Forskere tok blod- og urinprøver av gravide kvinner og undersøkte om mengden miljøgifter i blodet så ut til å ha noen sammenheng med barnas kognitive utvikling.(Illustrasjonsbilde: Maxx-Studio / Shutterstock / NTB scanpix)
Fant svak kobling mellom miljøgifter hos mor og barnets IQ
En blanding av miljøgifter under graviditeten hadde sammenheng med 2 poeng lavere IQ hos guttene.
Vi vet at miljøgifter er helseskadelige i visse doser. Men mye av forskningen er gjort på et stoff om gangen.
I det virkelige liv blir vi utsatt for en blanding av mange forskjellige stoffer samtidig, og ofte over lang tid. Det skiver Folkehelseinstituttet. Flere forskere jobber derfor med å finne ut mer om den potensielle «cocktail-effekten» av miljøgifter i mindre mengder.
Forskere i Sverige har publisert en studie som er basert på en svensk mor-barn undersøkelse som kalles SELMA.
De målte innholdet av 26 kjemikalier i blodet og urinen til 718 gravide kvinner. Målingene ble gjort i første trimester. Så testet de barnas IQ når de var blitt 7 år.
Forskerne fant en sammenheng mellom mer miljøgifter hos mor i svangerskapet og noe lavere IQ hos guttene, omtrent 2-IQ poeng. Det var ingen slik effekt for jentene.
Vanlig å få i seg
De 26 kjemikaliene som forskerne så på er hormonforstyrrende, eller mistenkes å være det. Flere av dem er strengt regulert, likevel får vi de i oss.
I SELMA-studien ble 24 av de 26 stoffene funnet hos 90 prosent av kvinnene.
Blant stoffene som forskerne så på var bisphenol A (BPA). Det er et stoff som brukes i hard plast slik som i matbokser og emballasje for kosmetikk.
Videre så forskerne på et utvalg av Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS). Disse har fett og vannavstøtende egenskaper og finnes i impregneringsspray, yttertøy, skismøring og gryter med belegg. Likevel får de fleste i seg mest gjennom mat.
Andre stoffer de målte var enkelte ftalater, en gruppe stoffer som i hovedsak brukes for å mykgjøre plast, samt trikoslan, som har vært vanlig å bruke i deodoranter og antibakterielle såper.
– Ikke overrasket
Det stoffet som så ut til å ha størst innvirkning på guttenes kognitive utvikling var BPF, som er en erstatter for bisphenol A (BPA). Det kan dermed se ut til at erstatteren ikke er tryggere enn originalen, skriver forskerne .
Andre kjemikalier som så ut til å bidra til effekten var plantevernmiddelet klorpyrifos som brukes i noen EU land, enkelte ftalater, PFASer, samt trikoslan.
Resultatet tyder på at en blanding av miljøgifter muligens kan ha en effekt på barns kognitive utvikling, selv i mindre doser.
– Vi er egentlig ikke overrasket over disse resultatene. Flere av de identifiserte kjemikaliene anses av europeiske ekspertorganer for å være hormonforstyrrende, og flere av dem er i dag forbudt i varer og produkter, sier Carl-Gustaf Bornehag, professor ved Karlstad Universitet og Icahn School of Medicine ved Mount Sinai.
Han er en av forfatterne bak studien.
– Det vi nå ser, er at det også er en blandingseffekt. Vi må utvikle bedre metoder for å vurdere risiko, som ikke bare tar hensyn til enkeltstoffer, sier Bornehag i en nyhetsmelding fra Karlstads universitet.
Annonse
Viser ikke årsakssammenheng
Dorte Herzke er seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning.
Hun skriver på e-post til forskning.no at det er mange faktorer som kan påvirke barns kognitive utvikling. Det er også mange kjente, men sannsynligvis og ukjente kilder som kan føre til høy eksponering for miljøgifter.
