Diabetespasient Hans-Henrik Hamrebø er positiv til mer direkte deling av helsedata og tror det kan hjelpe pasienter. (Foto: Privat)
Diabetespasient Hans-Henrik Hamrebø er positiv til mer direkte deling av helsedata og tror det kan hjelpe pasienter. (Foto: Privat)

Pasienter kan dele viktig informasjon med legen via mobilen

Fordelen med teknologien er at pasientene kan rapportere om helsetilstanden sin uansett hvor de er.

Publisert

Helseteknologi gjør det mulig for pasienter å styre sin egen hverdag mer enn før.

Der diabetespasienter tidligere har måttet reise inn til sykehuset eller legekontoret for kontroll, kan de nå registrere informasjon der de er, ved hjelp av apper og andre smarte teknologiske verktøy.

Dataene de samler inn og deler kan si mer om hvordan det står til med helsen deres. Helsepersonell som får denne informasjonen tilsendt, kan dermed gi pasienten bedre råd.

– Eksempler på slike verktøy er insulinpenner med kommunikasjon, smartklokker og armband som Fitbit, samt apper som registrerer fysisk aktivitet, som for eksempel den populære appen Runkeeper, sier forsker Alain Giordanengo ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Han har nylig publisert en vitenskapelig artikkel om emnet.

Alain Giordanengo er forsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. (Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)
Alain Giordanengo er forsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. (Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)

Info fra manglende info

Giordanengo har sammen med kolleger utviklet et system som gjør det mulig å trekke ut mer relevant informasjon av dataene som deles.

Dataene blir systematisert og kan føre til at helsepersonell kan gi pasienten mer detaljert og skreddersydde råd og behandling. Informasjonen som pasienten deler sier nemlig mye om hvordan han eller hun har det imellom konsultasjonene.

– Pasienten kan rett og slett få det bedre ved at teknologien oppdager i hvilke situasjoner man for eksempel har lavt blodsukkernivå, forteller forskeren, og legger til: Mulighetene er der, men vi må være realistiske.

Annen forskning innenfor området har vist at mye informasjon om helsetilstanden ligger gjemt i dataene som diabetespasientene selv samler inn. Fordelen med teknologien er at pasientene kan rapportere om helsetilstanden sin uansett hvor de er.

– De kan være på fjelltur og samtidig dele data med legen sin via mobilen. Og teknologien kan brukes uansett om du er åtte eller åtti, understreker han.

Håper på færre legebesøk

Diabetespasient Hans-Henrik Hamrebø er positiv til mer direkte deling av helsedata og tror det kan hjelpe pasientene.

Hans-Henrik Hamrebø håper deling av helsedata kan kutte ned på antall legebesøk. (Foto: Privat)
Hans-Henrik Hamrebø håper deling av helsedata kan kutte ned på antall legebesøk. (Foto: Privat)

– I dag deler jeg data om for eksempel glukosenivået når jeg er inne på kontroll hos diabetessykepleieren. Det tar litt tid, men ikke altfor mye, for sykepleieren å laste opp dataen. Med direkte deling tror jeg mer data fra en lengre tidsperiode vil bli tilgjengelig og gi grunnlag for bedre anbefalinger fra helsepersonell, sier Hamrebø.

Han mener deling av data som aktivitet, vekt, insulinmengde og mat gir færre legebesøk og korter ned tiden som brukes på diabetesrelaterte ting.

– For de av oss som bor omkring en times kjøretur fra byen er det fort en besparelse på tre timer til hver kontroll. Om det blir gjort mer datadeling istedenfor kontroller på sykehus, vil jeg tro legene, sykepleierne og pasientene vil få mer frihet, sier han.

Alt dette forutsetter at man er villige til å dele riktige data, mener Hamrebø.

– Det er nok ikke for alle, men selv ville jeg satt stor pris på en slik kommunikasjon mellom helsetjenesten og pasienten. Det vil kreve en del egeninnsats, men jeg tror de som er villige vil få mye igjen.

