Har du hørt historier om friske leger og sykepleiere som tar daglige doser med aspirin eller dispril for å unngå hjertetrøbbel senere i livet?

Det kan de fortsette å gjøre med halvgod samvittighet, siden hovedvekten av forskningen på feltet tyder på at langvarig bruk av virkestoffet i aspirin minker risikoen for hjerte- og karsykdommer og kreft.

Men en ny studie viser at den ikke ga lavere risiko for slag, i alle fall ikke hos pasienter med hjerteflimmer som hadde gjennomgått en operasjon. De fikk i stedet bare større risiko for blødninger.

Fikk ikke lavere risiko for slag

Forskerne så på hvordan det gikk med 4124 pasienter som hadde en irregulær hjerterytme, eller hjerteflimmer, som hadde fått en behandling for å redusere risikoen for infarkt og hjerneslag. Under behandlingen, som kalles en ablasjonsbehandling, fører legene et lite kateter gjennom en blodåre i lysken opp til hjertet til pasienten, for å få slutt på rytmeforstyrrelsen.

Disse pasientene fikk så aspirin for å senke risikoen for slag enda mer.

– Tradisjonelt sett har pasienter med hjerteflimmer blitt behandlet med aspirin, uten at det finnes forskningsdata som støtter opp under behandlingen, sier Jared Bunch, lege og forsker ved Intermountain Medical Center, i en pressemelding.

Bunch og hans legekolleger har gjennomført studien som er publisert i tidsskriftet The American Journal of Cardiology.

– Dessverre viser det seg at aspirin ikke gir signifikant lavere risiko for slag blant pasienter med hjerteflimmer. Siden slag er det mest fryktede komplikasjonen for disse pasientene, er det viktig at vi fortsetter å se på alle mulige behandlingsmetoder for å finne den som er tryggest og mest effektiv etter en ablasjonsbehandling, sier Bunch.

Risikoen for slag holdt seg omtrent lik, men faren for at pasientene fikk blødninger i tarmen eller i urinveien økte.

Kan forebygge kreft, men øker risiko for blødninger

Helt siden 1980-tallet har forskere og helsepersonell sett at hint til at langvarig aspirinbruk fører til mindre risiko for enkelte krefttyper. I 2013 skrev Kunnskapssenteret for helsetjenesten en kunnskapsoppsummering, som viste at virkestoffet i aspirin reduserte både forekomsten og dødeligheten av kreft. I oppsummeringen er de tydelige på å advare mot den økte faren for blødninger, som kommer ved langtidsforbruk av aspirin.

Men heller ikke da hadde de noen klar formening om hvordan det hadde seg at helt vanlig smertestillende kunne redusere risikoen for kreftsykdommer.

Måten aspirin forebygger kreft på har lenge vært et mysterium, men I 2014 skrev forskning.no om en sveitsisk studie, som mente å ha løsningen. Ved å innta virkestoffet i aspirin regelmessig, mente forskerne at vi kan bremse aldringsprosessen i vårt eget genetiske materiale. Det gjorde at de som tok aspirin over lang tid, ikke ble like utsatt for kreftsykdommer.

Også de sveitsiske forskerne advarte mot at det var større risiko for å få blødning hvis du valgte å bruke aspirin over en lengre periode.

Referanse:  Thomas Jared Bunch m.fl. The Population-Based Long-Term Impact of Anticoagulant and Antiplatelet Therapies in Low-Risk Patients With Atrial Fibrillation. American Journal of Cardiology, 2017. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.amjcard.2017.03.256