- Siden mennesker er eksponert for tusenvis av miljøgifter i tillegg til de som er målt, er det vanskelig å si hvilke, og om noen av disse fører til sammenhengen som ble vist, skriver Herzke.
- Det kan være noe annet mødrene har til felles som også sammenfaller med kjemikalie-eksponering.
Forskerne har kontrollert for mors IQ, utdanning, vekt og røyking.
– Bra at de ser på det
Gro Dehli Villanger ved Folkehelseinstituttet forsker selv på hvordan miljøgifter påvirker barns helse og utvikling. Hun synes det er interessant at de svenske forskerne har sett på mange kjemikalier samtidig.
– Det er bra at noen begynner å se på blandingen av stoffer som gravide og barn faktisk blir utsatt for. For det er realiteten. Vi blir ikke utsatt for et og et stoff om gangen, sier Villanger til forskning.no.
Hun sier at 2 IQ-poeng er en liten effekt, men likevel bekymringsverdig.
Gro Dehli Villanger er forsker ved Folkehelseinstituttet.(Foto: Folkehelseinstituttet)
– Kan resultatet skyldes tilfeldigheter?
– Det er alltid et spørsmål. Helt sikre på sammenhengen kan ikke forskerne være.
Annonse
Forskerne har både sett på såkalte persistente miljøgifter, som hoper seg opp, og ikke-persistente, som raskt skilles ut av kroppen.
– Det kan være krevende å slå sammen disse to type stoffene som er målt i forskjellige prøver, sier Villanger.
Forskerne har summert totaleffekten av alle stoffene. Villanger savner en oppfølging som forteller mer om forholdet mellom enkeltkjemikalier og IQ, og hvordan stoffene virker sammen.
– Uten det blir det vanskelig å peke på hvilke konsentrasjoner av stoffene som kan være skadelig, og hva som er mekanismene bak.
– Men, dette er en start som kan være hypotesegenerende for nye stuider, sier hun.
Øker miljøgifter risikoen for autisme og ADHD?
Også Folkehelseinstituttet er i gang med å se på eventuelle blandingseffekter av miljøgifter og mulig påvirkning på barns hjerneutvikling.
Villanger er med i prosjektene, blant annet et som heter NeuroTox. De norske forskerne ser på om det finnes noen sammenheng mellom mors eksponering for giftige metaller og PFASer og barnas risiko for å få ADHD, epilepsi, autisme og cerebral parese.
– Det er en del studier som viser en mulig økt risiko for ADHD ved noen stoffer, for eksempel PCB og særlig toksiske tungmetaller som bly og kvikksølv. Det er også noen studier av miljøgifter og autisme, men lite på epilepsi og cerebral parese. Dette er noe av grunnen til at vi ser på dette, sier Villanger.
Forskerne er blant annet interessert i om det er slik at noen stoffer som øker risikoen for alle diagnosene, eller om mønsteret er forskjellig.
Nylig publiserte de en studie i tidsskriftet International Journal of Hygiene and Environmental Health . Her så de på PFASer i mors blod under svangerskapet og ADHD-symptomer pluss kognitive funksjoner hos barna ved ung alder. Forskerne fant ingen sammenheng, bortsett fra noe forskjell i arbeidsminnet.
Tidligere fant imidlertid forskere ved Folkehelseinstituttet at mye at et ftalat hos mor under svangerskapet øker risikoen for ADHD, ifølge deres nettsider.
Annonse
Vanskelig å unngå
Villanger sier at det er vanskelig å unngå å få i seg miljøgifter, for de finnes «overalt», i produkter vi bruker, i mat og i lufta.
– Det er dessverre slik at det er en kjemisk hverdag vi lever i. Det er et godt regelverk i Norge, men likevel så sliter vi med stoffer som ikke brytes ned på mange år.
Hun anbefaler gravide å følge gjeldene kostholdsråd og leve sunt og normalt.
– Hvis man vil være ekstra sikker så kan man velge produkter som er merket med miljømerket Svanen eller EU-blomsten.
