Hommmmmmmmmmmmmmmmmm …

Du slipper alle tanker.

Hommmmmmmm …

Du er bevisst, men du lar ikke sinnet og tankene være aktive.

Hommm …

Du er i et stadium med full bevissthet, men uten tanker. Tid, sted og rom forsvinner.

Men det skjer nå det en masse ting i hjernen som er annerledes enn når du er vanlig våken og oppmerksom. Det forteller Frederick Travis, som er professor ved Maharishi University of Management i USA. 

Travis forsker og underviser i Maharishi Vedic Science, som ifølge universitetets nettsider kombinerer studiet av hinduistiske skrifter og spiritualitet med vitenskap. 

De nettverkene av nerveceller i hjernen som er aktive når du lar tankene dine fått fritt spillerom, blir ytterligere aktivert under meditasjon, ifølge Travis.

En studie fra 2015 publisert i tidsskriftet Biological Psychiatry har vist at det er nettopp disse nettverkene som spiller inn når tankene kjører i ring hos personer med depresjon. Men under såkalt transcendental meditasjon skal de elektriske impulsene fra de to hjernehalvdeler komme mer i synk.

Med andre ord: Hjernen samarbeider med seg selv.

Ifølge Maiken Nedergaard, professor i neurovitenskap fra Københavns Universitet, er det et tegn på at hjernen fungerer bedre.

– Vi vet at det skjer hos folk som er ekstremt konsentrerte om det de gjør. Det er veldig interessant hvis meditasjonen også har samme virkning, sier hun.

Hun understreker at hun ikke har noen vitenskapelig kunnskap om meditasjon. Hun har heller ikke prøvd det selv, men er positiv til mulige effekter av meditasjon.

Hva viser forskningen?

Transcendental meditasjon stammer opprinnelig fra indisk hinduistisk tradisjon og er den meditasjonsformen som det er forsket mest på til nå.

Allerede i 1970 viste en studie publisert i Science at oksygenopptak og hjerterytme endrer seg hos folk når de mediterer.

Den studien la grunnlaget for en ikke bekreftet teori om at transcendental meditasjon gir adgang til en fjerde type bevissthet, som skiller seg fra søvn, våken tilstand og drøm.

Hjelper mot hjerte/kar-sykdommer

Senere har flere andre studier vist at transcendental meditasjon hjelper folk med hjerte/kar-sykdommer, hjerteproblemer og høyt kolesterol.

En forskningsgjennomgang publisert i det vitenskapelige tidsskrift Nature: Journal of Human Hypertention i 2015 viste at transcendental meditasjon har effekt mot høyt blodtrykk. Særlig eldre, kvinner og de med som har høyest blodtrykk hadde nytte av meditasjonen.

Johan Stender, som tar doktorgraden ved Københavns Universitet, forsker på bevissthet og måler bevisstheten hos pasienter i såkalt vegetativ tilstand. En slik pasient er våken uten å være ved bevissthet.

Stender kjenner også litt til transcendental meditasjon. Han er ganske skeptisk til den påståtte effekten av meditasjonen på fysiske sykdommer.

– Det er ikke noen overbevisende grunn til at det skulle fungere, og forskningen er generelt av nokså dårlig kvalitet, sier han.

Han henviser til en metaanalyse fra Cochrane-senteret av transcendental meditasjons effekt på hjerte/kar-sykdom.

– De er heller ikke overbevist, sier han.

Men Maiken Nedergaard påpeker at The American Heart Association i 2014 anbefalte transcendental meditasjon mot høyt blodtrykk.

– Når de anbefaler noe, så er det fordi det er vitenskapelig belegg for at det virker, sier hun.

Hjelper ADHD-barn og veteraner med PTSD

Transcendental meditasjon skal kunne ha effekt på flere typer av psykiske problemer og atferdsforstyrrelser.

En studie fra 2011 viste at barn og unge med ADHD som mediterte i tre måneder, fikk redusert sine ADHD-symptomer.

Studien hadde bare med 18 barn, og symptomene ble vurdert ut fra spørreskjemasvar fylt ut av foreldrene selv. En liten studie har større risiko for feilslutninger. Foreldrenes tro på eller håp om at meditasjonen virket, kan ha farget svarene.

I 2011 undersøkte en gruppe amerikanske forskere effekten av transcendental meditasjon på PTSD-symptomer hos soldater som hadde vært i krig i Irak. Meditasjonen reduserte symptomene i løpet av de tolv ukene studien varte.

Studien hadde imidlertid bare fem deltakere og ingen kontrollgruppe.

En studie fra 2013 og en fra 2014, begge publisert i Journal of Traumatic Stress og begge utført av Frederick Travis, viste en markant reduksjon i PTSD-symptomer hos flyktninger.

I meditasjonsgruppen falt flyktningenes PTSD-score så mye etter 90 dager med meditasjon at de stort sett var symptomfrie. Til sammenligning hadde kontrollgruppen fått det verre.

Kanskje en annen måte å kjede seg på

Ifølge Johan Stender er det sannsynlig at meditasjon har en virkning på psykiske sykdommer.

– Meditasjon og mindfulness brukes ofte som et ledd i behandling av psykiske lidelser med angst og tvangstanker - som PTSD og depresjon. Det handler igjen om styring av oppmerksomheten. Jeg vet ikke hvor sterk evidensen er, men det virker plausibelt at det skulle ha en positiv virkning, sier Stender.

Det er Albert Gjedde for så vidt enig i. Han er professor i neurobiologi og farmakologi på Københavns universitet.

– Jeg pleier å si at det å kjede seg er en fryktelig viktig ting. Det er det som oppstår de beste ideene og innsiktene. Man bør sette av tid til å kjede seg daglig. Kanskje er meditasjon bare en annen måte å kjede seg på, sier han.

Plikt til å forstå alternativ medisin

Albert Gjedde er skeptisk til det vitenskapelige belegget for at transcendental meditasjon skulle ha en spesiell virkning og skille seg fra andre meditasjonsformer – for eksempel mindfulness.

– Det er forsket litt hist og her, men ikke noe overbevisende som jeg kjenner til. Det er veldig vanskelig å snakke om meditasjon vitenskapelig i forhold til hjernen, for du kan jo ikke kontrollere om folk gjør det samme når de mediterer. Jeg forstår ikke hvorfor de så gjerne vil vitenskapen involvert. Det viktigste er vel at folk føler de får noe ut av det, sier han.

Maiken Nedergaard er imidlertid helt uenig.

– Som leger er vi nok utdannet til å være veldig skeptiske. Men hvis meditasjon har eksistert i mange tusen år, er det nok noe i det. Pasienter vet selv hva som er verdt å bruke tid på. Vi forskere har en plikt til å forsøke å forstå mekanismene bak alternativ medisin for å redusere alle de lidelsene som finnes i verden, sier hun.

Nedergaards forskning tyder på at aldringssykdommer som demens og alzheimers kan skyldes at hjernen blir dårligere til å kvitte seg med avfallsstoffene sine. Noe som primært skjer når vi sover.

Hun ser stort forskningspotensial i transcendental meditasjon.

– Det store for meg ville være å se på om det skjer noe av det samme med rensingen av hjernen når folk mediterer som når vi sover. Da kunne meditasjon kanskje ha en effekt på for eksempel demens og alzheimers, sier hun.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.