Mange mennesker reagerer på lukter, og bare tanken på et duftlys i stuen eller en «Wunderbaum» i bilen gir dem hodepine, astmatiske anfall eller irritasjoner i halsen og nesen.

Men nettopp «tanken» om luktene kan ifølge ny dansk forskning være årsaken til at mange blir syke av dem.

De vanligste luktstoffene i alt fra rengjøringsmidler til forbruksprodukter finnes nemlig i så små konsentrasjoner at det slett ikke er nok til å påvirke helsa til sunne og friske mennesker.

– Ekstremt mange mennesker klager over at de blir syke av ulike lukter. Derfor er det selvfølgelig interessant om de finnes i mengder som kan ha en giftig virkning på mennesker, forteller Peder Wolkoff, som er inneklimaforsker ved Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark.

– Forskningen vår viser at de fire mest brukte luktstoffene finnes i så små konsentrasjoner at de ikke kan gjøre folk syke, sier han.

Den nye studien er en oppsummering av kunnskap på området, og den ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environment International.

35 prosent av amerikanere sier nei til lukter

Forskjellige organisasjoner som arbeider på vegne av mennesker som er spesielt følsomme overfor lukt, forsøker å forby luktstoffer i det offentlige rom – for eksempel offentlige bygninger.

Den australske forskeren Anne Steinermann har vist at nesten 35 prosent av en gruppe amerikanere som ble spurt, fortalte at de fikk for eksempel astmaanfall, slimhinneirritasjon, hodepine og migrene på grunn av lukter.

– Det er ekstremt høye forekomster. Hvis vi tar svarene på alvor, er det veldig alvorlig, sier Peder Wolkoff.

Samlet kunnskap fra 180 vitenskapelige studier

For å undersøke mulige sammenhenger som kan forklare plagene, har Peder Wolkoff og Gunnar Damgaard Nielsen samlet inn data fra 180 tidligere publiserte studier omkring blant annet:

Målinger av mengden av de forskjellige luktstoffene i det offentlige rom

Grenseverdier der luktstoffene kan ha en toksikologisk effekt på dyr eller mennesker

Studier av luktstoffenes effekt på for eksempel øyne, nese og svelg

Luktstoffenes muligheter for å kombinere med andre stoffer i atmosfæren og danne andre mer skadelige stoffer

Samlet sett peker studiene imidlertid på at det ikke finnes nok av luktstoffene til at det kan ha en skadelig effekt.

Selv ikke de høyeste observerte konsentrasjonene kan ha en skadelig effekt på slimhinnene.

– Studien vår frikjenner disse stoffene. Det er likevel ikke overraskende for oss som har arbeidet med området i 35 år, sier Wolkoff.

Konsentrasjonene er likevel høye nok til at vi kan lukte dem.

Resultatet er ikke overraskende

Det er ikke overraskende at lukter ikke er allergifremkallende og ikke har noen toksikologisk effekt.

Det mener Jesper Elberling, som er overlege på Hud- og Allergiafdelingen på Herlev og Gentofte Hospitaler, og tidligere leder av Videncenter for Duft- og Kemikalieoverfølsomhed i Danmark.

– Det er usannsynlig at folk får allergi av luktstoffer i de dosene som de finnes i innemiljøer. Det er jeg helt enig i, sier han.

– Vår egen forskning med pasienter peker i samme retning. Luktstoffer har primært sensorisk effekt, sier Elberling, som ikke har deltatt i den nye studien.

Strider mot pasienters opplevelser

Jesper Elberling forklarer at noen mennesker antagelig har en høyere sansefølsomhet, noe som blant annet kan man se ved at de reagerer kraftigere på smerte.

Det kan også bidra til å forklare de kraftige reaksjonene på lukter.

– Resultatene i studien står i kontrast til det pasientene ofte beskriver – nemlig at lukter føles som giftstoffer. Dette er interessant og peker på at vi ikke forstår disse fenomenene godt nok. Det må være andre mekanismer enn de toksikologiske og allergiframkallende involvert, forklarer Elberling.

Granskogen gjør ikke folk syke

Peder Wolkoff nekter ikke for at folk blir syke – eller føler at de blir syke – av luktene. Spørsmålet er bare: hvorfor?

Forskeren mener det har å gjøre med psykologiske mekanismer.

• Det kan for eksempel dreie om seg at astmatikere tror at noen lukter kan forverre eller forårsake et astmaanfall.
• En annen mulighet er at folk forbinder en lukt med noe negativt.
• En tredje muligheter er at mange mennesker, ifølge Peder Wolkoff, mangler kunnskap om luktstoffer og derfor frykter dem.

For eksempel mener forskeren at det kan være en viss frykt for at luktene er syntetiske, selv om de faktisk er identiske med de naturlig stoffene.

– Når man lukter noe, og man ikke vet hva det er og kilden til det, kan man reagere på det, selv om det ikke er selve stoffene man reagerer på. Derfor er det også behov for mer informasjon omkring denne kjemien, om hva som er farlig og hva som er ufarlig. Mange av disse stoffene finner vi jo for eksempel i granskogen, i hagen, eller når vi skreller en mandarin, sier Wolkoff.

Forskeren forteller også at de bare har undersøkt de fire vanligste luktstoffene og derfor bare kan uttale seg om dem.

Det neste skrittet er derfor å se på andre stoffer.

Referanser:

P. Wolkoff og G.D. Nielsen: «Effects by inhalation of abundant fragrances in indoor air – An overview», Environment International (2017), doi: 10.1016/j.envint. 2017.01.013

A. Steinemann: «Fragranced consumer products: exposures and effects from emmisions», Air Quality, Atmosphere & Health (2016), doi: 10.1007/s11869-016-0442-z

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.