Like ambisiøst som månelandingen, er beskrivelsen av prosjektet med målsetning om å finne og navngi alle verdens ukjente arter i løpet av 25 år. Internett kombinert med DNA-sekvensering er nøkkelen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskerne involvert i All Species Foundation vil gjøre det lettere for profesjonelle og andre å bestemme nye arter. Løsningen er å kombinere Internetts muligheter med den nye utviklingen av DNA-sekvensering.
- Å beskrive og klassifisere alle de overlevende artene i verden fortjener å være et av de store vitenskapelige målsettingene i det nye århundret, skriver stiftelsen på sine nettsider.
1,7 millioner kjente arter
For 250 år siden bestemte botanikeren Carl Linnaeus seg for å navngi og beskrive alle organismene på jorden. Med klassifiseringssystemet han kom opp med, har forskere så langt identifisert rundt 1,7 millioner arter.
Det er et stort tall, men representerer bare en liten del av de beregnede 10 til 100 millioner artene på jorden.
"Denne lille ugla (Heteroglaux blewitti) er en kritisk truet art endemisk for det sentral India. I over 100 år trodde man den var utryddet, men ugla ble gjenoppdaga i 1997. Man vet bare om 25 individer. (Foto: Farah Ishitaq)"
Nettbasert database
Forskerne i All Species Foundation tenker seg en internasjonal nettbasert database, hvor DNA-informasjon raskt kan sendes inn og undersøkes for å se om den aktuelle skapningen er i slekt med andre kjente organismer, eller om den representerer en ny art.
Dette vil kunne erstatte den tidkrevende prosessen det er å sammenligne nye oppdagelser med arter på museum.
All Species Foundation ble opprettet for to år siden for å skyte fart i det linnaeiske foretak, og beskrive jordens biologiske mangfold før mye av det forsvinner.
Innen 25 år er en dristig målsetning, men velrenommerte vitenskapsfolk og institusjoner rundt om i verden tar det på alvor.
Artene utryddes
Og det haster, for artene utryddes i et økende tempo før vi i det hele tatt rekker å registrere at de eksisterer. Vår forståelse av jordens skapninger øker raskt, men vi ødelegger habitatene deres enda raskere.
- Vi kan ikke beskytte noe vi ikke kjenner til. De biomedisinske implikasjonene er enorme, sier Professor David Hillis ved University of Texas til BBC Radio 4. Hillis er en av styremedlemmene i stiftelsen.
Hver eneste av artene representerer en ny løsning for hvordan en organisme overlever i verden, og Hillis mener det er en genetisk gullmine av informasjon i hver enkelt av dem.
"Mandrinette (Hibiscus fragilis) er en av de mange kritisk truede planteartene som bare finnes på øya Mauritius i Det indiske hav. Bare 46 modne planter er igjen. Foto: Wendy Strahm"
Må få opp farten
Hvert år oppdages rundt 10 000 nye arter. Det høres kanskje mye ut, men tempoet er langt fra høyt nok.
Annonse
- Med den farten kommer det til å ta oss 500 år bare å fullføre katalogen, om vi ikke tar med i regningen at utryddelser kan hjelpe oss ved å utslette mange av artene - noe som ikke er en hyggelig tanke, sier Lord May. Han er president i Storbritannias nasjonale akademi for vitenskap, Royal Society.
Forskerne som planlegger databasen over arvestoff fra alle verdens arter, håper å sørge for at arbeidet skyter fart. I dag har All Species Foundation samlet sammen spredte artsdatabaser på sine nettsider, og ideksert nesten 880 000 arter og over 1,1 millioner navn.
Ingressfoto: Kaktusen Biznaguita (Mammillaria sanchez-mejoradae) er en kritisk truet art som er endemisk for ett enkelt område i Mexico. Arten ble oppdaget for 15 år siden, og den ville populasjonen er beregnet til rundt 500 planter. Foto: Malcolm Pym Photography
