De fleste av oss har nok lekt litt med tanken på hvor moro det ville ha vært å kunne flytte ting ved hjelp av tankekraft. Men våre tankespill er nok ingenting imot hvor sterkt dette ønsket kan bli hos mennesker som har mistet evnen til å bruke musklene.

Og nå ser det altså ut til å være reelt håp i vente. En lam mann som har fått en bunt med elektroder operert inn i hjernen, kan bruke tankene til å bevege både robotarmer og markøren på en dataskjerm.

Det er mye som står igjen før utstyret kan bli til hjelp for flere hoder som har mistet forbindelsen med kroppen, skriver forskerne. Likevel mener de at det er god grunn til å utvikle teknikken videre mot kommersiell bruk.

Tidligere tenkehetter

Det er slett ikke første gangen forskerne har forsøkt å finne metoder som kan gi et friskt hode styringa over stedfortredere for en ødelagt kropp.

Tidligere har vitenskapefolk klart å konstruere hetter som kan måle den elektriske aktiviteten i hjernen. De har til og med greid å bruke tenkehetta til å styre rullestolmodeller.

Problemet er bare at hjernen lager enormt mange signaler. Dermed blir det også vanskelig å skille kommandoene til stolen fra annen moro som foregår under topplokket.

Monterer man derimot sensorene på innsida av kraniet, er sjansene større for skikkelig kontroll.

Intakt kommandosentral

Det mener i hvert fall John Donoghue og de andre forskerne som nylig opererte en 16 kvadratmillimeter stor plate med 96 små elektroder inn i hjernen på den lamme mannen.

Plata ble montert med elektrodene ned, i en del av hjernen som vanligvis styrer armbevegelser.

Slik skulle brikken i teorien kunne registrere de ørsmå elektriske signalene i mange av hjernecellene som vanligvis ville styre armene til mannen. Men fantes det noen signaler der etter at armene hadde sluttet å reagere?

Til forskerens store lettelse så det ut til at kommandosentralen var helt intakt, til tross for at det var over tre år siden pasienten var blitt lammet etter en ryggskade.

Et stykke fram

Det viste seg at utstyret raskt lot seg kalibrere, og mannen var nærmest umiddelbart i gang med e-postlesing (se video) og enkle dataspill. Han kunne også styre flere typer robotarmer (se video). (Begge videoene tilhører Cyberkinetics.)

Nå håper forskerne at teknikken kan brukes til å kontrollere alt fra datamaskiner til rullestoler.

Men det står nok igjen mye arbeid før en slik løsning eventuelt kan bli tilgjengelig for pasienter flest, mener forskerne, som enda ikke vet hvor lang levetid elektrodene har inne i kroppen.

Dessuten bør nok noe gjøres med den tykke bunten av ledninger som stikker ut av mannens skalle?

Referanse:

Leigh R. Hochberg et al., Neuronal ensemble control of prosthetic devices by a human with tetraplegia, Nature, vol. 442, 13. juli 2006, s. 165-171.

G. Santhanam, S. I. Ryu1, B. M. Yu1, A. Afshar & K. V. Shenoy, A high-performance brain-computer interface, Nature, vol. 442, 13. juli 2006, s.196-198.