Rapporterer om mat, medisin og fysisk aktivitet

Blodsukkernivå er et eksempel på hva pasientene selv kan rapportere om, uten at de må reise til et legesenter.

Hva de spiser, medisiner og hvilken fysisk aktivitet de er i, er andre eksempler. De kan legge til detaljer om hva de får i seg og hvor mye de trener, hvor de er i menstruasjonssyklusen, stress og hvor mange kalorier de inntar. De kan også registrere når de setter insulin og hvilket humør de er i.

Dataene kan til sammen fortelle mye om sykdomsbildet, om det har endret seg betydelig fra forrige konsultasjon, for eksempel om man har flere ugunstige blodsukkerverdier enn tidligere.

– Dermed får helsepersonell mulighet til å gi pasienten bedre råd, ved å kunne se på og foreslå endringer i hverdagen, sier Giordanengo.

Forskningsteamet skal blant annet finne ut om tettere samarbeid mellom pasient og helsepersonell kan øke motivasjonen for egenmestring. Forhåpentligvis fører egenrapporteringen til at pasientene får en bedre forståelse av hva de ulike faktorene har å si for deres diabetes, siden dette kan variere mye fra person til person.

– Målet med systemet er at det skal føre til en god sirkel, der pasientene ser fordelene av å samle inn og dele data med helsepersonell – og at helsepersonell ser mulighetene dette gir for mer skreddersydd oppfølging, mener Giordanengo.

Tar mye tid for legene

Den kliniske delen og egenrapporteringsdelen er på mange måter to verdener. Hvis du får dem til å snakke sammen, kan det bli bra, mener Giordanengo.

Klinikere har i dag hovedsakelig tilgang på informasjon fra det de analyserer på laben og det pasientene sier. Men nå kan de altså også få tilgang til data som pasientene selv deler med dem. Hovedproblemet er at det tar mye tid for legen å gå gjennom den enorme mengden med informasjon for å kunne skreddersy behandlingen.

– Fastleger får kanskje ikke tid til å forberede seg ordentlig. De har for mye å gjøre, og det å sortere data fra pasienter blir enda en oppgave for dem, sier forskeren. Han utdyper:

– Én app virker ikke alene – du må se den i sammenheng med hvordan man kan utnytte de innsamlede data på enkleste og best mulig måte.

Kan brukes av flere

Et annet problem er at legene ikke alltid stoler på teknologien, fordi de ikke har tid å sette seg inn i den.

Et tredje problem er at pasientene kan manipulere teknologien, de kan «pynte på sannheten» om det de rapporterer inn.

– De kan glemme å registrere, de kan rapportere feil eller la være å fortelle sannheten til legen, påpeker forskeren.

Forskeren understreker at teknologien kan overføres til andre sykdommer også, som kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), overvekt og hjertesykdommer. Det ligger imidlertid et stykke fram i tid. Giordanengo og teamet skal nå i gang med en studie der de prøver systemet ut både på sykehus og fastleger.

– Det kan etter hvert implementeres overalt, men vi må gjøre flere tester først. Jeg tror en utrulling i beste fall kan være klar om ett og et halvt år, sier han.

Om prosjektet

Alain Giordanengo er ansatt ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, og er tilknyttet UiT Norges arktiske universitet. 'Hovedveileder er professor Gunnar Hartvigsen (UiT) og prosjektleder er professor Eirik Årsand (E-helseforskning).

Fullt prosjektnavn er: Full Flow of Health Data Between Patients and Health Care Systems

Øvrige deltagere i prosjektet er:

  • NTNU, Institutt for datateknologi og informatikk
  • SPA, Faculty of Biomedical Engineering, Czech Technical University, Prague, Czech Republic
  • Aalborg University (AAU), Department of Health Science and Technology Denmark
  • DIPS ASA, Bodø
  • Infodoc AS, Bergen
  • Hove Medical Systems AS, Kongsberg

Nasjonalt senter for e-helse forskning - Les mer