Brystkreft dreper 7-800 norske kvinner hvert eneste år. Derfor tilbys nå mammografiundersøkelse til alle kvinner mellom 50 og 69 år. Men å analysere alle bildene fra en slik masseundersøkelse krever tid og menneskelige ressurser, og før man vet ordet av det har stabler av røntgenbilder hopet seg opp hos radiologene.

- Her kan maskinene hjelpe til, mener Dr. Thor Ole Gulsrud fra Høgskolen i Stavanger. Han lager nemlig et datasystem som kan snuse opp bildenes tegn på begynnende kreft.

Mikrokorn

Når radiologene skal analysere mammogramene, fester de røntgenbildene på en lysskjerm, og studerer dem med luper, på leting etter blant annet mikroforkalkninger.

Slike forkalkninger kan nemlig være de aller første tegnene på kreftaktige forandringer i brystene, og kan sees som bitte små kalkkorn (1/10 mm til 1 mm)
i vevet. Dersom radiologene finner minst tre stykker i klynge blir de mistenksomme.

- Men det er slett ikke alltid lett å oppdage mikrokornene, og derfor må hvert røntgenbilde studeres nøye, forklarer Gulsrud.

Gedigen jobb

Generelt sett kan man si at det er få radiologer, og en hel masse bilder. Likevel må hvert eneste foto studeres av to radiologer, for å være på den sikre siden. Og selv da hender det at forkalkningene ikke blir oppdaget. I masseundersøkelser kan så mange som 10 - 30 prosent av tilfellene blir oversett.

Og selv når krefttegn oppdages, gjenstår det å avgjøre om de er godartede eller ondartede. Er man i tvil må man ta vevsprøver for å være sikker, men slike inngrep er kostbare, og gir ofte pasientene både arr og unødvendige bekymringer.

Til tross for arbeidsmengden er det utvilsomt best om man kan avgjøre saken ut fra bildene. Og snart kan altså såre øyne få hjelp, i det Gulsrud utvikler et dataverktøy med damebryst som spesialitet.

Norsk dataprogram

Til nå har det eksistert ytterst få godkjente leteprogrammer på verdensmarkedet, og mye tyder på at yteevnen ikke har vært avskrekkende
god. Det var kanskje dette som inspirerte datamannen fra Stavanger.

Programmet hans kjenner igjen mikroforkalkningene på røntgenbilder, og det har allerede prøvd kreftene sine på en rekke bilder fra en database. Resultatene er gode: 100 prosent av forkalkningene ble funnet.

I tre av fire tilfeller klarte programmet også å avgjøre om forandringene var godartede eller ondartede, men denne delen av systemet må nok forbedres hvis den skal tas i bruk.

Snart klart

I aller nærmeste fremtid skal nøyaktigheten virkelig testes ut, med røntgenbilder fra sykehuset i Stavanger. Disse fotografiene er allerede undersøkt av radiologene ved sykehuset, og har dermed en ordentlig fasit.

- Hvis testene går bra kan den første versjonen av programmet gi radiologene en hjelpende hånd om ett eller to år, mener Gulsrud, som stadig jobber med å forbedre systemet.

Målet er å lage et verktøy som finner rubbel og rake av svulster og mikroforkalkninger, og som i tillegg kan avgjøre om de er ondartede. Det finnes imidlertid enkelte hindringer på veien.

Lureresultat

- Falske alarmer er ett av problemene, sier Gulsrud til forskning.no. Av og til slår filtreringsteknikkene ut på vanlig vev, og det er viktig å finne ut hvordan dette ser ut for radiologene. Er det lett å oppdage at det dreier seg om en feil?

For øyeblikket finner systemet i gjennomsnitt 0,8 falske forkalkninger per bilde, men de fleste av feilene skyldes små ujevnheter som dannes når man skanner vanlige røntgenbilder for å legge dem inn i datasystemet. Slike utslag forsvinner når man går over til digitale mammografer.

Skeptiske til maskinene

- En del leger er nok ganske skeptiske, og mener at maskinene aldri kan erstatte menneskelig ekspertise, sier Gulsrud, men det er heller ikke meningen at søkeprogrammet skal ta over radiologenes jobb. Maskinene kan snarere bli en god støtte, og kanskje frigjøre den ene av de to radiologene som nå må analysere hvert bilde.

Mange ønsker også den nye teknologien velkommen. Personalet på sykehuset i Stavanger er svært positive til programmet, og hjelper gjerne til med å teste det ut. Håpet er at et ferdig produkt skal være på markedet i løpet av et par år.

Patent eller publisering?

For det er et salgbart produkt Gulsrud har i tankene, til tross for at han mener det ikke er noen kultur for å drive butikk her i Norge.

- Mange mener det er best å publisere resultatene sine i vitenskapelige magasiner, sier han, men da blir teknologien allemannseie, og det blir vanskelig å drive forretning.

Tar man derimot patent på arbeidet sitt, får man ikke den samme anerkjennelsen i de vitenskapelige miljøene. Det er slett ikke noe enkelt valg, men Gulsruds heller nok mest mot patent.

Søker investorer

- Investorer har nemlig en forkjærlighet for patenter, gliser han, men legger til at man må velge tidspunktet med omhu. I det man sender inn patentsøknad, blir nemlig teknologien tilgjengelig, og da er det fare for at andre utvikler litt andre versjoner av samme ide.

Men prosessen for å få mammografiprogrammet ut på markedet er allerede i gang. Gulsrud har allerede fått FORNY-midler fra Forskningsrådet, og støtte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) til pilotprosjektet på Stavanger sykehus, og håper nå at aktører i næringslivet skal fatte interesse for et prosjekt hvor maskinene kan lette vår hverdag.

Dr. Thor Ole Gulsrud
Høgskolen i Stavanger