt og utdanning
påvirker barnas psykiske helse i voksen alder. Forskerne ser at det har mye å si hvor mye foreldrene tjener når barna er ungdommer. Men dette har mindre å si etter hvert som barnet blir eldre.
Forskerne har koblet registerdata fra helsetjenesten for 1,3
millioner barn med ligningstall og register over utdanning. Resultatene ble nylig presentert på sluttseminaret om Sosial ulikhet, psykisk helse og genetikk på
Kulturhuset i Oslo.
