Nye plastbeholdere er ofte merket som BPA-fri. Men de kan likevel inneholde stoffer som trolig har samme virkning. Foto: patpitchaya / Shutterstock / NTB scanpix)
Nye plastbeholdere er ofte merket som BPA-fri. Men de kan likevel inneholde stoffer som trolig har samme virkning. Foto: patpitchaya / Shutterstock / NTB scanpix)

Nye plaststoffer kan være like ille som de gamle

Mange plastprodukter markedsføres som BPA-frie. Men stoffene som erstatter det hormonhermende stoffet bisfenol A kan ha samme virkning på helsa.

Published

- Det var som et déjà vu, sier forsker Patricia Hunt fra Washington State University i en pressemelding.

20 år tidligere hadde forskerne i laboratoriet hennes reagert på merkelige resultater i musene de brukte som forsøksdyr.

Når forskere setter opp eksperimenter for å teste hvordan et stoff virker, har de alltid med kontrollgrupper – altså dyr som ikke utsettes for noe, og dermed kan brukes som sammenligning. Men nå oppdaget forskerne unormalt mange kromosomfeil i eggcellene hos disse kontrollmusene.

Hva i all verden var det som skjedde?

Bisfenol A

Etter mye leting og videre testing, ble det klart at stoffet bisfenol A (BPA) så ut til å stå bak effekten. Forbindelsen lakk ut fra plastdeler i slitte bur og vannflasker.

Siden den gangen er det gjort svært mange studier på BPA. Mange har pekt mot at stoffet har negative effekter for helsa i en rekke arter, inkludert mennesket.

Forbindelsen er en såkalt hormonhermer, som virker inn på hormonsystemet i kroppen, og ulike studier har koblet slike stoffer både til kreft, fedme, diabetes og nedsatt evne til reproduksjon.

Andre undersøkelser har imidlertid ikke funnet noen skadelig effekt på mennesker. Nylige resultater fra CLARITY-BPA-prosjektet pekte for eksempel mot at stoffet ikke er noen trussel, ifølge amerikanske National Public Radio.

BPA-frie produkter

Det er fortsatt tillatt å lage produkter med BPA. Men i 2011 kom et forbud mot å bruke stoffet i tåteflasker, skriver matportalen.no. Og bekymring fra forbrukerne har gjort at industrien har jobbet hardt for å få BPA ut av produktene. Mange ting av plast markedsføres i dag som BPA-frie.

Det er imidlertid slett ikke sikkert vi er særlig tryggere av den grunn. Spørsmålet er nemlig hva de mulig helseskadelige stoffene i plasten erstattes med.

For ikke lenge siden begynte forskerne ved Washington State University igjen å observere merkelige ting hos musene sine.

Bur med BPA-erstatning

Igjen fant forskerne unormale egg- og sædceller i noen grupper med kontrollmus. Og igjen begynte de å lete etter årsaken.

Det viste seg etter hvert at synderen også nå var stoffer som lakk ut av slitte bur. Men denne gangen var det ikke BPA i burene. Derimot fantes det andre stoffer som ofte brukes som erstatning for BPA i plastprodukter, som bisfenol S og difenylsulfon.

Nye tester på mus viste at disse stoffene så ut til å øke risikoen for feil under celledeling, og førte til problemer med produksjonen av kjønnsceller både hos hunnmus og hannmus. Hos hannmusene så det til og med ut til at feilene fulgte med til de to neste generasjonene.

Dette er ikke bare en trussel mot menneskelig helse, men også mot muligheten for å gjøre god forskning, konkluderer Hunt og kollegaene.

For hvordan skal vi kunne finne effekten av BPA og andre stoffer, hvis vi uten å vite det sammenligner med kontrolldyr som også får i seg slike forbindelser?

- Bekrefter mistanke

Kjemiker Martin Schlabach ved Norsk institutt for luftforskning mener resultatene er urovekkende, men ikke overraskende.

- Funnet bekrefter det vi hele tida har hatt mistanke om, nemlig at de andre bisfenolene også kan være hormonhermere, sier han til forskning.no.

Når produsentene skal fjerne BPA fra produktene sine, bytter de oftest ikke til helt andre materialer, som glass eller metall, forteller Schlabach.

I stedet søker de etter stoffer med lignende egenskaper, som kan erstatte BPA. For eksempel andre bisfenoler. Det er forståelig, for eksempel fordi produksjonslinjene er tilpasset stoffer med disse egenskapene.

- Men når man bytter til stoffer med lignende kjemiske egenskaper, kan man jo forvente at mye av den biologiske effekten også er tilsvarende, sier Schlabach.

Lekkende vannflasker

Schlabach jobber selv med å analysere nivåene av bisfenoler og lignende stoffer i nærmiljøet vårt. Han foreller at matbeholdere og støv i huset er hovedkildene til disse forbindelsene.

Nylig publiserte Forbrukerrådet for eksempel en NILU-undersøkelse av drikkeflasker for barn. Det viste seg at flere av flaskene lekket BPA, ftalater og andre helseskadelige stoffer. En undersøkelse fra 2016 viste at vi får i oss mengder som potensielt kan påvirke kroppene våre.

I tillegg kommer det stadig nye stoffer i bruk. NILU-forskeren mener det er sannsynlig at vi kommer til å oppdage at flere av dem har negative effekter på helsa.

Voldsom utvikling

- Det er en voldsom utvikling med stadig nye stoffer, og drivkraften er å ta i bruk ny teknologi til å lage billigere eller bedre produkter, ikke å fremme helsa. Hensynene til helse og miljø kommer inn i slutten av prosessen, ikke i starten.

Det er ikke engang sikkert at produsenten vet helt nøyaktig hva som er i produktene. Materialene produseres gjerne i lavkostland med svakere kontrollmekanismer, og tester har vist at varedeklarasjonene ofte ikke stemmer med innholdet, forteller Schlabach.

Han mener forskere som ham selv blir liggende håpløst på etterskudd – både ett, to og tre steg bak utviklingen av produkter.

- Den nye studien er en indikasjon på at man bør se på regelverket og komme videre med tanke på å regulere nye stoffer ut fra egenskapene til gruppen de tilhører, ikke som helt nye stoffer. Alle bisfenolene burde for eksempel reguleres på samme måte.

Bruk glass, porselen og metall

Schlabach forteller at han selv velger å unngå matbeholdere og flasker som kan inneholde BPA eller andre bisfenoler, selv når de er merket som BPA-fri.

Som kjemiker er han godt rustet til å bedømme hvilke materialer som kan tenkes å lekke uheldige stoffer. Men det er ikke like lett for vanlige forbrukere.

For selv plastmaterialene som ikke inneholder bisfenoler, kan lekke andre potensielt helseskadelige stoffer, som PCB eller ftalater.

Schlabach foreslår glass, porselen og metall som gode alternativer, som vi kanskje burde ta mer inn i kjøkkenvarmen igjen.

- Plast har mange fordeler framfor glass og metall. Det er lett og holdbart og lite knuselig. Men kanskje har vi byttet ut mange ting med plast uten å tenke skikkelig over konsekvensene.

Referanse:

T. S. Horan, H. Pulcastro, C. Lawson, R. Gerona, S. Martin, M. C. Gieske, C. V. Sartain & P. A. Hunt, Replacement Bisphenols Adversely Affect Mouse Gametogenesis with Consequences for Subsequent Generations, Current Biology, september 2018. Sammendrag.